DR Kongos president Joseph Kabila under åpningen av FNs generalforsamling tidligere i år. Foto: UN Photo/Cia Pak

Presidenten klamrer seg fast mens Kongo rakner

Voldelige fengselsopprør, væpnet milits i hovedstaden, en økonomi i fritt fall. For kinoisene, innbyggerne i DR Kongos hovedstad Kinshasa, er alt sammen symptomer på samme krise og er én manns skyld: President Joseph Kabila, som klamrer seg til makten.

Av Philip Kleinfeld/IRIN Sist oppdatert: 13.10.2017 10:42:44

Etter 16 år ved roret var det forventet at Kabila ville utlyse valg og gå av som president etter at hans andre presidentperiode var over, slik grunnloven krever. Men han nektet å gå av.

På fjorårets siste dag, 31. desember, med landet på en knivsegg, ble det inngått en avtale mellom regjeringen og opposisjons-koalisjonen Rassemblement (samling). Ifølge den skulle det holdes valg i løpet av 2017 og Kabila skulle ikke stille for en tredje periode.

Men tre måneder før avtalen utløper er det ennå ikke satt noen valgdato. Kabila sitter fortsatt med makten og klorer seg fast i presidentens herskapelige embetsbolig ved bredden av Kongofloden, mens landet, som har vært herjet av flere borgerkriger, forvitrer rundt han.

– Vi kongolesere lever som dyr i vårt eget land, vi lider så myer, sier den 34 år gamle mc-taxisjåføren Freddy Mulume under en generalstreik som opposisjonspartiene nylig tok initiativet til.

 

Å sparke boksen bortover veien (og ned i Kongofloden)

Sentralt i Kabilas strategi for å holde seg ved makta er kontrollen over Den uavhengige nasjonale valgkommisjonen, CENI, som har ansvaret for å organisere valgene. Eksperter mener kommisjonen bare er uavhengig i navnet.

– CENI betraktes som en hovedaktør i å få til utsettelser og sette ut i livet Kabilas strategi, sier Stephanie Wolters, kongoanalytiker ved The Institute for Security Studies.

CENI-talsmann Jean-Pierre Kalamba er naturlig nok uenig.

– CENI er ifølge Kongos grunnlov den uavhengige nasjonale valgkommisjonen. Tvil om det skyldes nok uvitenhet, sier han i sitt kontor, i den fasjonable bydelen Gombe i Kinshasa.

Men kommisjonen har ennå ikke klart å fastsette tidspunkt for valgene. De står også overfor enorme og vanskelige arbeidsoppgaver. Det kan bidra til å holde Kabila ved makten i flere år framover, sier flere Kinshasa-baserte valgeksperter og observatører til IRIN. De ønsket alle å være anonyme.

For det første må CENI fullføre valgregisteret. De fleste velgerne er blitt registrert, men i de konfliktherjede provinsene Kasai og Kasai-Central er arbeidet så vidt startet. Kalamba sier de trolig blir ferdige i januar, som allerede er nok til å ta Kabila forbi tidsfristen 31. desember og sende Kongo tilbake til politisk ukjent farvann.

Det er heller ingen klar plan for å registrere kongolesiske velgere som bor i utlandet, til tross for at biometrisk utstyr for registrering av diasporaen har vært klart i månedsvis.

– Utstyret ligger fortsatt i eskene sine. For CENI er det nok en måte å kjøpe seg tid på, sier en ekspert.

Etter at registreringsprosessen er fullført, må resultatene bringes til Kinshasa for nærmere analyse. Det omfatter blant annet å fjerne velgere som er blitt registrert ved flere anledninger. Denne prosessen kan ta flere måneder, avhengig av hvor store ressurser CENI setter inn, og på kapasiteten til dataserverne deres.

–  Dette burde startet helt fra begynnelsen av registreringsprosessen, sier Cyril Kulenovic, valgekspert ved Organisation internationale de la Francophonie (OIF). Men CENI har ennå ikke skaffet seg den nødvendige programvaren.

 

Juridiske og logistiske hindringer

CENI trenger også endringer i den kongolesiske valgloven, blant dem bestemmelser om organisering og finansiering av valget, fordeling av plasser og en ny terskel for parlamentarisk representasjon. Noen av disse bestemmelsene kan vise seg å være omstridte og tidkrevende å få vedtatt i nasjonalforsamlingen.

