Copyright © fotograf
Bangladesh er et av landene som har stort behov for klimatilpasningsprosjekter. Foto: G.M.B. Akash

Få utbetalinger fra verdens største klimafond

Tre bibler i høyden. Så mye papir går med til å søke støtte fra Det grønne klimafondet (GCF). Lite er blitt utbetalt. Nå sier fondet at det skal bli enklere for prosjekter på under 80 millioner kroner.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 16.11.2017 09.54.52

Dyrt, byråkratisk og utilgjengelig for miljøforsvarere på grasrota, er kritikken som hagler mot verdens største klimafond, men som hylles av norske politikere fra Høyre til SV.

«Fattige land er på en evig tredemølle med papirarbeid for i det hele tatt å kvalifisere for pengene som allerede er øremerket for dem», skrev Saleemul Huq, direktøren for International Center for Climate Change and Development ved Independent University i Bangladesh tidligere i år. Nå varsler fondet endringer.

– Fondets søknadsprosess har bestandig vært vanskelig. Vi ønsker det nye velkommen og vi nå arbeide sammen med GCF for å forbedre prosessen, sier Fijis økonomiminister Aigaz Sayed-Khaiyum under klimatoppmøtet i Bonn, ifølge Climatechangenews.com.

For å få prosjekt-godkjenning med klimafondet måtte en institusjon i Bangladesh laste ned 188 dokumenter. Søkeprosessen tok to år.

Fondets talspersoner sier nå at de vil opprettholde høye kvalitetskrav, men få fortgang i godkjenningen.

 

Mange planer

Etter at GCF-styremøte i oktober godkjente flere prosjekter har fondet 54 prosjekter i emning med en verdi på 2 634 millioner dollar – 40 prosent av dette går til skogbevaring og begrensing av naturskader, 31 prosent til klimatilpasning og 29 prosent til tverrgående prosjekter. Verdens lavinntektsland mener klimatilpasning må prioriteres høyere.

Det skaper misnøye i utviklingsland at bare sju prosent av disse midlene skal kanaliseres gjennom institusjoner eller organisasjoner i utviklingsland. Det er store institusjoner som UNDP, Den europeiske investeringsbanken og European Bank for Reconstruction and Development som får ansvar for det meste av pengene.

 

Mye på bok – lite utbetalt

Innen september 2017 hadde fondet formalisert hvordan 10,1 milliard dollar som det er gitt tilsagn om skal betales inn. Men det er usikkert hva som skjer med de 2 milliarder dollar som USA har lovet, men som ikke er innbetalt. President Trump har tidligere refset fondet.

Verdensbanken administrerer selvet fondet. De hadde ved utgangen av fjoråret nærmere 2 milliarder dollar på bok.

Bare 100 millioner dollar (800 millioner kroner) er hittil utbetalt, skriver forskningsorganisasjonen ODI. Fondet selv mener tallet er 140 millioner dollar og at takten vil øke neste år.

Ifølge nettsiden Climatechangenews.com var en tysk institusjonen KfW blant de første til å få en prosjekt godkjent for å bygge tilfluktshus i kyststrøk i Bangladesh. Det var i oktober 2015. Ingen penger er ennå fordelt.

«Utfordringer er å gjennomføre det styret har godkjent,» heter det i et notat fra ODI og Heinich Böll Stiftung.

 

Større sekretariat

Styret har samtidig vedtatt en økning av sekretariatet til 250 personer innen slutten av 2018, og har økte administrasjonsbudsjettet for 2018 til 65,6 millioner dollar (eller 524 millioner kroner) – en 36 prosent økning i forhold til i år. Til sammenlignet er driftsbudsjettet til Norad, med nesten tilsvarende bemanning, 264 millioner kroner.

Det er foreslått i statsbudsjettet at Norge skal gi 400 millioner kroner til klimafondet i 2018. Regjeringen har allerede gitt tilsagn om 1,6 milliarder kroner for perioden 2015-2018. Norge sitter i styret, men er langt fra den største bidragsyteren.

 

Fire år med drift

Arbeidet med Det grønne klimafondet kom skikkelig i gang i 2013, innenfor rammen av FNs United Nations Framework Convention on Climate Change.  Mot slutten av det året ble hovedkvarteret opprettet i Songdo i Sør-Korea, der de har skattefritak.

Fondet skal fremme klimavennlige byer, lavutslipp og bærekraftig jordbruk, støtte små øystaters arbeid for å møte konsekvensene av klimaendringer, beskytte regnskog og fremme klimavennlig kraftproduksjon.

 

Publisert: 16.11.2017 09.54.52 Sist oppdatert: 16.11.2017 09.54.52

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.