Ernæring bør prioriteres høyere i norsk bistand, mener Redd Barna. I Sikasso-regionen i Mali er ett av tre barn er underernærte. Jenta på bildet har akkurat fått en porsjon næringsrik grøt fra en lokal kvinnegruppe som jobber med ernæring. Foto: Nina Bull Jørgensen

Redd Barna: - Ernæring må prioriteres høyere

For fire år siden påsto Redd Barna at ernæringsfeltet var ”sulteforet” i norsk, global helsesatsing. Organisasjonen er fortsatt ikke fornøyd.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 06.06.2017 06:01:38

”Regjeringen viser en forståelse og bevissthet om betydningen av ernæring, spesielt for barns utvikling og utdanning. Imidlertid er ernæring åpenbart ikke et prioritert område”.

Slik lyder konklusjonen i studien ”Nutrition – still nobody’s business?” – utført av forskere fra FAFO og HiOA på oppdrag for Redd Barna.  Forskerne har analysert relevante politiske dokumenter, stortingsmeldinger og taler fra de siste fem årene. Den ferske stortingsmeldingen Felles ansvar for felles framtid, som presenterer hovedprioriteringene i den nåværende regjeringens utviklingspolitikk, nevner knapt ernæring, påpeker de.

”Meldingen angir ingen eksplisitte forpliktelser med henblikk på ernæring, til tross for at ernæringsrelevante sektorer som utdanning, helse og humanitær bistand er blant de fem prioriterte områdene innenfor gjeldende norsk utviklingspolitikk,” heter det i rapporten.

Underernæring hindrer vekst

Generalsekretær Tove Wang i Redd Barna forklarer at 1 av 4 barn under fem år er såkalt stunted.

– På grunn av at de har fått for lite næringsrik mat har de ikke nådd sin normale høyde. I tillegg til økt risiko for kroniske sykdommer fratar vi millioner av barn muligheten til å utvikle evnene sine ved at hjernen sulter. Deler av hjernen visner, og skaden på hjernen er permanent, sier ToveWang.

I perioden 2011 til 2016 har 0,04 prosent av norsk bistand blitt brukt på ernæringsspesifikk bistand, og 3 prosent har blitt brukt på ernæringssensitiv bistand. Redd Barna mener dette er for lite og at ernæring har ”falt mellom alle stoler”.

– Underernæring er ikke bare en utfordring for det barnet og den familien det gjelder. Stunting påvirker også den økonomiske veksten i et land. Det er anslått at den økonomiske veksten kan øke med 240 milliarder dollar, og BNP stige med mellom 4 til 11 prosent i Afrika og Asia om man klarer å bekjempe problemet, sier generalsekretæren.

Fragmentert innsats

Globalt har interessen for ernæring økt. 2016-2026 er utpekt som FNs ernæringstiår, og ernæring blir sett på som vesentlig for flere av bærekraftsmålene og 2030-agendaen. Dette har langsomt begynt å påvirke den norske diskursen om utviklingssamarbeid, men har ennå ikke blitt omsatt i "en eksplisitt prioritering av ernæring på den norske regjeringens utviklingsagenda", påpeker rapportens forfattere.

"Norge mangler et overordnet policyrammeverk for ernæring, og innsatsen er fortsatt fragmentert," skriver de.

– Det er så utrolig urettferdig at hvert fjerde barn i verden blir forhåndsprogrammert til å tape. Lenge før de begynner på skolen har de sakket akterut og mistet mye av sitt potensiale til utvikling. Argumentene for å gjøre ernæring til en sentral del både i nasjonale planer og i land som Norge sin utviklingspolitikk er slående, sier Tove Wang.

Foreslår handlingsplan for ernæring

Under er et seminar i regi av Redd Barna etterlyste også Kristelig Folkepartis Sturla Henriksbø et overordnet politisk rammeverk på ernærings-feltet.  Han foreslo at regjeringen skulle lage en handlingsplan for å stake ut en politisk kurs for ernæring.

– Det er viktig også å ha en tverrsektoriell tilnærming, se på hvordan eksisterende bistand kan gjøres ernæringssensitiv, sa Henriksbø.

Statssekretær i Utenriksdepartementet Tone Skogen ville ikke love en slik handlingsplan, men hun vedgikk at regjeringen ”ikke har kommet helt i mål” med hvordan de skal jobbe med FNs ernæringstiår. Skogen trakk fram arbeidet med Fisk for utvikling for å vise at "ernæring er et felt som regjeringen arbeider med".

Ernæring

  • 90 prosent av hjernen utvikles før et barn fyller fem år. Barn som får for lite – eller feil – mat de første leveårene, blir ofte merket for livet. I verden i dag finnes det 159 millioner av dem.
  • Underernæring er en medvirkende årsak til rundt 50 prosent av global barnedødelighet, og er blitt beregnet til å forårsake et tap på opptil 16 prosent av brutto nasjonalprodukt i enkelte afrikanske land.
  • Andelen underernærte forventes å øke i noen områder, som følge av klimaendringer som gir ustabile værforhold, dårlige avlinger og matusikkerhet.
    Kilder: Redd Barna, FAFO, HiOA 

SC - Redd Barna AppleMark
 portraits - portretter,, employees - ansatte,

Dette mener Redd Barna bør gjøres

Stake ut en kurs: Norge må utarbeide et overordnet policyrammeverk for ernæring for å sikre at innsatsen ikke er fragmentert, og definere hvilken rolle Norge skal spille i ernæringsspørsmålet internasjonalt.

Integrere: For å nå de mest sårbare og marginaliserte barna må tjenester og innsats integreres. Riktig ernæring er helt grunnleggende for å få god framgang innenfor helse, utdanning og til og med økonomisk vekst.

Koordinere: Ansvaret for ernæring må plasseres tydelig i Utenriksdepartementet og Norad. Noen bør ha et overordnet ansvar for det Norge gjør knyttet til ernæring, og som vil følge opp og koordinere innsatsen.

Bruk pådriverrollen: Norge bør bruke sin pådriverrolle internasjonalt til å snakke opp betydningen av ernæring. Norge bør også være en pådriver i arbeidet med å utvikle en egen markør for ernæringssensitiv bistand i OECD-DAC.

Øk bidraget: I perioden 2011 til 2016 har 0,04 prosent av norsk bistand blitt brukt på ernæringsspesifikk bistand, og 3 prosent har blitt brukt på ernæringssensitiv bistand. Dette bør økes.

Publisert: 06.06.2017 06:01:37 Sist oppdatert: 06.06.2017 06:01:38

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.