Copyright © Norad, tlf. 22242040
Størrelsen på Norges bistandssatsinger må også avspeiles i forskningsinnsats, fastslår den nye UD- og Norad-strategien. Jenters utdanning er et felt som har fått mye norsk bistand de siste årene. Foto: Ken Opprann

Skal forskning bli viktigere for politiske valg?

En ny strategi for forskning på utenriks- og utviklingsområdet er lansert av Utenriksdepartementet og Norad. Et av målene er at forskning skal bli viktigere for politiske beslutninger.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 22.09.2017 10:48:13

Fagdirektør for forskning i Utenriksdepartementet Svein Bæra har ledet arbeidet med den nye strategien.

– Vi har hatt en strategi tidligere også, på et veldig overordnet nivå. Nå presenterer vi en mer samlet strategi, med sikte på en mer systematisk og målrettet innsats, sier Bæra.

Strategien har som mål å få mest mulig god og nyttig forskning for pengene. Den skal være til hjelp for departementet, Norad og utestasjonene, og presenterer målsettinger, prinsipper, sektoransvar, aktører og virkemidler. Bæra viser til at de statlige aktørene har et selvstendig ansvar for å sørge for at det blir iverksatt og finansiert forskning som er viktig for norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

 

Fire utenrikssatsinger

Fire satsingsområder skal prioriteres, ifølge den nye strategien.

De fire er:

  • Sikkerhetspolitikk, nordområdene og Russland
  • Asia
  • Europa
  • Utvikling og bistand

Det er et mål at forskningsbasert kunnskap legger grunnlag for politikkutforming og beslutninger, ifølge strategien. I tillegg ønsker man å bidra til «langsiktig bygging av sterke norske forskningsmiljøer på våre sektorområder» og forskingsinnsatsen skal bidra til den globale kunnskapsproduksjonen.

– Norges Forskningsråd vil fortsatt være en viktig partner på større oppdrag, som sikrer høy kvalitet og relevans på oppdragene. På mindre og mer kortsiktige oppdrag skal det fortsatt være rom for fleksibilitet, der aktørene innen utenriks- og utviklingsforvaltningen inngår egne avtaler selv, sier Bæra.

 

Mest forskning på utvikling

Det er velkjent at de største forskningsmidlene på utenriksområdet finnes innen bistands- og utviklingsfeltet (det såkalte 03-området på UDs budsjett). Avisen Morgenbladet stilte tidligere i år kritiske spørsmål ved prioriteringen, som i liten grad vektlegger de områdene der Norge har størst egeninteresser, eksempelvis Europa- eller Nordområdeforskning.

– Blir det nå endringer i den økonomisk prioriteringen av utvikling kontra andre utenriksformål?

– Det er et spørsmål vi ikke tar stilling til. Om prioriteringen fortsatt skal være slik som i dag, blir opp til regjeringen og Stortinget å ta stilling til gjennom de årlige utenriksbudsjettene, sier Bæra.

 

Vedtak uten basis i forskning?

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) publiserte tidligere i år en rapport som oppsummerer effekter av utviklingsforskningen i perioden fra 1994-2013. Forskerne konkluderte blant at resultatene fra forskningen i liten grad brukes av politiske beslutningstakere. Utviklingsforskeren Øyvind Eggen har kommet med lignende kritikk av manglende faglig basis for Norges utviklingspolitiske prioriteringer.

Her er noen av hovedfunnene i NIFU-rapporten:

  • En håndfull miljøer står for mer enn to tredeler av all rapportert utviklingsforskning i Norge.
  • Forskningsrådets finansiering av utviklingsforskning har bygget opp et sterkt fagmiljø.
  • Norske bistandsorganisasjoner kjenner lite til forskningen og den har liten direkte innvirkning på organisasjonenes arbeid.
  • Politikerne bruker i liten grad forskningen til å utforme politikk på feltet.

 

Stor innsats, mer forskning

Bistandseffektivitet, sårbare stater, FNs bærekraftsmål, helse, utdanning og klima/skog er blant temaer som det nye strategidokumentet nevner spesielt på utviklingsfeltet. Det understrekes også at det skal være forskning på alle områder med store bistandsinnsatser.

Chr. Michelsens institutt i Bergen, PRIO, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Senter for utvikling og miljø, FAFO og universitetene (blant dem NMBU på Ås) er blant de store aktørene innen utviklingsforskning. Også utenlandske forskningsmiljøer blir tidvis benyttet til oppdrag.  

Det nye Norglobal-programmet, forvaltet av Forskningsrådet, er et ledd i innsatsen for internasjonalt forskningssamarbeid på dette området, opplyser Bæra. Ved første utlysning av programmidler, i mai i år, kom det inn om lag 70 søknader om forskningsmidler.

Les også:

 

Publisert: 22.09.2017 10:48:13 Sist oppdatert: 22.09.2017 10:48:13

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.