En politimann fra anti-narkotika enheten i Colombias politistyrke vandrer gjennom beslaglagte pakker med kokain. Colombia er verdens største produsent av det narkotiske stoffet. Foto: Luis Robayo / AFP / NTB scanpix

Colombia: Narko-dyrking øker kraftig etter fredsavtalen

Dyrking av kokaplanter har nær fordoblet seg på få år i Colombia. Det kan true den allerede skjøre fredsavtalen som i 2016 satte punktum for 52 års borgerkrig i landet.

Av Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 26.06.2017 13:49:11

På ett år har områdene dyrket med kokaplanter økt med nesten 40 prosent – fra 69 000 til 96 000 hektar. Det opplyser FNs organisasjon for narkotika og kriminalitet, UNODC. Det betyr at det i Colombia finnes kokaplantasjer tilsvarende 100 000 fotballbaner.

Av kokaplanten utvinnes det narkotiske stoffet kokain. Narkotikahandelen har direkte innvirkning på volden i landet fordi det er inntektene herfra som finansierer våpen. Det er også salget som har holdt liv i de væpnede opprørsgruppene gjennom mange år.

Det er to hovedgrunner til den voldsomme økningen:

  • Den første er at myndighetene i Colombia ikke lenger er like villige til å ødelegge avlingene med gift. Inntil nylig har det vært vanlig praksis å fly over avlingene og slippe ned store mengder av giften RoundUp. Problemet er at dette tar knekken på mye mer enn kokaplantene. Både miljø- og helsemyndighetene i landet er skeptiske til bruken. Koka dyrkes ofte skjult i jungelområder – sårbare områder hvor både dyreliv, buskap og folk bor.
  • Den andre årsaken er direkte knyttet til fredsavtalen. For når gerilja-gruppen FARC nå har gått med på å trekke seg ut av sine områder og legge ned våpnene, åpner det opp for at kriminelle grupper kan ta deres plass. Kokadyrkingen er svært innbringende – og det er mange som ønsker en bit av fortjenesten. Mange av områdene er vanskelig tilgjengelige – Colombia er like stort som Frankrike og Spania til sammen – og myndighetene har mange steder liten eller ingen kontroll.

Truer fredsavtalen

Martha Skretteberg er generalsekretær i Caritas Norge, er selv fra Colombia og har nylig kommet hjem fra landet. Her har hun snakket både med FARC-geriljaen, myndigheter og sivilsamfunnsorganisasjoner.

– Avtalen er inne i en sårbar fase. FARC er misfornøyde med regjeringen som de mener ikke har holdt hva de har lovet i fredsavtalen. FARC bor nå i interneringsleirer under svært dårlige forhold, rettsprosessene tar lang tid og flere av de som har fått amnesti har blitt drept.

Skretteberg sier det er en risiko for at mange forsvinner fra leirene og søker arbeidsmuligheter hos andre væpnede grupper eller organiserte kriminelle. Grupper av FARC-dissidenter, andre motstandsgrupper og paramilitære grupper holder på den måten liv i kokadyrkingen, som igjen holder liv i våpenhandelen og konflikten.

– Kokadyrkingen og narkotikahandelen fører til mye lidelse lokalt. Bønder oppfordres av væpnede grupper til å dyrke koka, og disputtene mellom de ulike væpnede gruppene setter lokalbefolkningen opp mot hverandre, sier Skretteberg.

Drap, bortføringer, voldtekter og utpressing er hverdagen for de som bor i de mest utsatte områdene.

– Hvis ikke myndighetene får kontroll på kokadyrkingen, vil situasjonen bli akkurat som før fredsavtalen. Befolkningen lider og mister tilliten til regjeringen og til avtalen, sier Skretteberg.

Colombia er verdens største kokaprodusent og er det landet som leverer mest kokain til USA.

