Ny næring under mangotreet

En slank høyreist mann i lang gul kjortel løfter opp sin tre år gamle datter og holder henne tett inntil seg. Hun gløtter søvnig med øynene og ser tilfreds ut. Men oppmerksomheten gjør at hun begynner å hyle. Et sunnhetstegn.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 12.04.2017 07:48:52

– Safiato var alvorlig underernært. Målebåndet rundt overarmen viste rødt, forteller Bakari Traore (55).

40-50 mennesker er samlet i ring rundt han og lytter til hans historie. Vi befinner oss under et mangotre i den lille landsbyen Siratogo, i Sikasso-regionen sør i Mali. Da yngstejenta til Bakari Traore begynte å kaste opp, og det bare fortsatte, trodde åttebarnsfaren at det var onde ånder som hadde tatt bolig i henne. Hun ble svak, slapp og tynn. Det mest nærliggende var å gå til den lokale heksedoktoren. 

– Jeg trodde det var en straff fra Gud – at vi hadde gjort noe galt eller at noen hadde sendt onde ånder til oss, forteller han.

Unicef og den danske organisasjonen Børnefondet startet på samme tid opp et nytt prosjekt i landsbyen. De overtalte han til å ta med barnet til den lokale helsestasjonen.

– Uten dette prosjektet ville hun ikke sett ut sånn som hun gjør nå. Hun var forferdelig underernært. Jeg forsto ikke at det handlet om feil kosthold, sier Traore.

Et paradoks

I dette området av Mali er tre av ti barn kronisk underernærte. Dette til tross for at området er relativt frodig, og hovednæringen er jordbruk. Derfor satte Unicef og Børnefondet i gang utdannings- og ernæringsprosjekter i mer enn 200 landsbyer. Samarbeidet startet i 2013.

Unicef og Børnefondet har blant annet opprettet lokale kvinnegrupper og ernærings-grupper, som tar spesielt ansvar for å spre informasjon. Målet er å lære folk i landsbyene til å gi barna ernæringsrik mat.

Bakari Traore tar med seg sin egen erfaring som far til et underernært barn i rollen som en av de lokale ”helseagentene”.

–  Vi følger med på alle barna i landsbyen. Når vi blir bekymret for et barn, oppfordrer vi foreldrene til å dra til helsestasjonen, sier han.

Med jevne mellomrom, som i dag, organiserer de lokale gruppene undervisning under et av de mange store mangotrærne. De koker store gryter med ernæringsrik grøt over bål og viser hvor viktig det er å tilføre ulike kornsorter, nøtter og frukter som de kan finne i nærmiljøet.

– Det er relativt grønt og frodig her. Det fins mange frukttrær, og jordbruk er det vanligste levebrødet til folk. På folkemunne kalles området "Malis brødkurv". Derfor er det et stort paradoks at så mange barn er kronisk underernærte i dette området av landet, sier Eliane Luthi, som er kommunikasjonssjef for Unicef Mali. 

30 prosent kronisk underernærte

Og statistikken ser ikke god ut. Hele 30 prosent av alle barn i Sikasso-regionen lider av kronisk underernæring, som kan føre til at barna blir kortvokste, de får problemer med konsentrasjonen og redusert IQ – og de blir mindre produktive i voksen alder. Kronisk underernæring i løpet av de tre første årene av et barns liv fører ikke bare til uopprettelige skader for det enkelte barnet, det får konsekvenser for hele samfunnet.

Den nasjonale statistikken viser at  26 prosent av barna i Mali er kronisk underernærte. Det er også et høyt tall, men likevel lavere enn i Sikasso – et område på størrelse med Troms og Finnmark og en befolkning på nærmere 2,7 millioner mennesker.

– Her nytter det ikke bare å se på nasjonal statistikk. Vi må gå inn i de ulike regionene og lokalsamfunnene for å finne ut mer spesifikt hva som gjør at barna er underernærte, og hvorfor problemet er større noen steder enn andre, sier Eliane Luthi.

Hun understreker at kronisk underernæring ikke er det samme som akutt underernæring – som er mer synlig, der barna er tydelig magre og undervektige. Akutt underernæring er et enda større problem nord i landet, der innbyggerne lider under en dårlig miks av klimaendringer, ørkenspredning, konflikt, migrasjon og ren og skjær matmangel. 

”Den usynlige krisen”

–  Den kroniske underernæringen kommer mer snikende, og den skyldes ikke nødvendigvis mangel på mat. Det handler mer om at de ikke spiser riktig. Kostholdet blir for ensidig, forklarer Unicef Malis kommunikasjonssjef.

Hun kaller dette den ”den usynlige krisen”.

