Minst 6000 mennesker fra rohingya-minoriteten i Myanmar er nå strandet i «ingenmannsland» på grensen til Bangladesh. FN oppfordrer myndighetene i Dhaka til å la flyktningene slippe inn i landet, men så langt har de ikke fått gjennomslag. Foto: Zakir Hossain Chowdhury / Anadolu Agency / NTB Scanpix

FN: «Menneskerettighetsbrudd har fostret militante rohingya-muslimer»

Militante muslimer stikker kjepper i hjulene for eget folk og «en konstruktiv løsning», mener FN. Aung San Suu Kyis lederskap etterlyses nå i den betente Myanmar-konflikten. Hun anklager istedet hjelpearbeidere for «samarbeid med terrorister». – Svært farlig, sier Prio-forsker.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 30.08.2017 09.00.30

FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) er sjokkert over volden og den økende voldsretorikken i delstaten Rakhine i Myanmar. Zeid Ra'ad Al Hussein oppfordret i går alle parter til å avstå fra ytterligere voldsbruk, og presiserte samtidig at landets myndigheter må overholde menneskerettighetene.

– Jeg fordømmer de voldelige angrepene på sikkerhetspersonell. De har ført til tap av liv og at tusener er på flukt. Dessverre skjer dét vi lenge har fryktet, sier han.

Ra'ad Al Hussein mener tiår med systematiske menneskerettighetsbrudd  – «nesten helt sikkert har bidratt til voldelig ekstremisme» i Rakhine. Uttalelsen fra OHCHR kommer etter at militante fra rohingya-minoriteten angrep burmesiske hærstyrker før helgen. Nettavisen Irrawaddy melder at mer enn hundre mennesker er drept i kampene. Minst 6000 rohingyaer på flukt nå strandet i grenseområdene mellom Myanmar og Bangladesh, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

– Angrepet og de påfølgende kampene er svært beklagelig. Det var spådd at noe slikt kunne skje og dette kunne vært forhindret, sier Ra'ad Al Hussein.

 

– Selvforsvar vil fortsette

Tidligere denne måneden advarte FN om «økt sannsynlighet for sivil uro» i Rakhine. Den siste uken, har det altså skjedd. I et eksklusivt intervju med Asia Times, sier en talsmann for den væpnede gruppen Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA), at de angrep Myanmars væpnede styrker som «selvforsvar» og at angrepene vil fortsette til rohingya-befolkningens rettigheter blir ivaretatt av burmesiske myndigheter.

Rohingya-militante har gjennomført flere angrep på politi- og hærposter i Myanmars vestlige delstat tidligere, men det dødeligste skjedde nå før helgen. Ifølge Asia Times ble tolv politimenn og medlemmer av burmesiske sikkerhetsstyrker drept i angrepene. Rundt 150 opprørere deltok i angrepene i og rundt landsbyen Rathedaung, melder NTB. De militante muslimene tok kontroll over veisperringer og politiposter rundt landsbyen.

Angrepene innebærer en dramatisk opptrapping av konflikten i området.

Opprørsgruppen Arakan Rohingya Salvation Army bekrefter i sosiale medier at de står bak angrepene, som skjedde dagen etter at en kommisjon ledet av tidligere FN-sjef Kofi Annan anbefalte landets myndigheter å oppheve restriksjonene mot minoritetsgruppen. Annan-rapporten mente dette var viktig for å motvirke ekstremisme, både fra rohingyaer og fra den buddhistiske majoritetsbefolkningen.

I fjor iverksatte militæret unntakstilstand og en storstilt militæroperasjon mot rohingyaer i området som følge av et tilsvarende angrep.

Titusener av rohingyaer har senere flyktet til blant annet Bangladesh og India. De har fortalt om massive overgrep, og satellittbilder har vist at en rekke landsbyer er blitt svidd av i området. I februar sa FN at Tatmadaw – Myanmars væpnede styrker – trolig har begått krigsforbrytelser mot Rohingyaene.

 

– Siste stadiet før folkemord

Til Asia Times sier ARSA-talsmann «Abdullah» at regjeringshæren Tatmadaws militæroperasjoner ikke har gitt rohingya-minoriteten annet valg enn å kjempe tilbake. Men, sier talsmannen; «en politisk løsning der vi får burmesisk statsborgerskap og grunnleggende rettigheter er den eneste løsningen» på konflikten.

– Myanmars generaler har på ny sendt et budskap om at urettferdigheten vi har blitt utsatt for er rotfestet. Vi håper det internasjonale samfunnet vil støtte oss med politisk press. Vi er nå på det siste stadiet før dette blir et folkemord, så vi er helt nødt til å forsvare sivilbefolkningen, sier «Abdullah» til Asia Times.

