En dansk misjonær taler til hinduene, heter dette bildet fra rundt 1850. Foto: NTB scanpix

Amerikansk forsker: – Misjonærer var demokratiets fortropp

MISJON OG UTVIKLING: Misjonærer omtales ofte, i moderne historiebøker, som kulturimperialister og kolonimaktens utsendte. Men er det riktig, og var det i så fall deres primære bidrag til utvikling? Nei, de må heller sees på som demokratiets fortropp, mener en amerikansk forsker.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 08.09.2017 05:47:59

Protestantiske kirker – med mål om å omvende vanlige folk til kristendom – bidro sterkt til framveksten og spredningen av stabile demokratier, mener sosiologiprofessor Robert D. Woodberry.

Han bygger mye av sin analyse på et bredt materiale av historisk statistikk fra ulike land og regioner.

Woodberry viser til at protestantiske kirker, som oftest, opererte uavhengig av kolonimaktens sentrale styringsapparat. De var avgjørende i spredningen av religionsfrihet, folkehelse, masseutdanning, aviser, trykkpresse og opprettelsen av frivillige organisasjoner. Dette var ideer og bevegelser som gjorde framveksten av stabile demokratier mer sannsynlig, mener han.

Misjonens egne leksikon

Mye av forskningen hans, ved Baylor University, et baptistuniversitet i Texas i USA, tar utgangspunkt i gamle misjonsleksikon. Dette kildematerialet gir detaljerte tall og oversikter over spredningen av misjonsstasjoner, -sykehus og -skoler rundt
om i verden.

                            De første aktivistene

Woodberry har kartlagt demokrati-varianter i ulike land i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oseania. Han mener at protestantisk misjon har påvirket utviklingen av rundt halvparten av disse. Dette er det ikke tatt tilstrekkelig høyde for i mye av den moderne vestlige samfunnsforskningen, mener professoren. Funnene hans ble presentert i en stor artikkel i tidsskriftet American Political Science Review for fem år siden, og vakte den gang betydelig oppsikt.

– Protestantisk misjon var opptatt av omvendelse. Den var ikke den direkte årsaken til demokrati, men økte sannsynligheten for en demokratisk utvikling, sier han til Bistandsaktuelt.

Ingen automatikk

Samtidig understreker han at det aldri har vært noen automatisk årsakssammenheng i forholdet mellom protestantisme og demokrati. Forholdet har heller ikke vært uproblematisk. Han viser til hvordan den hvite nederlandske reformerte kirken støttet raseskilleregimet i Sør-Afrika, og hvite settlerkirker i mange kolonier motsatte seg å gi rettigheter til ikke-hvite innbyggere.

Det er heller ikke slik at han utelukker andre påvirkningsagenter for demokratisk utvikling; som fagforeninger, organisasjoner og økonomiske interesser. Men han mener statistisk analyse i flere kontekster bekrefter religionens påvirkningskraft.

– Protestantiske misjonærer var ivrig etter at alle skulle få «lese Guds ord». Det forutsatte oversettelse av tekster til lokale språk, trykkpresser for å kunne spre budskapet bredt og utdanning. De opprettet skoler, universiteter og sykehus. På denne måten ble det til at vanlig folk kunne lese og tolke tekster på egenhånd, sier han.

Religiøs konkurranse

I dagens India har økonomi, utdanning, barnedødelighet og spesielt kvinnehelse en bedre utvikling i områder der protestantisk misjon var mest aktiv enn i andre områder, mener Woodberry. Han viser blant annet til historiske data fra for eksempel delstaten Kerala.

– Misjonærenes virksomhet utløste konkurranse fra den lokale eliten og andre religiøse grupper. De ville ikke at de kristne skulle undergrave deres innflytelse blant vanlige folk. Dette hadde et kumulativ effekt, med en styrking av både helse og utdanning, sier Woodberry til Bistandsaktuelt.

Han forteller at i løpet av 32 år, etter at en trykkpresse ble importert til India i 1800, hadde tre britiske misjonærer trykket mer enn 212 000 bøker, på 40 språk. Det førte til at både hinduer og muslimer svarte på utfordringen fra de kristne. En tilsvarende utvikling skjedde i Japan, Korea og Kina. Dermed ble grunnlaget for massemedier og aviser lagt i Asia.

En katalysator

– Misjonærene ble en katalysator. Mange misjonærer sørget for at utdanning kom et bredere lag av befolkningen til gode, ikke bare en elite. I Afrika, med unntak av det sørlige Afrika, kom misjon for fullt først på slutten av 1800-tallet, slik at der er den samlede virkning noe mindre, sier Woodberry.

Han mener at flere faktorer hemmet utviklingen i Afrika og misjonens innflytelse:

  • I mange områder i Vest-Afrika var dødeligheten blant misjonærer så stor at de sjelden overlevde i mer enn fem år.
  • Både den europeiske slavehandelen over Atlanteren og den arabiske slavehandelen fra Øst-Afrika svekket afrikanske samfunn. Samtidig bidro dette til en sterk mistillit blant afrikanere til andre etniske grupper og utenforstående, inkludert hvite misjonærer.
  • I Afrika eksisterte det færre skriftspråk, slik at de måtte utvikles fra grunnen av. Den lokale eliten hadde mindre egne ressurser og færre helse- og utdanningstilbud å stille opp med i møte med misjonærenes skoler og klinikker, slik at den samlede virkningen ble mindre.

– Men også i Afrika er det mulig å spore misjonens påvirkning i retning av demokrati, sier Woodberry.

Avistrykkerier

Også forskerne Julia Cage (Sciences Po) og Valeria Rueda (Oxford) har studert de langsiktige virkningene av «misjonsinvesteringer» på utvikling og demokrati i Afrika sør for Sahara. De påpeker at protestantiske misjonærer ledet an i utviklingen av en skriftspråktradisjon i området. De fleste av de første aviser på lokale språk ble trykket på misjonssentere.

I en oversikt over 723 protestantiske misjonsstasjoner i 1903 var det 27 som hadde trykkeriutstyr. Med moderne tall fra Afrobarometer – mener de å kunne påvise at nærhet til ett eller flere av disse trykkeriene har hatt en «statistisk signifikant innvirkning på samfunnsholdninger og sosial kapital.»

                            De første aktivistene

Misjonærene dro ikke ut med et mål om å spre demokrati. De ville spre troen, men i det arbeidet bidro de med utdanning og andre ting som la grunnlaget for demokrati, sier Robert D. Woodberry.
Copyright (c) Mary Evans Picture Library 2013  education, school, teacher, teaching, educating, literacy, learn, learning, talk, deafness, dumb, deaf, diability, disabled, visually, impaired, india, indian, childrens, children, lesson, chalkboard, blackboard, pointing, letters, characters, script, writing, class, classmates, church, england, zenana, missionary, society, palamcottah, palayamkottai, tirunelveli, district, tamil, nadu, history, historical
En skole for hørselshemmede elever i delstaten Tamil Nadu, India, drevet av Zenana Missionary Society. Bildet er fra rundt 1910. Foto: NTB scanpix Foto: Rights Managed
Det er en klar sammenheng mellom der misjonskartene fra 1925 viste misjons- virksomhet og utbredelsen av sivilsamfunnsorganisasjoner i dag, mener forskere.
Publisert: 08.09.2017 05:47:58 Sist oppdatert: 08.09.2017 05:47:59

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.