Horizontal
På vestsiden av Djibouti by åpnet Kina sin nye militærbase i Afrika. På motsatt side av byen, like ved flyplassen, har USA allerede en stor base med 4000 mann. Foto: AFP / NTB scanpix Foto: STR

Kina ekspanderer i Afrika

Kina åpnet nylig sin første marinebase i Afrika. Landets diplomater er samtidig på offensiven i hovedkvarterene til Den afrikanske unionen og FN.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 07.09.2017 12:08:00

Kina åpnet den nye marinebasen i Djibouti på 90-årsdagen til Folkets frigjøringshær i begynnelsen av august. Dette er Kinas første utenlandske militærbase siden Koreakrigen. Like i nærheten har USAs fra før sin største militærforlegning i Afrika.

– Dette er et stort symbolsk vendepunkt for Kinas politikk i Afrika, sier seniorforsker Elling Njål Tjønneland ved Christian Michelsens Institutt.

I mange år har det vært et stadig økende kinesisk økonomisk engasjement i Afrika. Kinesiske krigsskip har i snart ti år patruljert farvannet rundt Afrikas horn for å beskytte egne og andre lands handelsskip mot somaliske pirater. Bak har det likevel hele tiden ligget en uttalt holdning fra kinesiske ledere om at Kina ikke skal blande seg inn i indre afrikanske forhold.

Vendepunktet

– Denne politikken ble utfordret da Gaddafi ble styrtet i Libya i 2011. Kina måtte evakuere 36 000 kinesiske arbeidere fra landet. Det skjedde så å si «over natten». Samtidig tapte de en masse penger, forteller Tjønneland.

Han mener dette ble en vekker for Kina. De innså at de måtte begynne å forholde seg til politiske forhold i Afrika, beskytte egne interesser og kinesiske borgere i Afrika.

Kina har dermed begynt å spille en mer aktiv rolle både i FN og i Den afrikanske unionen.

«Kina har en tendens til å støtte politisk dialog uten å fremheve ett resultat, unntatt når det gjelder sikkerheten til egne borgere eller investeringer,» heter det i en rapport fra International Crisis Group om Kinas utenrikspolitikk i Sør-Sudan. Diplomatisk forsøker Kina å fremme det de kaller «afrikanske løsninger på afrikanske problemer».

 

Tar en tydeligere FN-rolle

Kinas utenrikspolitikk overfor Afrika er nært knyttet til det de opplever som en mer sentral rolle i FN-systemet.

Kina har nå rundt 3000 personer knyttet til FNs fredsoperasjoner, hovedsakelig i Afrika. I økende grad har de tatt på seg såkalte «skarpe oppdrag», der man skal bruke våpen for å beskytte sivile. Mot slutten av 2013 sendte Kina soldater til FN-operasjonen i Mali. Siden har de vært sterk representert i Sør-Sudan.

I fjor dekket Kina 10 prosent av FNs budsjett for fredsbevarende operasjoner, ifølge en rapport fra Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Stormakten har sagt seg villig til å stille med 8000 soldater til en framtidig FN beredskapstropp, samtidig som de har forpliktet seg til å gi 800 millioner kroner over fem år for å styrke fredsstyrken til Den afrikanske unionen.

– Alt dette er en markant endring i Kinas forhold til Afrika, sier Tjønneland.

 

Handelsruter

President Xi Jinping lanserte tidligere i år planene om et verdensomspennende infrastruktur- og handelsnettverk fra Kina til Europa og Afrika. Kinas ambisiøse «One Belt, One Road»-initiativ skal bruke 1000 milliarder dollar på veier, energi og havner i over 60 land.

– Utvikling er nøkkelen til å løse alle problemer, sa presidenten.

Dette vil trolig komme Afrika til gode. Den nye jernbanelinjen som knytter Djibouti til Etiopias hovedstad Addis Abeba, er bygget og finansiert av kineserne. Det samme er Kenyas nye toglinje mellom havnebyen Mombasa og Nairobi. Nye kinesiske lokomotiver drar vogntogene til og fra Sør-Afrikas havner. Kina står også bak en svær utvidelse av havnen i Namibia, parallelt med satsingen på verdens nest største urangruve i landet. I fjor kom den lange Benguela-jernbanelinjen i Angola i vanlig drift. En satsing på høyhastighetstog i Nigeria er under planlegging.

Som en av arkitektene bak Kinas største investeringsfond (China Investment Corporation – CIC) besøkte Gao Xiqing Norge før sommeren etter invitasjon fra Norfund.

 

Jernbaner og utvikling

– Mombasa-Nairobi linjen er 90 prosent finansiert av Kina. Det er det største infrastruktur-prosjektet i Kenya, og den første jernbanen som er bygget der på 100 år. Den skulle ta fem år å bygge, og ble ferdig på halvparten av tiden, sier Gao.

Nedbetaling av lånet fra Kina skal først begynne etter ti år, når jernbanen etter planen har begynt å tjene penger. De første årene er det kineserne som tar seg av driften, men de skal lære opp kenyanerne til å overta den 840 km lange jernbanen. Gao innrømmer at det ikke var uproblematisk at kineserne hentet inn mange arbeidere fra Kina for å jobbe med Mombasa-Nairobi-prosjektet. Dette ble sterk kritisert i Kenya. Kinas bruk av egne arbeidere skaper irritasjon i mange afrikanske land.

– Kina har en stadig større innflytelse i verden, både på godt og vondt. Vi legges merke til. Vi forsøker å lære og prøver å få andre til å forstå oss. Vi er blitt litt flinkere, sier Gao.

– Kina satser på langsiktig økonomisk utvikling som svar på de nåværende geopolitiske konfliktene. Jeg tror ikke verden kommer til være normal de neste 10 årene, sier Gao.

 

Fjerde størst i 2015

FN-organisasjonen UNCTADs årlige rapport om direkte utenlandsinvesteringer slår fast at Kina i 2015 var fjerde viktigste investorland i Afrika, etter USA, Storbritannia og
Frankrike.

Konsulentselskapet EY mener at Kina var den største jobbskaperen i Afrika i 2016. Landets investeringer på kontinentet har siden 2005 skapt 130 000 jobber, ifølge EY. Kinesiske medier (sitert av Economist Intelligence Unit) mener at mangelen på faglært arbeidskraft er det største hinderet kinesiske firmaer opplever når de skal etablere seg i Afrika.

– Kinas investeringer i Afrika har styrket kontinentets vekst og bygger på historiske bånd til Afrika, forklarer Gao.

 

Ti tusen selskaper

Konsulentfirmaet McKinsey mener 10 000 kinesiske selskaper er aktive i Afrika, hvorav 90 prosent er privateide. Men rapporten mener at bare under halvparten av disse kjøper varer og tjenester fra lokale firmaer.

– Kina har konkurranse, men ingen av de andre har kunnet måle seg med den økonomiske risikoen Kina har vært villig til å ta. Deres investeringer i infrastruktur kan nå måle seg med Verdensbanken. Kinesiske lån og garantier er ikke nødvendigvis billigere enn det Verdensbanken stiller med, men de er raskere på plass og Kina er villig til å ta en større risiko. På den måten har Kina endret dynamikken i Afrika i forhold til resten av verden, sier Tjønneland.

Publisert: 07.09.2017 12:07:59 Sist oppdatert: 07.09.2017 12:08:00

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.