– En form for posttraumatisk stresslidelse er vanlige ettervirkninger av voldtekt og voldtektsforsøk. Mennesker som har vært utsatt for dette blir gjerne deprimerte, de får plagsomme minner, de utvikler en unngåelsesatferd, sier spesialpsykolog Rune Stuvland. Foto: Lennart Isaksson / DN / NTB scanpix Foto: Lennart Isaksson

Spesialpsykolog: – Voldtekt kan gi PTSD

Kvinner som er blitt utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk kan få psykiske traumer som medfører posttraumatisk stresslidelse. Det fastslår psykologen Rune Stuvland, som er spesialist på behandling av stress og traumer.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 20.12.2017 13.52.34

Spesialpsykologen kjenner selv bistandsarbeid og bistandens arbeidsmiljøer godt etter om lag ti års arbeid for FNs barnefond Unicef, og har også behandlet bistandsarbeidere som har vært oppe i ulike ekstreme situasjoner. Han er til daglig leder ved Senter for Stress og Traumepsykologi i Oslo.

Ofre for voldtekt og voldtektsforsøk er blant de mennesker han har tatt imot til behandling gjennom en mangeårig yrkeskarriere, både i Norge og utenlands.

–  Mennesker som opplever voldtekter eller voldtektsforsøk vil normalt få sterke reaksjoner. Det er jo slik at voldtekt utøves gjennom en eller annen form for trussel. Hva slags trusler det er snakk om vil også påvirke hvordan dette rammer mennesker i etterkant av hendelsen, sier Stuvland.

 

Følelse av livsfare

Han viser til at truslene, slik som i noen arbeidsmiljøer, kan være subtile, i form av trusler om å miste karrieremuligheter. I helt andre situasjoner kan det være regelrett fysisk vold, og for offeret, en redsel for å miste livet.

Voldtektsofrenes traumer kan minne om de som rammer soldater i krigsområder, som har vært gjennom langvarig stress i form av deltakelse i kamphandlinger, en såkalt posttraumatisk stresslidelse, PTSD.

– En form for posttraumatisk stresslidelse er vanlige ettervirkninger av voldtekt og voldtektsforsøk. Mennesker som har vært utsatt for dette blir gjerne deprimerte, de får plagsomme minner, de utvikler en unngåelsesatferd, sier Stuvland.

 

Unngår steder og folk

«Unngåelsesatferd» kan arte seg i form av at man begynner å unngå steder, mennesker, grupper, organisasjoner eller annet som man forbinder med den traumatiske opplevelsen.

– Opplevelser av voldtekt vil også ofte gjøre noe med menneskers seksualitet. Det som skulle vært forbundet med lyst og glede kan i stedet bli koplet til smerte, ulyst og frykt, sier han.   

Voldtektsofre får også ofte irrasjonell skam- og skyldfølelse, forklarer den erfarne spesialpsykologen. Dette kan også spille inn når de som er rammet av seksuelle overgrep og trakassering ofte ikke melder fra om hendelsen.

Han beskriver psykologens oppgave som å medvirke til å dempe de psykiske effektene.

 

Svekkes over tid

– Som oftest vil symptomene på traumer og stress svekkes over tid, litt avhengig av hvilken støtte man får fra andre. For noen vil det være tilstrekkelig med støtte fra mennesker i gode og nære relasjoner. For mange andre vil det gi utbytte å få profesjonell behandling, fastslår han.

Stuvland viser til at enkelte aspekter ved bistandsbransjen kan gi økt risiko for seksuelle overgrep, og peker blant annet på arbeidsmiljøer med skjeve maktstrukturer kombinert med hyppig bruk av korttids- og konsulentkorntrakter. Tilsvarende vil også mennesker som opplever seksuell trakassering og overgrep være mindre tilbøyelige til å melde fra til arbeidsgiver under slike forhold, mener han.

Les også:

 

Publisert: 20.12.2017 13.52.34 Sist oppdatert: 20.12.2017 13.52.34