– De tar sikte på mange endringer. De må vurderes av nasjonalforsamlingen så raskt som mulig, sier Kulenovic.

For det andre må CENI få trykket stemmesedler. Dette kan bli gjort i Kongo eller settes ut på anbud blant utenlandske selskap. Det siste kan ta måneder, avhengig av hvor rask anbudsprosessen er. Det kompliseres ytterligere av at det er snakk om tre valg samtidig, på president, nasjonalforsamling og lokale myndigheter. Det er aldri blitt forsøkt før i Kongo.

For å slippe kostnaden ved å trykke så mye papir, har CENI foreslått å innføre et halvelektronisk stemmesystem. Kabila har omtalt dette som en enkel løsning.

Men valgeksperter IRIN har snakket med mener elektronisk stemmegiving vil bety et logistisk og budsjettmessig mareritt for CENI. Det vil kreve stemmemaskiner og pålitelig kraftforsyning til over 100 000 valglokaler rundt om i et land på størrelse med Vest-Europa.

– De har problemer med å drifte generatorene til rundt 17 000 registreringssentre, hvordan skal det gå med langt flere valglokaler, spør en kilde.

Stemmemaskiner vil også kreve betydelig opplæring av CENI-personell. Kongos høye luftfuktighet og ustabile strømforsyning kan også by på tekniske utfordringer.

– Innen dette utstyret er anskaffet, testet og utplassert, kan Kabila ha sittet i mer enn tre perioder. Det vil ta ham forbi 2020, sier en valgekspert.

Etter kongolesisk lov er velgerregisteret bare gyldig i fem år. Innen da kan det være en helt ny generasjon unge voksne som trenger registrering, og dermed får CENI muligheten til å rykke tilbake til start, legger en annen ekspert til.

De to valgekspertene er enige om at det knapt er noen grense for hvor lenge dette kan trekke ut. Uthalingstaktikken er en kunst, og det er en kunst som CENI mestrer, kommenterer en av dem.

 

Bekymret for manglende åpenhet

Opposisjonspolitikere og valgobservatører reiser også tvil om registreringen er pålitelig, og viser til uregelmessigheter i datagrunnlaget CENI går ut fra.

– I noen provinser er registreringstallene ekstremt høye, i andre ekstremt lave. Det er alarmerende, sier en valgobservatør som mottar jevnlige oppdateringer fra CENI.

Kontroversen gjelder særlig Sankuru, en av de fem provinsene i den konfliktherjede Kasai-regionen. Provinsen er bastionen til regjeringens informasjonsminister Lambert Mende og utenriksministeren, Leonard She Okitundu.

Ifølge interne CENI-data som IRIN har sett, er antallet registrerte velgere i Sankuru på over to millioner. Det er over dobbelt så mye som deres eget anslag på snaut 900 000, som bygger på befolkningstall fra Kongos nasjonale statistikkbyrå.

- Det er rett og slett ikke til å tro, sier Martin Fayulu, opposisjonspolitiker og leder for partiet Commitment for Citizenship and Development.                                                                                                 

CENI-talsmann Jean-Pierre Kalamba har flere forklaringer på de sprikende tallene, og viser blant annet til folkeforflyttinger utløst av konflikten i Kasai-regionen.

– Opprørerne klarte ikke å nå Sankara-provinsen. Mange mennesker som rømte fra konflikten dro derfor dit, sier Kalamba til IRIN.

Men offentlig tilgjengelige tall fra FNs nødhjelpskoordinator OCHA viser at det inntil juli 2017 bare var registrert 21 000 internflyktninger i Sankuru, atskillig færre enn i naboprovinsene.

Sankuru var den første provinsen i Kasai-regionen som åpnet registreringssentre, og det er mulig at potensielle velgere fra andre deler av Kasai dro hit midlertidig for å registrere seg, usikre på om CENI ville etablere tilsvarende sentra i deres egne hjembyer. Et tilsvarende fenomen er blitt observert i tidligere valg i Kongo. Men en FN-kilde med kolleger i nærliggende Kananga og Nmuji-Mayi sier de ikke har sett noen tegn til en så storstilt tilstrømming.