Myanmars leder Aung San Suu Kyi skriver på sin Facebookside at angrepet ser ut til å være planlagt til å sammenfalle med lanseringen av Annan-rapporten, som hun selv bestilte. Menneskerettsgrupper mener rapporten utgjør en milepæl for den forfulgte minoriteten ettersom Aung San Suu Kyi tidligere har lovet å rette seg etter rapporten, ifølge NTB.

Hovedrådet i Annan-rapporten landets myndigheter til å gjøre store økonomiske investeringer i den svært fattige delstaten Rakhine for å dempe konflikten mellom majoritetsbefolkningen og rohingyaer.

«Hvis ikke de nåværende utfordringene blir håndtert skikkelig, vil det være en reell risiko for mer radikalisering innen begge samfunnsgrupper», heter det i rapporten der rohingyane omtales som «verdens største statsløse samfunn».

 

– Bistandsarbeidere og terrorister

Aung San Suu Kyis kontor har ikke kommentert rapporten konkret etter fremleggelsen, sannsynligvis fordi volden i Rakhine eskalerte omtrent samtidig som den ble offentlig. Kontoret til Myanmars de-facto leder har derimot anklaget internasjonale hjelpearbeidere for å hjelpe «terrorister» i Rakhine. Påstanden som kom i en uttalelse fra The Office of the State Councellor har ført til frykt for hjelpearbeideres sikkerhet, ifølge The Guardian.

I uttalelsen fra Aung San Suu Kyis kontor heter det at burmesiske myndigheter nå undersøker informasjon om at internasjonale bistandsarbeidere deltok «da ekstremistiske terrorister beleiret en landsby» i Rakhine. Regjeringens uttalelser kommer i en tid der anti-muslimsk holdninger brer om seg og Aung San Suu Kyis administrasjon har lenge ligget i en slags «konflikt» med FNs etterforskningsorgan om Rohingyaenes situasjon.

«I lys av situasjonen på bakken, har FN i Myanmar besluttet å midlertidig flytte ikke-kritisk personell ut av Maungdaw», sa en FN-talsmann etter uttallelsen fra Aung San Suu Kyis kontor. Matthew Smith, direktør for rettighetsorganisasjonen Fortify Rights, sier at anti-hjelpearbeid-erklæringer fra Aung San Suu Kyis kontor er «dypt uansvarlig, farlig og potensielt dødelig».

Senior-forsker ved Institutt for fredsforskning Marte Nilsen er enig og sier til Bistandsaktuelt at situasjonen i Rakhine nå er ekstremt ustabil. Hun forteller at ryktere florerer og at dét lett kan føre til en eskalering av konflikten.

 

– Setter lokale og hjelpere i fare

– At regjeringen i Myanmar – i en så anspent situasjon – antyder samrøre mellom internasjonale nødhjelpsorganisasjoner og opprørere er derfor svært farlig. Det setter både lokalbefolkningen og hjelpeorganisasjonene i fare, sier Prio-forskeren.

– Hvorfor kommer Aung San Suu Kyi med slike uttalelser?

– Myanmar står overfor mange utfordringer og konflikter, og Rakhine-konflikten er kanskje den vanskeligste fordi det knapt finnes noen pressgrupper i Myanmar som taler rohingyaenes sak. Det er hverken politisk vilje eller noe folkelig krav om hjelpe denne gruppen og Aung San Suu Kyi har heller ikke tatt tak i problemene. Nå har hun nettopp mottatt en FN-rapport som anbefaler at det legges til rette for økonomisk utvikling for hele delstaten og avklaringer angående statsborgerskap og sivile rettigheter. Det er viktig at disse anbefalingene nå følges opp.

– Hva forteller hennes håndtering om maktsituasjonen i landet?

– Sikkerhetssituasjonen i Rakhine-staten er et militært anliggende. Militæret har sikret seg full kontroll over nasjonal sikkerhet gjennom grunnloven og det er derfor lite regjeringen kan gjøre direkte. Men landets myndigheter og Aung San Suu Kyi kan selvfølgelig uttale seg om hvordan de mener situasjonen bør håndteres, og de kan sette i gang en rekke politiske tiltak som adresserer grunnleggende utfordringer med fattigdom, arbeidsledighet, helse, utdanning, infrastruktur  og sivile rettigheter, sier Nilsen:

– Foreløpig har vi sett alt for lite av dette.

Også Audun Aagre i Burmakomitéen etterlyser tydelighet fra landets leder på den eskalerende konflikten. Han mener de siste uttalelsene fra Aung San Suu Kyi om at bistandsarbeidere samarbeider med terrorister er direkte ukloke.

 

– Savner Aung San Suu Kyis stemme

– De går inn i rekken av uttalelser fra hennes kontor som er skuffende, og det er beklagelig at Aung San Suu Kyi ikke sier noe meningsfullt selv. Mange savner hennes klare stemme der hun peker mot en løsning på denne konflikten, men hun har uttalt at hun skal følge opp Annans anbefalinger, så dersom det fører til lovendringer om statsborgerskap er dét det aller viktigste, sier Aagre.

