Regnskogfondet og en rekke partnerorganisasjoner kjemper en innbitt kamp for å stoppe oljeutvinning i Amazonas. Kampen foregår i flere land. Bildet er et oljeanlegg i Ecuador, men denne våren førte protestene i Peru til at et oljeselskap trakk seg ut av et område like stort som Rogaland. Foto: NTB scanpix

Regnskog i Peru reddet fra oljeutvinning

Regnskogfondet deltar i kampen for å beskytte urfolk i Amazonas. En bit av Perus regnskog er nå reddet fra oljeutvinning.

Av Jorid Lothe Sist oppdatert: 19.05.2017 05:17:10

I mars kom meldingen om at det kanadiske oljeselskapet Pacific Exploration and Production trekker seg fra blokk 135 i Amazonas. Et stykke tropisk regnskog på en million hektar, større enn Rogaland fylke, er reddet fra avskoging og oljeutvinning. Og menneskene i denne delen av villmarka får leve i fred på sitt tradisjonelle vis. Enn så lenge, det er uavklart om myndighetene vil legge konsesjonen ut på markedet igjen. I løpet av det siste tiåret har Regnskogfondet og partnere vært med på å stoppe utbygging av fire oljeblokker i peruiansk Amazonas, totalt 41 653 km2, et område på størrelse med Danmark.

Amazonas, verdens største regnskog og menneskene som lever der, er truet fra mange kanter. Regnskogen brennes og hugges ned til fordel for beitemark, soyaplantasjer, jordbruk, gruvedrift, veier og tømmerdrift. Elvene forurenses av oljeproduksjon, sprøytemidler og ulovlig gullgraving. En av de største truslene for regnskogen i Peru er store uutnyttede oljereserver.

– For urbefolkningen og spesielt de som lever ukontaktet i skogen er det svært skadelig å møte storsamfunnet. Gjennom historien har et utall folkegrupper i Amazonas dødd ut som følge av epidemier alene. Og det kan skje på skremmende kort tid. Erfaringene fra de siste 30 årene viser at det er vanlig at over halvparten av befolkningen til en isolerte urfolksgruppe som blir kontaktet dør som følge av epidemier, og det kan skje på kun et par måneder.

Oljeutvinning medfører at tusenvis av kilometer med vei og hundrevis av helikopterlandeplasser blir bygd i regnskogen. Villmarka blir rett og slett åpnet opp, det kommer tømmerhuggere og folk som vil drive jordbruk.

Støtter partnere

– På kort sikt behøver ikke tømmerhogst føre til avskoging, men det fører til en alvorlig ødeleggelse av skogen og reduserer kraftig dens økologiske kvaliteter. Ofte fører tømmerhogst til avskoging på sikt. Satellittbilder viser at rundt 80 prosent av avskogingen i brasiliansk Amazonas skjer innen 30 kilometer fra asfalterte veier. Vi støtter fullt ut våre partnerorganisasjoner i Peru sin kamp for å stoppe oljeutvinning i Amazonas, sier seniorrådgiver for Amazonas, Anders Krogh i Regnskogfondet.

Det er urfolkenes organisasjoner i Peru, AIDESEP, ORAU og ORPIO som sammen Beatriz Huertas, Regnskogsfondet og britiske Survival International har frontet kampen for berge regnskogen i blokk 135.

På et møte på tampen av 2016 der ulike stammesamfunn deltok uttalte en representant fra Matses-stammen at han ikke ønsket at hans barn skal bli ødelagt av krig og olje. Matsesfolket levde islolert fra resten av verden fram til 1969. I 2013 ble Matses-stammen anerkjent som urfolk av myndighetene i landet. Peru har ratifisert ILO –konvensjon 169, den internasjonale loven som beskytter urfolk og deres land.

Kampen for regnskogen

– Da vi begynte arbeidet i 2004 sto det dårlig til med rettighetene til og kunnskapen om urfolk i Peru. Etter hvert har mye bedret seg. I 2006 kom et nasjonalt lovverk på plass, og senere sivile kontrollsystem for å verne skogen, forteller Krogh. Likevel er det en tøff kamp for å bevare regnskogen.

– Oljeselskap prøver å kjøpe ledere i lokalsamfunn, og å splitte folkegrupper og å ødelegge motstanden mot utnyttelse av skogen. Innsatsen organisasjonene for urfolk gjør for å beskytte rettighetene til befolkningen er helt avgjørende.

Krogh mener likevel at det er lettere å forholde seg til mange av oljeselskapene enn Peru som stat. Oljeselskap driver kommersielt, og de fleste, men ikke alle, vil ikke bli assosiert med brudd på menneskerettigheter og ødelagt natur. Det er dårlig PR.

– Prosentandelen av regnskogen som er delt opp i oljeblokker for utvinning varierer. Mange år har det vært oppe i 80 prosent, mens det i 2016-217 er redusert til 25-30 prosent. Tallet kan stige igjen. Det eneste som formelt kan stoppe utvinning er at et område er nasjonalpark. At det er urfolksterritorium hindrer ikke staten i å åpne opp for oljeutvinning. Det har skjedd at et oljeselskap gir seg med utbyggingsprosjekt i et område, og så går blokken tilbake til staten, som så selger rettighetene til et annet selskap, forteller Krog.

I Amazonas bor det fortsatt urfolk som lever isolert fra storsamfunnet, og mange av de ukontaktede lever i grensetraktene mellom Peru og Brasil. Det er stor usikkerhet blant forskere om antallet, men man tror det er mange. I sørøstre Peru lever det som etter all sannsynlighet er verdens største nålevende urfolk, trolig mellom 1000 og 2000 mennesker. Mashco-Piroene lever i grupper på 20-40 personer. Urfolk har sine egne språk og kulturer, og lever av jakt, fiske og samling. Noen driver enkelt jordbruk, noen er nomader, og funn tyder på at de har levd av naturen i tusener av år. Områdene med urørt villmark krymper hver dag.

