Geli Sofie drev med litt maisdyrking tidligere. Nå har han butikk og driver med høns.

Kutter fattigdom med frø og vaksiner

FRAMSKRITT: Vaksinering av dyr, noen kilo løkfrø og irrigasjon, samt gode rådgivere. Dette er ingredienser som gir svært fattige bønder litt mer penger å rutte med i det sørvestlige Etiopia.

Av Jan Speed / Etiopia Sist oppdatert: 20.09.2017 06:07:00

Utviklingsprosjektene blant flere halvnomadiske grupper sørvest i landet er et samarbeid mellom lokale etiopiske myndigheter, tradisjonelle ledere og den lutherske Mekane Yesus-kirken, støttet av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) med penger fra Norad. I løpet av to år har inntektene til husholdningene doblet seg i landsbyene i distriktet som omfattes av prosjektet – selv om de fortsatt er svært lave.

 

Dialog

Kveg er viktig for Atemi Gaito. Han deler kunnskap om moderne husdyrhold med sitt folk. For dem er kveg det sentrale i hverdagen og betyr rikdom i et karrig og tørkeutsatt del av Etiopia.

To representanter fra myndighetene sitter ved en skolepult. Foran seg i skyggen, under det store treet, sitter og ligger menn og kvinner fra nærliggende landsbyer. Det diskuteres alt fra skole og helse til arbeidet til veterinærklinikken like ved.

– Selv om vi bare ha vært i gang en kort tid, ser vi allerede en forbedring i kvegbestanden. Prisen på et dyr har økt fra 4000 birr til 16000 birr (5500 kroner). Bedre kvalitet på geitene har sett prisene øke fra 1000 birr til 3000 birr, forteller Atemi Gaito,

Selv har han ingen kveg, men storfamilien har 30 dyr. Det gjorde at han kunne gifte seg på tradisjonelt vis.

– Å ha kveg er viktig i vårt samfunn. Han du mange, kan du kjøpe flere koner, sier Atemi, Selv måtte han betale svigerfaren fem okser og et gevær.

– Jeg måtte hoppe over 23 okser for å kunne gifte meg. Hadde jeg ikke klart det ville folk ha dengt løs på meg med stokker og hånet meg, sier han,

Med utdanning og som leder for veterinærsenteret er han blitt viktig i lokalsamfunnet. Noen av veterinærrådgiverne i de forskjellig lokalsamfunn i distriktet er kvinner.

– Det tar litt tid for mennene å akseptere deres råd.

 

Selger grønnsaker kjøper dyr

I en annen landsby, Chali, delte kirkeprosjektet ut frø til familier og kvinnegrupper. Brødrene Galiche og Geli Sofie drev med litt maisdyrking tidligere. Prosjektet lærte dem å dyrke grønnsaker og benytte seg av irrigasjon.

– Grønnsakene solgte jeg for 14 000 birr. Det gjorde at jeg kunne kjøpe skoleklær til barna, noen geiter og kveg. Geiter parrer seg raskt og de kan selges for at vi kan kjøpe flere ting vi trenger, sier Galiche.

Den enkle stråhytten er byttet ut med et hus av bølgeblikk.

Broren Geli driver nå en liten butikk sammen med kona, og driver med litt kyllingoppdrett.

En annen bonde har klart å bygge et nytt hus og starte butikk. Han sier at han ikke visste om fordelene med grønnsaksproduksjon.

– Hadde vi fått denne typen hjelp mange år siden hadde vi nå vært rike, sier Samuel med et smil.

To kvinnegrupper i landsbyen har også brukt inntektene fra salg av løk til å skaffe flere geiter.

– Vi håper at den tekniske støtten vi får fra prosjektet vi fortsette. Vi ønsker å produsere i større skala framover, sier Ok Masa. Hun innrømmer at når tørken setter inn, blir alt vanskelig.

 

Familiene tar avgjørelsene

Dette er samfunn der familien er den viktigste enheten.

– Kveget er felles for hele familien. Det er sjelden de selger dyr uten at de trenger penger til kontrete problemer som skal løses. Da diskuteres det i familien, sier Abrham Anjulo, prosjektleder med base i byen Keyafer.

Etiopia har ambisiøse planer om å redusere fattigdommen i landet med 20 prosent. Som en del av dette har landet planer om å øke produksjon av kjøtt, melk og egg med 58 prosent (i forhold til 2012) fram mot 2020. Dersom de statlige planer gjennomføres vil 2,3 millioner av 11 millioner husholdninger som lever av husdyrhold bli løftet ut av fattigdom.

Utbygging av veterinærsentere rundt om i landet har til hensikt å redusere dødeligheten blant kalver og øke kvaliteten på dyrene som vokser opp. Mangelen på dyrefor er den store utfordringen, ifølge landets hovedplan for dyrehold.

I deler av landet er tørke den store svøpen.

Ingen skole uten mat og vann

Etiopia er blant de land i verden som fortsatt har både underernæring og sult, tross store økonomiske framskritt.

Tørken i Etiopia har vart i fire år. Fram til nå har barna i Citemba-området sørvest i Etiopia kommet til skolen. Der har det vært vann og litt mat å få. Framtiden er mer usikker.

– Jeg frykter for tørken og det neste skoleåret. Hvis vi ikke klarer å få mer vann og myndighetene ikke leverer mat vil det være vanskelig for våre barn å komme på skolen, forteller landsbyformannen Dobiyat Ubar til Bistandsaktuelt.

Foreløpig er det vann i den solpaneldrevne vanntanken som Norsk Luthersk Misjonssambandet har skaffet. Skolen har de bygget sammen med lokalsamfunnet. Hittil har de klart å overtale foreldre til å sende både jenter og gutter på skole.

– Vi er glad at våre barn lærer, sier Dobiyat.

Likevel sliter dette området med underernæring, i likhet med andre deler av landet. For mange barn innebærer det veksthemning, og redusert læreevne.

I Etiopia har nå 8,5 millioner mennesker behov for humanitær hjelp – en økning på 3 millioner siden januar, ifølge tall fra etiopiske myndigheter. De mener det er behov for 10 milliarder kroner for å dekke nødhjelpsbehovet. Dersom man tar med uformelle løfter fra givere er det fortsatt nesten 25 prosent av det totale behovet som ikke er dekket.

I tillegg til de klimaskapte problemene som Etiopia nå opplever har den farlige larven «fall armyworm» (les tidligere sak) som angriper mais og sorgum planter begynt å spre seg i seks regioner. 144 000 hektar med mais og sorgum er hittil blitt angrepet. 2 millioner hektar matavlinger er i risikoområdene. Dette kan forverre matsituasjonen ytterligere.

– Selv om vi bare ha vært i gang en kort tid, ser vi allerede en forbedring i kvegbestanden, forteller Atemi Gaito. Landsbyen holder møte under treet bak han. Foto: Jan Speed
Vann ved skolen er avgjørende for om barn i de karrige områdene i Etiopia kan gå på skole eller ikke.
Publisert: 18.09.2017 10:58:26 Sist oppdatert: 20.09.2017 06:07:00

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.