– Det er en kombinasjon av fattigdom, mangel på utdanning og mangel på grunnleggende kunnskap om ernæring. Mange foreldre ser ikke faresignalene. Mange kvinner har ikke forstått hvor viktig det er å amme. Og mange har ikke råd til å kjøpe proteinrik mat, som kjøtt og fisk.

Luthi forklarer at Unicef  promoterer proteinrike og næringsrike alternativer til kjøtt, som peanøtter, mango, baobab og andre næringsrike lokale frukter. Unicef og Børnefondet oppfordrer også til en kultur der folk bytter det de har seg imellom. Håpet er at dette vil gjøre kosten mer variert.

– Hygieniske og sanitære forhold spiller også inn. Når barn har diaré holder de ikke på næringen. Det er selvfølgelig viktig å bedre de sanitære forholdene, samtidig som en kommer langt med enkle tiltak, som at mødre vasker hendene før de lager mat eller tar seg av barna, understreker Luthi.

Healeren har fått en ny rolle

Med all den nye kunnskapen om helse, hygiene og ernæring er det én person i landsbyen som har mistet sin posisjon.  Foreldrene i landsbyen går ikke lenger til den lokale urtedoktoren («traditional healer», red.anm.) når barna er syke, slappe og undervektige.  Bistandsaktuelt møter en rynkete kvinne med stort dyprødt sjal, i skyggen av det samme mangotreet som brer sine grener over grytene med ernæringsrik grøt.

– Er du lei deg for at du ikke lenger har den sammen rollen i landsbyen?

Nei da. Jeg er overhodet ikke lei meg. Jeg har fått en ny og enda viktigere rolle nå, sier heksedoktoren i Siratogo.

Hun opererer kun under fornavnet sitt – Soumba. I begynnelsen var hun litt skeptisk, innrømmer hun. Men hun var likevel lett å overtale.

– Jeg så jo med egne øyne at barna ble friske når de dro til helsestasjonen, og når de fikk i seg riktig mat. Det var ikke vanskelig å støtte opp under det.  

I dag er Soumba en av Unicef og Barnefondets viktigste samarbeidspartnere.

– Før kom foreldrene til meg med sine syke barn, og håpet jeg skulle gjøre dem friske. Nå er jeg den som passer på og beskytter barna. Jeg sørger for at foreldrene tar med barna til helsestasjonen slik at de får den behandlingen de trenger, sier Soumba.

Den tidligere landsbyhealeren understreker at hun trives i sin nye rolle.

– Jeg har uansett ikke mistet min posisjon som den i landsbyen som sørger for at barna og deres foreldre har det bra. Og jeg er mild, men streng, sier Soumba med en hjertelig latter.

Rødt, gult, grønt – frisk!

På den andre siden av mangotreet fortsetter åttebarnsfaren Bakari Traoré sin historie om hvordan datteren Safiato ble frisk igjen.

– Vi sørget for å endre kostholdet. Og hver uke bragte vi henne til helsestasjonen for å sjekke om hun ble bedre. Etter to måneder viste målebåndet rundt armen gult. Etter to måneder til var hun på grønt. Hun var frisk igjen, sier barnefaren.

Bakari Traoré er glad for at yngstedatteren Safiato(3) er frisk igjen og spiser ernæringsrik kost. Foto: Nina Bull Jørgensen
Den lokale urtedoktoren Soumba har fått en ny rolle i landsbyen. Foto: Truls Brekke/Unicef

Andelen kronisk underernærte barn i verden halvert

  • Andelen barn i verden rammet av kronisk underernæring ble redusert fra 40 til 23 prosent mellom 1990 og 2015 
  • 156 millioner barn under 5 år er kronisk underernærte. I 1990 var tallet 255 millioner.
  • Fortsatt er nesten halvparten av alle dødsfall blant barn under 5 år forårsaket av underernæring.
    Kilder: Unicef, Verdens helseorganisasjon

I Mali er en av fire barn kronisk underernært

  • 26 prosent av barna i Mali er kronisk underernærte. 
  • I samarbeid med den danske organisasjonen Børnefondet og lokale myndigheter har Unicef iverksatt utdannings- og ernæringsprosjekter i 200 landsbyer sør i Mali, og 634 lokale ernæringsgrupper er etablert.
  • I landsbyen Yorosso er andelen kronisk underernærte barn halvert fra 28 prosent i 2014 til 14 prosent i 2016. Målet er å oppnå det samme i alle de 200 landsbyene. 
    Kilde: Unicef Mali

Publisert: 12.04.2017 07:02:00 Sist oppdatert: 12.04.2017 07:48:52

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.