– Men hvorfor er hun så taus om rohingyaenes situasjon?

– I beste fall er det for å tone ned rohingya-spørsmålet for å skape løsninger gjennom parlamentet som hennes parti National League for Democracy (NLD) jo kontrollerer. Men da krever det at man starter arbeidet med lovendringer ganske snart. Hvis hun både feiler i å si noe offentlig og unnlater å arbeide for en løsning, er dét en falitterklæring for NLDs evne til å finne en løsning – og det etterlates et farlig rom for militæret. Vi forventer at Aung San Suu Kyi jobber for en løsning for alle, også for minoritetene, men en del av hennes uttalelser gir grunn til bekymring.

Burmakomitéens leder sier de militante rohingyaene er en marginal gruppe som kan oppnå lite annet enn å skade rohingyaenes sak.

– Men retorikken i Burma blir annerledes nå, fordi angrepene tolkes som om rohingyaene kjemper for sin egen stat. Det er overraskende at disse angrepene kom akkurat nå, fordi Kofi Annan-rapporten kunne vært et skritt mot en politisk løsning og forsoning.

Aagre sier at et meningsløst angrep fra militante rohingyaer vanskeliggjør dette, og at dét dypest sett egentlig er et angrep mot rohingyanes egne interesser.

– ARSA er en liten gruppe med marginal støtte blant rohingyane. Det er mer et resultat av en internasjonalisering av konflikten, og har liten legitimitet i rohingyabefolkningen. I tillegg er det rohingyaer som vil betale prisen for deres ugjerninger, og det er åpenbart at Tatmadaw bruker ARSA som et påskudd til overgrep mot sivilbefolkningen.

Et meningsløst angrep fra militante rohingyaer er vel egentlig et angrep mot rohingyanes egne interesser

Audun Aagre, leder i Burmakomitéen.

Rakhine-kommisjonens siste rapport:

Myanmar må la rohingyaer bevege seg fritt og gi medlemmer av minoriteten statsborgerskap for at ikke ekstremisme skal bre om seg i landet, ifølge en ny rapport laget av en granskningskommisjon ledet av FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan.

Der blir myanmarske myndigheter rådet til å gjøre store økonomiske investeringer i den vestlige og svært fattige delstaten Rakhine for å dempe konflikten mellom den buddhistiske majoritetsbefolkningen og muslimske rohingyaer.

– Hvis ikke de nåværende utfordringene blir håndtert skikkelig, vil det være en reell risiko for mer radikalisering innen begge samfunnsgrupper, heter det i rapporten, der rohingyane omtales som «verdens største statsløse samfunn».

Menneskerettsgrupper mener at rapporten er en milepæl for den forfulgte muslimske minoriteten ettersom regjeringen til Aung San Suu Kyi har lovet å rette seg etter rapporten. Det var Suu Kyi selv som besluttet at Annan skulle lede kommisjonen.

Mange i Myanmar anser rohingyane som ulovlige innvandrere fra Bangladesh, og folkegruppen regnes i henhold til en lov fra 1982 ikke som en av landets mange minoriteter. Det innebærer at en million rohingyaer nektes statsborgerskap.

(NTB)

Militæret har sikret seg full kontroll over nasjonal sikkerhet gjennom grunnloven. Det er derfor lite Aung San Suu Kyi kan gjøre

Marte Nilsen, senior-forsker ved Prio.

Rohingya-minoriteten i Myanmar:

  • Muslimsk folkegruppe i det buddhistdominerte Myanmar. Holder til i de vestlige delene av landet, spesielt i delstaten Rakhine.
  • Myndighetene mener rohingyaene er ulovlige innvandrere fra Bangladesh.
  • FN mener rohingyaene er en av verdens mest forfulgte minoriteter. FN har anslått at de teller 800.000 personer, andre opererer med tall opp til 1,3 millioner.
  • Rohingyaer har i årevis vært innkvartert i leire under svært kummerlige forhold. Interneringen skjedde etter at hundrevis av mennesker ble drept i sammenstøt mellom nasjonalistiske buddhister og rohingyaer i 2012. Mange buddhister anklager rohingyaene for å være ulovlige innvandrere fra Bangladesh, og for å ta levebrødet fra dem.
  • Flere hundre tusen rohingyaer har flyktet fra Myanmar for å unnslippe forfølgelse. De fleste av dem til nabolandet Bangladesh. Andre har tatt seg over havet til Malaysia og Indonesia. Alle tre landene er muslimskdominerte.

Kilde: NTB

Publisert: 30.08.2017 05.53.22 Sist oppdatert: 30.08.2017 09.00.30

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.