Inntil CENIs data er renset og revidert av OIF er det umulig å konkludere.

Med et minimalt budsjett strever FN i Kongo med å klare å overvåke registreringsprosessen. Stabsmedlemmer må ofte dekke flere provinser alene.

– Vi er helt avhengige av CENIs overvåking, vi har ikke våre egne informasjonskilder, sier en kilde.

 

Kaoset når Kinshasa

Mens krisa baller på seg, øker voldsnivået rundt om i landet. I Kasai har en ny konflikt mellom regjeringen og en opprørsgruppe kalt Kamuina Nsapu jaget 1,4 millioner mennesker på flukt og kostet mange tusen mennesker livet.

I provinsen Sør-Kivu i øst har det vokst fram en ny koalisjon av væpnede grupper, som kaller seg The National People’s Coalition for the Sovereignty of Congo (CNPSC). Den har styrket seg, og har truet med å styrte Kabila.

Den politisk-religiøse sekten Bundu dia Kongo har lenge lagt i dvale. Men i mai våknet den til liv igjen, da medlemmer av sekten angrep høysikkerhetsfengselet Makala i Kinshasa og satte fri 4200 innsatte. Blant dem var både krigsforbrytere, andre farlige forbrytere samt gruppens leder, Ne Muanda Nsemi.

Nsemis tilhengere slo til flere steder i Kinshasa 7. august, utstyrt med enkle våpen og med krav om at Kabila må gå av. Midt på blanke formiddagen, i bydelen N´jili, kunne 21-åringen Billy Sabwa (navnet endret) høre lyden av skuddveksling da medlemmer av gruppen støtte sammen med politiet. Da Sabwa våget seg ut av huset et par timer senere, fant han flere titalls døde mennesker liggende ved en bensinstasjon i nærheten. Blant dem var både sektmedlemmer og tilfeldige forbipasserende. En hadde fått hodet kløvd i to av ei kule, en annens innvoller lå utover i støvet.

– Det finnes ingen sikkerhet i Kinshasa. Det er blitt en lidelse å leve her, sier Sabwa.

I tillegg til volden har lave råvarepriser på verdensmarkedet utløst en økonomisk krise. Inflasjonen øker og verdien på kongolesiske franc har sunket 30 prosent. En allerede lutfattig befolkning har fått det enda tøffere.

Emmanuel Kambala selger lampearmatur på det yrende sentralmarkedet i Kinshasa. Han peker på ei lampe av tre som han en gang kunne kjøpe fra Kina for én dollar, men som nå koster det tredobbelte. Han har økt prisen til fem dollar, men nå er det ikke lenger noen som har råd til den.

Like ved holder 44 år gamle Mami Bombo opp et par røde semskede sko som er blitt dobbelt så dyre på bare tolv måneder.

– Folk kommer og spør om klærne jeg selger, men de kjøper aldri noe, sier hun.

 

Opposisjonen blir tøffere

Det viktigste opposisjonspartiet er The Union for Democracy and Social Progress, eller UDPS. Partiets grunnlegger og leder, Etienne Tshisekedi, døde i Brussel i februar i år, 84 år gammel. Partiet mistet sitt mest berømte ansikt utad, og dødsfallet utløste en periode med intern rivalisering.

Kabila utnyttet sitt overtak til å plukke fra hverandre nøkkelpunkter i 31. desember-avtalen. Han utnevnte Bruno Tshibala, som UDPS hadde avvist, til midlertidig statsminister, og Joseph Olenghankoy, dissidentmedlem av Rassemblement, til leder av CNSA, organet som var opprettet for å overvåke iverksettingen av avtalen.

Med avtalen revet i filler har opposisjonen blitt stadig mindre kompromissvillig. I et intervju med IRIN utelukker Rubens Mikindo, visegeneralsekretær i UDPS, mulighetene for en fortsatt dialog med Kabila.

– Han har vist at han ikke er interessert i å holde sine egne løfter. Han er bare interessert i å holde seg ved makten, sier Mikindo i partiets hovedkvarter i Kinshasa-bydelen Limite. Hovedkvarteret er dekorert med bilder og veggmalerier av den avdøde lederen Tshisekedi.

