Migrantarbeidere fra Myanmar sorterer reker på et fiskemarked i Thailand. Verdens 200 millioner migrantarbeidere sender hjem til sammn 3700 milliarder kroner hvert år, ifølge FN-rapport. Kvinner utgjør nå halvparten av de som sender hjem penger. Foto: Rebecca Blackwell / AP photo / NTB scanpix

Migranter sender hjem 100 bistandsbudsjetter

Migranter verden over sender hjem svimlende 3700 milliarder kroner – hvert år. Det tilsvarer 100 norske bistandsbudsjetter. Pengene utgjør en livline for svært mange familier i fattige land, ifølge FN-rapport.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 08.09.2017 05:42:22

Slike overføringer må ikke mistenkeliggjøres, sier Fatima Ali Madar i Diaspora Network, en organisasjon som arbeider for å koble innvandrermiljøer og bistand.

Mer enn 200 millioner migrantarbeidere verden over sender hjem penger til familiene sine, ifølge en rapport fra Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD).

Hver for seg er det ofte beskjedne overføringer, kanskje på et par tusen kroner eller mindre. Til sammen blir likevel de mange små bekkene en stor elv, som kan ha svært stor betydning for utvikling i fattige land.

På fagspråket kalles dette migrantoverføringer. I 2016 utgjorde dette hele 3700 milliarder kroner.

 

Større enn bistand og investeringer

I en stadig mer sammenvevd verden er det mange som er involvert i slike pengeoverføringer. Én milliard mennesker deltar, enten som sender eller mottager.

Rapporten Sending Money Home: Contributing to the SDGs, one family at the time, som ble offentliggjort i sommer, sier at pengestrømmene har økt med 50 prosent i løpet av den siste tiårsperioden. Rapporten spår at veksten vil fortsette fram mot 2030, et årstall som ikke er tilfeldig valgt.

FN-organisasjonen IFAD mener nemlig at disse pengene vil spille en nøkkelrolle for å nå bærekraftsmålene, de 17 utviklingsmålene som verdenssamfunnet skal nå innen 2030.

Penger som sendes hjem fra migrantarbeidere utgjør nå tre ganger mer enn samlet bistand fra alle verdens giverland. I de fleste lav- og mellominntektsland utgjør migrantoverføringer også en større kapitalstrøm enn direkte utenlandsinvesteringer (FDI). Migrantoverføringer er treffsikre og bidrar vesentlig til å redusere fattigdom, ifølge rapporten.

 

Direkte uten mellomledd

– Pengeoverføringer fra migranter er utvilsomt viktige for mange land. Sammenlignet med bistand så er disse pengene mindre utsatt for korrupsjon, siden de går direkte til familier som bruker dem, skriver seniorforsker Jørgen Carling ved fredsforskningsinstituttet PRIO i en epost til Bistandsaktuelt.

Han påpeker at ulempen med migrantoverføringer er at de ikke kan målrettes på samme måte som bistand.

Ifølge migrasjonseksperten er det bred enighet i fagmiljøene om hvor store pengestrømmer migrantene står for globalt i dag. Når det gjelder Norge, er det imidlertid vanskelig å finne gode tall.

 

– Har blitt mistenkeliggjort

Carling mener at norske myndigheter fortjener ros for å ha gjort det enklere og billigere å overføre penger ut av Norge. Men han etterlyser en tydeligere forståelse av at pengeoverføringer fra migranter i Norge bidrar til utvikling i hjemlandet.

– Det er viktig å anerkjenne disse overføringene som noe positivt. I integreringsdebatten de siste årene har dette snarere blitt mistenkeliggjort, mener han.

Det samme sier Fatima Ali Madar i organisasjonen Diaspora Network. Madar er aktiv i bistandsarbeid rettet mot Somaliland, en selverklært uavhengig stat i den nordøstlige delen av Somalia.

– Vi opplever at det reises kritikk mot at folk sender penger ut av landet. Men at norske med innvandrerbakgrunn sender penger som de selv har tjent til sine fattige slektninger, kan ikke være noe negativt. Det trengs mer kunnskap om hva disse pengene går til, i stedet for mistenkeliggjøring, sier hun.

Det er mange som sender faste bidrag til sine familier, påpeker Madar.

 

Sikkerhetsnett

Madar sier at overføringer fra hjemlandet i tillegg kan utgjøre et viktig sikkerhetsnett for hele lokalsamfunn, i møte med ulike typer kriser. Somaliland har det siste året opplevd omfattende tørke. I en slik situasjon kan private pengeoverføringer utgjøre forskjellen på liv og død.

– Et eksempel på dette er at min bror fikk en telefon fra en tørkerammet landsby som sa at de trengte vann i løpet av 24 timer for å overleve. Dette var deres eneste sjanse til å få drikkevann. Han fikk kontakt med en bekjent i nærmeste by, som sa at han kunne ordne leveranse av en vanntank dersom han fikk 200 dollar. Min bror sendte pengene via mobiloverføring, og vannet ble levert, forteller hun.

Madar sier at dette viser hvor fleksibel og rask hjelpen kan være. Denne typen hjelp bør anerkjennes som bistand, mener hun. Madar mener også at norske myndigheter burde spille en større rolle for å spre kunnskap om den positive effekten pengeoverføringene kan ha.

