Dette læringssenteret ved College of Medicine ved Universitetet i Malawi rommer auditoriet som ble finansiert med penger som egentlig skulle gått til å utdanne gynekologer.

Bistandspenger på runddans i Malawi

Dette er historien om hvordan norske bistandspenger ble utbetalt, tilbakebetalt og utbetalt igjen.

Sist oppdatert: 14.12.2017 12.56.47

Hvert år bruker Norge omtrent 100 millioner kroner på helsebistand til Malawi. Landet har et skrikende behov for kvalifiserte leger, sykepleiere, fysioterapeuter og jordmødre. 45 prosent av helsejobbene er ubesatt, og 80 prosent av helsebudsjettet dekkes av internasjonal bistand.

For å hjelpe landet med å stable sin egen helsesektor på beina, har Norge blant annet vært med å finansiere byggingen av College of Medicine (CoM), et eget medisinsk fakultet ved Universitetet i Malawi, hvor framtidas helsepersonell skal utdannes.

Det siste bidraget til medisinfakultetet gikk til et nytt auditorium i Blantyre, med plass til 200 mennesker. Men det siste halvåret har dette bygget vært en torn i siden på Norges ambassade.

Auditoriet ble nemlig bygget med penger som egentlig skulle gått til noe helt annet.

 

For få studenter

Denne saken involverer to avtaler mellom Norges ambassade og College of Medicine.

  • I 2009 skrev partene under på en avtale om bygging av infrastruktur, deriblant et bibliotek og et auditorium. Rammen var 20 millioner kroner. 
  • I 2013 inngikk College of Medicine og ambassaden en annen avtale. Denne gangen dreide det seg om et spesialiseringsprogram i gynekologi og fødselshjelp for leger. Her var rammen 6,5 millioner kroner.

Men prosjektene gikk tregere enn planlagt, særlig etterutdanningen. Målet var at 28 malawiske leger skulle være innrullert i programmet innen 2017, og at fire leger skulle være ferdig med spesialisering i fødselshjelp.

Avtalen nærmer seg nå i skrivende stund slutten, men bare 20 leger sitter på skolebenken. Ingen er ferdigutdannet.

– Årsaken til at College of Medicine ikke når målet, er at de ikke har hatt kapasitet til å drive programmet og rekruttere nok studenter. Noen har også trukket seg, forklarer ambassadesekretær Kari Edvardsdal Hansen ved ambassaden i Lilongwe.

Dermed er det blitt stående ubrukte penger i etterutdanningsprogrammet. I vinter oppdaget ambassaden at en drøy million av disse kronene var på avveie.

 

En million på avveie

I et møte mellom ambassaden og College of Medicine i februar i år, kom det frem at CoM hadde overført 1,2 millioner kroner fra etterutdanningsavtalen til infrastrukturavtalen.

Altså: Pengene som skulle gå til spesialisering av leger, hadde isteden finansiert et læringssenter med auditorium.

Etter møtet kontaktet ambassaden Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet, hvis oppgave er å forhindre svindel med norske penger. Kontrollenheten og ambassaden diskuterte flere løsninger, men kom frem til at College of Medicine hadde brutt avtalen og måtte refundere de feilbrukte pengene til statskassa.

Kontrollenheten oppfordret samtidig ambassaden til å gjøre en risikoanalyse av College of Medicine dersom avtalene skulle forlenges. De siste to årene hadde ikke CoM levert inn en eneste rapport om etterutdanningsprosjektet, selv om avtalen la opp til kvartalsvis rapportering.

– I hele avtaleperioden var det kontakt mellom ambassaden og College of Medicine. Det var også møter, og ambassaden var på arbeidsbesøk på fakultetet. Vi mener at vi hadde god nok kontroll, selv om ikke alle de formelle rapportene ble mottatt som avtalt, forklarer Hansen.

I slutten av juli betalte College of Medicine tilbake 1,2 millioner kroner, slik de var blitt pålagt. Siden det ikke var mistanke om øvrig mislighold eller underslag, kunne saken vært avsluttet der.

Problemet var bare at auditoriet i Blantyre ikke var ferdig.

 

Trengte ny million

Etter tilbakebetalingen manglet nemlig CoM penger til å ferdigstille bygget. Selv hadde ikke fakultetet penger til byggeprosjekter, fordi deres eget budsjett ble spist opp av lønn og vedlikehold.

Malawis løsning var å be Norge pent om en ny million. Uten disse pengene kunne det få «katastrofale konsekvenser» for fakultetet, heter det i et brev medisinfakultetet sendte til ambassaden før sommeren.

College of Medicine fikk det som de ville. I oktober besluttet ambassaden å kompensere for pengene CoM hadde måttet betale tilbake, og overføre 1,1 millioner kroner for at byggeprosjektet skulle bli ferdig.

– Det ville vært synd å la auditoriet stå uferdig når vi allerede hadde lagt mye penger i det, forklarer Kari Edvardsdal Hansen.

En drøy million var blitt utbetalt, tilbakebetalt og utbetalt igjen, og 6. november kunne ambassadør Kikkan Haugen åpne det nye auditoriet i en høytidelig seremoni.

 

Catch 22-situasjon

Bygget var ferdig, men problemet var ikke løst. Ikke helt. Den feilbrukte millionen hadde jo ikke blitt tilbakeført til etterutdanningsprosjektet, men til den norske statskassa.

Dermed manglet det 1,2 millioner kroner for at de innrullerte legene skulle kunne bli ferdig med spesialiseringen.

Nok en gang kom ambassaden til unnsetning. Ifølge Hansen har de valgt å kompensere også for denne millionen, slik at de 28 legene får fullføre etterutdanningen. Det vil forhåpentligvis skje innen 2021.

– Viser denne saken hvordan Norge kan bli ”fanget” i bistandsprosjekter?

– Det er ingen automatikk i at Norge skal trekke seg ut av et prosjekt ved avtalebrudd, og slike saker må vurderes i hvert tilfelle. Selv om prosjektet i seg selv har gode intensjoner, har det veldig mye å si hvordan partneren opptrer og hvordan vi vurderer partnerens ønske og evne til å jobbe videre, sier hun.

Ifølge Hansen jobber man i bistandsbransjen ofte med partnere som er faglig dyktige, men ikke alltid like gode administrativt. I dette tilfellet var medisinfakultetets ledere åpne om hva som hadde skjedd og de motsatte seg ikke å tilbakebetale de feilbrukte pengene.

– Vi har ment at det har vært mer konstruktivt å forsøke å rydde opp og få ferdigstilt prosjektene enn å bryte tvert. Dette fordi vi allerede hadde investert penger, og fordi ledelsen på CoM var svært samarbeidsvillige og ønsket å rydde opp, forklarer Hansen.

– Hadde saken stilt seg annerledes om pengene hadde blitt underslått?

– Da kan man spørre seg om ett individ skal kunne ødelegge for et helt prosjekt. Regelverket forteller hva som er avtalebrudd, men ikke når man skal trekke seg ut, sier hun.

Seniorrådgiver Anne-Britt Thoresen i Sentral kontrollenhet forteller at de får inn «en del» saker om feilbruk av penger.

På spørsmål om hun tror bistandsforvaltere lar være å varsle for å unngå å havne i samme situasjon som ambassaden i Lilongwe – som måtte bruke et halvt år og mye ekstra arbeid på å innkreve og utbetale den feilbrukte millionen – svarer Thoresen kort:

– Vi har ikke indikasjoner på at det er tilfelle.

Publisert: 14.12.2017 12.56.46 Sist oppdatert: 14.12.2017 12.56.47