Abbdifatah Abdullahi Abdi satt på bussen med noen venner i Mogadishu. Da eksploderte en bombe. Vennen som satt rett ved siden av ham ble drept, Abdullahi ble truffet av splinter og mistet flere fingre. Han er bare en av mange som er blitt rammet av terror i Afrika. Foto: UNDP

Myndighetenes overgrep skaper ekstremisme

Hva er det som gjør at folk blir med i organisasjoner som Boko Haram og al-Shabaab? En ny rapport fra UNDP forteller om årsakene.

Sist oppdatert: 18.09.2017 08.24.35

På begynnelsen av dette årtusenet opererte voldelige ekstemistgrupperinger først og fremt i noen få land i Nord-Afrika. 17 år senere er bildet er helt annet: Boko Haram er aktive i deler av Vest-Afrika, al-Shabaab i Øst-Afrika og ulike grupperinger med bånd til IS og al-Qaida i Sahel.

Angrep fra disse og andre voldelige ekstremistgrupper har kostet rundt 33 000 liv i Afrika fra 2011 til 2016, ifølge den nye FN-rapporten Journey to Extremism in Africa.

– Voldelig ekstremisme har enorme menneskelige og økonomiske kostnader og truer nå framgangen og utviklingen i Afrika. Fred og stabilitet er truet, 15-20 afrikanere dør hver dag på grunn av vold fra ekstremister. Så problemet er stort og det vokser,  sier Abdoulaye Mar Dieye til Bistandsaktuelt.

Han er assisterende generalsekretær i FN og direktør for UNDPs Afrika-avdeling. Mar Dieye var nylig i Norge for å lansere den nye FN-rapporten.

 

Intervjuet 700 ekstremister

– Vi vet at voldelig ekstremisme er et stort problem. Men vi visste lite om hva som får unge afrikanene til å bli med i disse ekstremt ødeleggende og voldelige organisasjonene. Denne rapporten gir noen svar, forklarer Mar Dieye. 

Rapportforfatterne har intervjuet over 700 personer som har vært med i Boko Haram, al-Shabaab, IS og noen andre grupper. Rundt 500 av dem ble frivillig med i disse organisasjonene. Intervjuene er gjort i blant annet Somalia, Nigeria, Sudan og Kenya.

Mange av de som ble intervjuet satt i fengsel, andre var med i rehabiliteringsprogrammer. Noen av de intervjuede var fortsatt med i disse organisasjonene. De fleste var mellom 17 og 26 år, flertallet var menn.

Rapportforfatterne har forsøkt å kartlegge hvilke faktorer som gjør at folk slutter seg til organisasjoner som Boko Haram, al-Shabaab og så videre.

 

Mistillit og fattigdom

I rapporten understrekes blant annet:

  • Mange av de som blir rekruttert kommer fra fattige og marginaliserte utkantstrøk.
  • Omtrent halvparten oppgir religion som en viktig årsak til at de ble med, mange opplever at deres religion er under angrep. Men samtidig oppgir 57 prosent at de har liten kunnskap om religiøse tekster. Faktisk tyder tallene i rapporten på at det er vanskeligere å rekruttere folk som har mange år med religiøs utdannelse.
  • Økonomiske faktorer er viktig. For eksempel kommer mange av de som lar seg verve til ekstremistorganisasjoner i Nigeria og Kenya fra områder som er svært fattige, som har stor arbeidsledighet og få muligheter. Mangelen på utvikling og muligheter skaper frustrasjon som kan utnyttes av ekstreme grupper, men fattigdom, arbeidsledighet og marginalisering forklarer ikke alene at folk slutter seg til ekstreme organisasjoner.
  • Mistillit mot regjeringen er utbredt i de områdene hvor ekstremistgrupper er mest aktive. 78 prosent av de som ble intervjuet oppga at de hadde svært lav tillit til politikere, politiet eller hæren.  Mange av de som lot seg verve oppga også at myndighetene bare bryr seg om noen utvalgte grupper.
  • Rundt sju av 10 svarte at noe myndighetene hadde gjort, for eksempel arrestasjon eller drap på et familiemedlem eller en venn, var den utløsende faktoren som fikk dem til å blir med i en ekstremistorganisasjon.

 

Utvikling beste motgift

Mar Dieye mener at rapporten viser at kortsiktige løsninger og militære intervensjoner i liten grad kan løse problemet med økende ekstremisme i Afrika. Rapporten viser faktisk at hardhendte aksjoner fra myndighetene i en del tilfeller øker rekrutteringen til ekstremistorganisasjonene.

– Vi ser at overgrep og det folk oppfatter som urettferdighet driver folk inn i ekstremistorganisasjoner. Over 70 prosent sier at en handling/noe de oppfattet som et overgrep fra regjeringen fikk dem til å bli med i disse organisasjonene. Vårt klare råd til regjeringer er at de i langt større grad må respektere menneskerettighetene når de arbeider med å bekjempe ekstremisme, sier Mar Dieye.

Han understreker at økt helhetlig satsing på åpne og gode statlige institusjoner, på bedre offentlige ytelser, på inkluderende og reelt demokrati både nasjonalt og lokalt samt jobbskaping og økonomisk utvikling er den mest effektive motgiften mot ekstremisme i Afrika.

 

Flere tiltak samtidig

FN-toppen trekker fram utdanning som et nyttig verktøy i kampen mot ekstremisme.

– Og da tenker jeg særlig på at barn og unge får utviklet sin evne til kritisk tenkning, det gjør mostandskraften mot disse idelogiene langt større, sier han.

– Mange av disse titakene dere foreslår er komplekse, og det vil ta lang tid før de eventuelt har effekt. Men problemet er jo akutt i mange land. Hva sier du til regjeringen som står midt oppe i problemene her og nå?

– Vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Å bekjempe terrorgrupper innebærer selvfølgelig også å bruke militære virkemidler. Men det nytter ikke å bare basere seg på det, da vil man aldri fjerne mange av forutsetningene for at ekstremismen oppstår. Så vi må bruke mange virkemilder samtidig om vi skal løse dette problemet.

Mar Dieye understreker at dette vil kreve betydelig innsats fra de rammede statene selv og fra det internasjonale samfunnet. Særlig i de fattige utktantsområdene hvor ekstremismen har spesielt gode vekstforhold.  

Han sier at han er bekymret over at at en del rike land har kuttet i bistanden sin og poengterer at å redusere den internasjonale støtten til utvikling i de områdene som er utsatt for voldelig ekstremisme i Afrika er å tenke veldig kortsiktig.

– Voldelig ekstremisme er et globalt problem. Det er viktig å slukke brannen der den begynner før den sprer seg. Derfor er det i Norge og andre rike lands langsiktige interesse å bidra til å bekjempe voldelig ekstremisme i Afrika, selv om Afrika er et stykke unna.    

 

Publisert: 18.09.2017 08.24.34 Sist oppdatert: 18.09.2017 08.24.35

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.