Samtidig understreker norsksomalieren at det er viktig å bekjempe hvitvasking av penger og overføringer til ulovlige virksomheter.

 

Sju Oljefond før 2030

Også FN-organisasjonen IFAD tar til orde for sterkere anerkjennelse av migrantenes pengeoverføringer. Beregningene sier at migrantoverføringer bare vil fortsette å vokse: For perioden 2015-2030 vil de utgjøre til sammen 55 000 milliarder norske kroner, eller mer enn sju ganger verdien av det norske Oljefondet i dag.

Det tas forbehold om at tallene er usikre, også når det gjelder situasjonen i dag. Ikke minst gjelder dette pengeoverføringer fra migrantarbeidere i utviklingsland.

Pedro de Vasconcelos, som leder IFADs arbeid for å lette migrantoverføringer, sier i en pressemelding at om lag 40 prosent av pengene – 200 milliarder dollar – blir sendt til landsbygda. Han peker på at det er der flertallet av de fattige bor.

 

Mest til mat og tak over hodet

Tre firedeler av overføringene går til å dekke grunnleggende behov som mat, husvære og løpende utgifter, ifølge rapporten. Resten går til helse, utdanning og – i noen tilfeller – sparing og små investeringer som kan gi inntekt på sikt.

USA, Saudi-Arabia og Russland topper lista over land som det sendes mest penger fra.

Folkerike land som India, Kina, Filippinene, Mexico, Pakistan og Nigeria topper lista over de landene som mottar mest i migrantoverføringer.

Men målt som andel av landenes brutto nasjonalprodukt (BNP), er bildet annerledes. (Se tekstbokser for ulike regioner.) Flere lavinntektsland er svært avhengige av inntektene fra migrantoverføringer. Blant disse er Liberia, Haiti og Nepal, som alle tre tilhører gruppen av prioriterte land for norsk bistand.

 

Dyrt å sende penger hjem

Det er dyrt å sende penger hjem. Mottageren har ofte ikke en bankkonto. I gjennomsnitt koster det i dag cirka 75 kroner for en migrant et sted i verden å sende 200 dollar hjem. Et lite antall selskaper, blant dem MoneyGram, Ria og Western Union, står for en stor andel av de globale overføringene.

Trøsten er at det har blitt billigere. Ny teknologi presser kostnadene ned, påpekes det i rapporten. Ikke minst pengeoverføringer via mobiltelefon gjort det mye rimeligere å sende penger.

I rapporten fra IFAD er en migrantarbeider definert som en som bor i et annet land enn der hun eller han er statsborger, og sender penger hjem til hjemlandet. Penger sendt av flyktninger og asylsøkere er ikke omfattet av tallene.

Fatima Ali Madar. Foto: unknown
Jørgen Carling. Foto: Heidi Østbø Haugen.

Asia: 2046 mrd. kroner

Samlede migrantoverføringer til Asia (Midtøsten ikke inkludert) i 2016: 2046 milliarder kroner. 77 millioner migranter, hvorav 48 millioner i andre asiatiske land.

Disse landene får mest penger fra migranter i utlandet, målt som andel av landets brutto nasjonalprodukt (BNP) (tall for 2015):

1. Nepal (32%)

2. Tadsjikistan (29%)

3. Kirgisistan (26%)

Latin-Amerika: 614 mrd. kroner

Samlede migrantoverføringer til Latin-Amerika og Karibia (2016): 614 milliarder kroner. 33 millioner migranter.

Mest penger fra migranter i utlandet, som andel av landets BNP (tall for 2015):

1. Haiti (25%)

2. Honduras (18%)

3. Jamaica og El Salvador (begge 17%) 

Afrika: 508 mrd. kroner

Samlede migrantoverføringer til Afrika i 2016: 508 milliarder kroner. 33 millioner migranter, hvorav halvparten i andre afrikanske land.

Mest penger fra migranter i utlandet, som andel av landets BNP (tall for 2015):

1. Liberia (31%)

2. Gambia (22%)

3. Komorene (20%)

Europa: 365 mrd. kroner

Samlede migrantoverføringer til Europa 2016: 365 milliarder kroner. 26 millioner migranter, hvorav 70 prosent i andre europeiske land.

Mest penger fra migranter i utlandet, som andel av landets BNP (tall for 2015):

1. Moldova (24%)

2. Kosovo (15%)

3. Bosnia og Hercegovina (11%)

Midtøsten og Kaukasus: 207 mrd. kroner

Samlede migrantoverføringer til regionen 2016: 207 milliarder kroner. 19 millioner migranter. Tallene omfatter Georgia, Aserbajdsjan, Armenia, Tyrkia, Syria, Irak, Libanon, Palestina, Jordan og Jemen.


Mest penger hjem fra migranter i utlandet, målt som andel av BNP (tall for 2015):

1. Libanon (16%)

2. Jordan (14%)

2. Armenia (14%)

Tekstilselgere på et marked i Liberias hovedstad Monrovia. Liberia er et av landene i verden som er mest avhengig av penger som sendes hjem fra arbeidsmigranter i utlandet. Foto: Rebecca Blackwell / AP Photo / NTB scanpix
Publisert: 08.09.2017 05:42:20 Sist oppdatert: 08.09.2017 05:42:22

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.