Stort artsmangfold

Den britiske organisasjonen Survival International arbeider for å beskytte urfolks rettigheter og levemiljø. Organisasjonen har i en årrekke ledet en kampanje for å stoppe oljeselskapenes aktiviteter i Perus jungel. I 2007 ble Pacific Stratus Energy tildelt konsesjon av peruanske myndigheter til å drive oljeleting i blokk 135. De solgte til Pacific Exploration and Production i 2016. Oljeselskapet hadde da gått inn i regnskogen og startet kartlegging og undersøkelser. Denne delen av Amazonas har et enormt artsmangfold og flere ukontaktede stammer enn noen andre steder i verden. Her finnes blant annet 43 ulike arter av store pattedyr, 55 typer flaggermus, og ikke mindre enn 485 ulike fuglearter. Deler av jungelen ligger ganske høyt, fra 200 til 600 meter over havet, noe som gjør floraen og faunaen unik.

Massive protester

I 2015 opprettet Peru nasjonalparken Sierra de Divisor, og blokk 135 ligger delvis inne i verneområdet. Tusener av aksjonister protesterte ovenfor oljeselskapets ledelse og styresmaktene i Peru, og saken har blitt stevnet for retten. Sosiale medier er også tatt i bruk for å stoppe oljeletingen i Amazonas. Presset virket, ødelagt natur og fordrevne mennesker er dårlig for omdømmet. Blokka ligger også i det som er planlagt å bli Yavarí-Tapiche urfolkreservat. Peru sin nasjonale organisasjon for indianere og urfolk, AIDESEP har arbeidet i mer enn 14 år for å få opprettet reservatet.

Også andre oljeselskap har nylig trukket seg fra leteprosjekt i Peru, i slutten av mars i år meldte amerikanske Hunt Oil at det trekker seg ut av blokk 76 som ligger lenger sør i Amazonas. Selskapet pekte på høye kostnader og mislykkede boringer. Blokk 116 i regnskogen nordvest mot grensen til Ecuador er et annet oljeutvinningsprosjekt som nylig har blitt stoppet. 

Regnskogen i Amazonas ødelegges av hogst, plantasjeutbygging og oljeutvinning. Matsese-urfolket i Peru og mange ukontaktede grupper av urfolk opplever at deres livsgrunnlag i regnskogen blir ødelagt. Foto: Anders Krogh, Regnskogfondet
Copyright Visionkick 2008
Seniorrådgiver for Amazonas i Regnskogsfondet, Anders Krogh. Foto: visionkick.com

Urfolk i regnskogen

  • Amazonas dekker ni land i Sør-Amerika.
  • 25 prosent av dette arealet har status som urfolkterritorium.
  • Det bor rundt 260 millioner mennesker i verdens tropiske regnskoger.
  • 60 millioner av disse er urfolk.
  • Noen tusen mennesker lever fortsatt isolert og ukontaktet av storsamfunnet.
  • Flest ukontaktede grupper holder til i den delen av Amazonas som ligger i de urørte grensetraktene mellom Brasil og Peru.
  • Urfolks særlige rettigheter er anerkjent gjennom FNs urfolkserklæring (UNDRIP) fra 2007 og ILO-konvensjon 169. I Amazonas-landene er urfolks rettigheter i stor grad anerkjent i lovverket, men i varierende grad i praksis.

Oljeblokker og oljeselskap Regnskogfondet Norge og partnere har klart å stoppe i peruansk Amazonas

Blokk 113, 12 313 km2

Tildelt SAPET i 2005.

Selskapet trakk seg i 2007.

Overlappet mesteparten av reservat og buffersone for isolerte urfolk i Madre de Dios.

Blokken ble fjernet fra konsesjonskartet i 2009 og har ikke blitt lagt ut igjen siden.

Regnskogsfondets partnere: FENAMAD og AIDESEP i Peru.

 

Blokk 110, 14 831 km2

Tildelt Petrobras i 2005.

Overlappet mesteparten av murunahua-reservatet for isolerte urfolk i Ucayali og et dobbelt så stort areal i buffersonen. Selskapet trakk seg ut i 2010.

Blokken ble fjernet fra konsesjonskartet samme år og har ikke blitt lagt ut igjen siden.

Regnskogsfondets partnere: ACONADYISH, ORAU og AIDESEP i Peru, samt CPI og CTI i Brasil.

 

Blokk 137, 4 489 km2

Tildelt Pacific Stratus Energy i 2007.

Overlappet Matses-indianernes territorium og tilgrensende naturreservat, og en mindre del av Yavari-Tapiche reservatforslag for isolerte urfolk. Selskapet trakk seg i november 2016.

Blokken ble fjernet fra konsesjonskartet i 2016, usikkert om det vil bli lagt ut igjen

Regnskogsfondets  partnere: Matses, AIDESEP og ORPIO i peru, og CTI i Brasil.

 

Blokk 135, 10 020 km2

Tildelt Pacific stratus Energy i 2007.

Solgt til Pacific Exploration and Production i 2016.

Overlapper mesteparten av reservatforslag for isolerte indianere Yavari-Tapiche og buffersone. Selskapet trakk seg helt ut av blokken i mars 2017. Blokken ble fjernet fra konsesjonskartet i mars 2017. Det er usikkert om den vil bli lagt ut igjen.

Regnskogsfondets  partnere: ORPIO, ORAU, AIDESEP, og Beatriz Huertas i Peru.

 

Publisert: 15.05.2017 08:20:03 Sist oppdatert: 19.05.2017 05:17:10

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.