Et tårn av utfordringer

Det har vært en lang prosess for å komme frem til fredsavtalen, som blir sett på som både historisk og innovativ fordi den har latt ofrene for konflikten være en helt sentral del av prosessen. Men allerede tårner problemene seg opp. Skretteberg nevner noen:

  • Volden i landet avtar, noe som viser at fredsprosessen virker. Men samtidig har antall drap på aktivister økt etter at fredsavtalen ble inngått. Ifjor ble mer enn hundre ledere for sosiale organisasjoner og menneskerettsaktivister drept, ifølge Colombias egen ombudsmann for menneskerettigheter. Se artikkel hos BBC news. Mange aktivister blir utsatt for trusler.
  • Bøndene har blitt lovet alternativer til kokadyrkingen, som skolegang, yrkesopplæring og muligheter til annet type jordbruk – men programmene lar vente på seg. Fattigdommen er stor, bøndene er avhengige av umiddelbar støtte i form av såkorn, gjødsel, utbedring av veinettet og på sikt tilgang til markedene for å kunne selge alternative produkter.
  • Når FARC nå har trukket seg ut av områder de tidligere har kontrollert, har det oppstått et maktvakuum der andre væpnede og kriminelle grupper har tatt over.  Situasjonen er derfor flere steder like voldelig og mer uoversiktlig enn før.

– Myndighetene tar ikke oppblomstringen av paramilitære grupper alvorlig, mener Skretteberg. Hun sier myndighetene må vise resultater nå så ikke både FARC og sivilbefolkningen mister troen på at avtalen vil føre til forbedring.

– Fredsavtalen i Colombia er avhengig av at myndighetene klarer å få kokainproduksjonen under kontroll, sier generalsekretæren.

– Dette er ikke lette problemer å løse

Både Colombias utenriksminister Maria Angela Holguin Cuellar og lederen av FARC, Timolaon Jimenez, var på besøk i Oslo i juni. I et åpent møte på Litteraturhuset kalte utenriksminister Børge Brende møtet historisk – det er første gang de to møtes utenfor Colombia.

De understreket begge at internasjonalt engasjement, både fra Norge og andre involverte land har vært helt avgjørende for å få til avtalen. Både fra FARC-lederen og publikum kom det kritikk til ministeren for manglende oppfølging av avtalen. Kokain-utfordringen ble også nevnt. Holguin kalte problemet for narkotikamonsteret og forsvarte seg med at det ikke er noen lett sak de blir bedt om å løse.

– Narkotikaen er i sentrum av de kriminelle kartellene. Vi er fullt dedikerte og vil løse problemet, men det er utrolig utfordrende og komplekst, sa utenriksministeren.

– Stemmer ikke det, Skretteberg? Å si at myndighetene må knekke narkotikakartellene, noen av de mektigste og rikeste kriminelle nettverkene i verden – det er ikke gjort i en håndvending?

– Ja, det vil bli en lang prosess og for å lykkes må man ha et sterkt fokus på implementering av første punkt i fredsavtalen – distriktsutvikling. Man må investere stort i infrastruktur og offentlige institusjoner på landsbygda, og bistå bøndene til å finne alternative inntektskilder til produksjon av koka. Det er ikke enkelt, for dette er det eneste virkelig lønnsomme alternativet bøndene har i dag. Men landbrukssektoren har et enormt potensial dersom forholdene blir lagt til rette. En slik endring av produksjonsmønstre vil radikalt redusere væpnede grupper og mafiaens innflytelse i Colombia.

Skretteberg forteller at det også var lysglimt å se under reisen til Colombia.

– Jeg opplevde noe mer optimisme i befolkningen – mange som stemte nei til fredsavtalen, ser nå at den er eneste veien for å få slutt på volden. Mange er mer positivt innstilt.

I oktober 2016 stemte et flertall av det colombianske folket mot fredsavtalen. En revidert versjon ble likevel vedtatt like etter. Les mer om fredsavtalen her. Mange stemte mot avtalen fordi de var motstandere av at geriljagrupper og paramilitære som har forårsaket så mye lidelse skulle få amnesti og bli del av det offisielle politiske liv. I tillegg bodde flertallet av de som stemte nei i byene – som ikke er påvirket av den 52 år lange borgerkrigen på samme måte som folk på landsbygda er.

Publisert: 26.06.2017 13:49:10 Sist oppdatert: 26.06.2017 13:49:11

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.