UDPS oppfordrer også til en ny bølge med sivil ulydighet som partiet håper vil gjøre det umulig å regjere Kongo.

– Vi oppfordrer folk til å la være å betale skatt eller vann- og strømregninger. Det er mange ting vi kan gjøre for å svekke Kabilas makt, sier Mikindo.

Det gjenstår å se om vanlige kongolesere vil følge oppfordringen til sivil ulydighet. I fjor ble flere hundre drept i gatene av et repressivt sikkerhetsapparat. Kabilas strategiske utnevnelser har også forvirre folk og gjort det utydelig hvem som er flertallet og hvem som er opposisjonen, mener Kris Berwouts, en uavhengig analytiker med Sentral-Afrika som spesialfelt.

Mange lurer også på om opposisjonen virkelig er et alternativ til det sittende regimet, legger han til.

– I Kinshasa sier folk ofte at det ikke er nok å skifte ut sjåføren, de vil skifte ut bilen, sier Berwouts.

 

Hvem kan styrte Kabila?

Det er også uvisst hvor stor trusselen er fra grupper som Kamuina Nsapu, Bundu dia Congo og de væpnede gruppene i øst. De vanlige støttespillerne for opprørsgrupper i Kongo, Rwanda og Uganda, er trolig lite interessert i å bli med på spillet denne gangen, og utsette seg for masse kritikk for å styrte Kabila, sier Stephanie Wolters, kongoanalytiker ved The Institute for Security Studies.

Derimot er Angola, som lenge har støttet Kabila, blitt stadig mer utålmodig etter som konflikten i Kasai jager tusenvis av flyktninger over landets nordlige grense.

– Den fremste kandidaten (til å støtte en væpnet gruppe) er Angola. De er den virkelige kongemakeren, og de er ikke fornøyd, sier Wolters.

Kabila må også stri med sitt eget flertall, som på langt nær står samlet, og en underbetalt og dårlig trent hær bestående av tidligere opprørsgrupper. Flere av dem har tidligere hoppet av.

– Soldatene på grasrotnivå er svært misfornøyde og går uten betaling det meste av tida. Kabila kan ikke regne med deres lojalitet, sier Kris Berwouts.

Han mener det mest sannsynlige scenariet er folkelige opptøyer á la den arabiske våren, utløst av en kombinasjon av politiske og økonomiske problemer.

– Regjeringen ser sin største trussel i folkets fattigdom, sier han.

Ved en travel rundkjøring i bydelen Kalamu i Kinshasa får han full støtte i den analysen av 45 år gamle Peter. Han leier ut en kopimaskin for noen få cent kopien, men det gir ikke nok til å betale regninger eller fø familien.

– Av Kabila får vi ingenting, sier han, og reiser begge never i lufta. - Dersom det ikke blir valg, må vi ta det med makt!

 

Om IRIN News

Denne saken var opprinnelig publisert av IRIN News, et nyhetsbyrå som har spesialistert seg på å dekke humanitære kriser.

Den engelske versjonen av saken kan leses her.

IRIN er ikke ansvarlig for oversettelsen.

 

Nøkkelpunkter i saken

  •  President Kabila har ennå ikke fastsatt ny valgdato etter at hans valgperiode gikk ut i 2016
  • Valgkommisjonen skyver store problemer foran seg og sier at valget blir ikke før ut på nyåret
  • Det er allerede rapportert uregelmessigheter i registreringen av velgere
  • Økende vold i flere av Kongos regioner
  • Svekket opposisjon oppfordrer til sivil ulydighet
  • Frykt for økt politisk uro på grunn av svekket økonomi

Bilder i teksten:

Konflikten i Kasai-provinsene har tvunger titusener av mennesker til å forlate sine hjem.

Tilhengere av lederen for den politisk-religiøse sekten Ne Muanda Nsemi slo til flere steder i Kinshasa 7. august, utstyrt med enkle våpen og med krav om at Kabila må gå av. Fotos: NTB scanpix

 

 

Publisert: 13.10.2017 10:06:55 Sist oppdatert: 13.10.2017 10:42:44

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.