Nye «Dr. Fridtjof Nansen» er det tredje skipet i rekken. Det hypermoderne havforskningsfartøyet skal bidra til bærekraftig fiskeriforvaltning i utviklingsland. Foto: Magne Olsen, Havforsknings-instituttet.

Nye «Dr. Fridtjof Nansen» klar for tropene

Det splitter nye forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» er stappfullt av høyteknologisk utstyr for kartlegging av ressurser til havs. Båten, som er eid av Norad, blir krumtappen i norsk innsats for bærekraftig forvaltning av havressurser i utviklingsland.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 24.03.2017 16.18.50

«Dr. Fridtjof Nansen» koster 548 millioner kroner og er bygd etter norsk design ved et spansk verft. Dette er det tredje skipet med samme navn. Siden 1970-tallet har disse inngått som en sentral del av Norges fiskerisamarbeid med utviklingsland. Oppgaven har vært å drive forskning og kartlegging av ressursene i havet.

Det splitter nye fartøyet på 74,5 meter er stappfullt av moderne teknologi. «Dr. Fridtjof Nansen» har for eksempel fått kraftige sonarer som kan se fisken horisontalt i vannet og posisjoneringsutstyr som gjør at fartøyet kan ligge stille på samme sted uten anker.

Forskerne kan operere miniubåt for kartlegging av havbunnen. De får også en egen arbeidsbåt på 11 meter. Den skal brukes i grunt farvann der moderfartøyet ikke kommer til. Det vil også være hele sju laboratorier om bord.

– Vi er veldig godt fornøyd med båten, sier Åsmund Bjordal, marinbiolog og direktør ved Centre for Development Cooperation in Fisheries (CDCF) ved Havforskningsinstituttet.

Forsinket fra verftet

De siste ukene har fartøyet blitt testet på Vestlandskysten, uten at større feil enn en støyende propell (som skal skiftes ut) er avdekket. Overleveringen skulle egentlig vært i august i fjor, men verftet ble betydelig forsinket. Bjordal sier at forsinkelsen er til å leve med og at det viktigste er å få et godt fartøy.

Skipet inngår i Nansen-programmet, som er et samarbeid mellom Norad, Havforskningsinstituttet og Verdens matvareorganisasjon (FAO). Vest-Afrika og Bengalbukta med Myanmar blir blant de viktigste geografiske arbeidsfeltene i de nærmeste to-tre årene.

Det aller første toktet for blir et sammenhengende maratontokt langs hele den vestlige afrikakysten, fra Marokko til Sør-Afrika. Vandrende fiskebestander av sardin, sardinella, ansjos og makrell, som gjerne smetter inn og ut av ulike lands økonomiske soner, skal måles.

Kartlegger hele økosystemet

Nansen-programmet startet i sin tid med bestandsvurderinger av enkeltbestander av fisk, men er nå lagt om til å forske på alle deler av de marine økosystemene og hvordan de henger sammen. I tillegg til kartlegging av fiskebestander skal den nye «Dr. Fridtjof Nansen» også brukes til å ta prøver og bilder av livet på havbunnen, måle miljøgifter og mikroplast og overvåke effekter av klimaendringer.

Fartøyet brukes også til opplæring av marinbiologer og eksperter som kan gå inn i fiskeriforvaltningen i de ulike samarbeidslandene. Med økende befolkning, klimaendringer og flere kommersielle interesser til havs, er det lite tvil om at kampen om verdens marine ressurser vil hardne til. Å styrke utviklingslandenes fiskeriforvaltning er derfor en prioritert oppgave.

– Målet er å bidra til å utvikle en bærekraftig fiskeriforvaltning. Vi skal bidra til å sikre at ressursgrunnlaget er der også i framtida, sier Bjordal. 

Publisert: 24.03.2017 16.18.50 Sist oppdatert: 24.03.2017 16.18.50

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.