Fiskelærdom fra sørlandet til Asia i 30 år

HISTORIE-STAFETTEN: I disse dager er Norad i gang med et utviklingsprosjekt som skal gjennomføres i Myanmar, inspirert av storebror Olje for utvikling heter prosjektet Fisk for utvikling. Her skal samarbeid mellom Myanmar og Norge videreutvikles i fiske- og aquakultursektorene. Men det er ikke første gang…

Av Elisa Chavez Sist oppdatert: 07.08.2017 07:25:36

Intensjonsavtalen for fisk for utvikling-programmet ble undertegnet da Utenriksminister Børge Brende var på besøk i Myanmar 6. juli 2017.

I løpet av våren var en myanmarsk delegasjon i Bergen for å lære om norsk fiskeridrift. Men det er ikke første gangen myanmarere har lært om det. For allerede på 1980-tallet stod nemlig et fiskeriforskningsfartøy ferdig i Risør, som skulle få reise hele veien til sørøst-Asia for å brukes til fiske og havforskning i den myanmarske delstaten Mon.

Dette fartøyet er faktisk «storesøster» til Fridtjof Nansen II, siden det kom til Myanmar ca. ti år før. Fridtjof Nansen II er Norads mest kjente forskningsfartøy som har vært på tokt til Norges samarbeidsland – inkludert Myanmar – fra 1993 til 2016. I mars i år ble imidlertid Fridtjof Nansen III døpt av statsminister Erna Solberg, som nå er klar for ekspedisjon til Vest-Afrika, Bengalbukta og Myanmar i 2018 som de viktigste geografiske arbeidsfeltene de nærmeste to-tre årene.

1900-tallet var et turbulent århundre for Myanmar. Etter en lang britisk kolonitid, endte frigjøringskrigene i et militærdiktatur som gjorde Myanmar (da: Burma) til et lenge lukket land for den vestlige verdenen. Det var ikke før på 1980-tallet at militærregjeringen bestemte seg for å sakte men sikkert åpne landet for utenlandske investeringer og bistand, som førte til at økonomien endelig fikk vekst. Norad ble et av de første utenlandske bistandspartnere til Myanmar.

I samarbeid med UNESCO i 1982, startet Norad et utviklingsprosjekt som skulle lære myanmarerne å drive med selvstendig fisking og havforskning. Prosjektet fikk et budsjett på ca. 700.000 amerikanske dollar, og det ble en lang prosess. Men tre år senere, stod fartøyet endelig klart – med en norsk kaptein – i Risør, som også var klar til å reise til Myanmar. Kapteinen skulle være med for å lære opp lokalbefolkningen i drift og forbruk av fartøyet, samt fiske og havforskning som man kunne bruke det til.

Slik var det altså at en liten norsk fiskebåt fra sørlandet havnet i sør-øst Asia.

I mars var den norske ambassaden i Myanmar på besøk hos fiskebåten i den myanmarske delstaten Mon, og da kunne lokalbefolkningen både fortelle og vise at RV Anwar Theikpan, som de omdøpte båten, har vært i bruk og blitt holdt vedlike hver eneste dag siden overleveringen fra Norad i 1985. I tillegg til fiske, brukes den også flittig av doktorgradsstudenter i maritimforskning ved universitetet Mawlamyine. Dette er det største universitetet i delstaten.

Norsk fiskeribistand har vært i hardt vær før, men i et lokalsamfunn i Myanmar finnes det altså en fiskebåt fra Risør som har levd lykkelig i tjeneste der i over tretti år.

Etter mer enn 30 år er den Risør-bygde båten fortsatt i bruk i Myanmar.

Historie-stafetten

Mer enn 50 år med norsk bistand rommer en rekke sterke, underholdende, minnerike, triste eller glade historier – ikke minst fra bistandsarbeidet «i felt».

Under vignetten "Historie-stafetten" vil vi samle historier med relevans for bistandshistorien. Ansatte og tidligere ansatte i utenrikstjenesten, internasjonale eller norske organisasjoner kan bidra. Historiene kan med fordel bli fortalt på en personlig måte. Legg gjerne ved bilder. Lengden på innleggene kan variere.

Bistandsaktuelt kan bidra med å skanne inn historiske bilder eller utarbeide tegninger. Bistandsaktuelt kan også bidra med en viss språkvask og redigering av tekstene. 

Lyst til å bidra? Kontakt Gunnar.Zachrisen@norad.no 

Publisert: 07.08.2017 07:25:35 Sist oppdatert: 07.08.2017 07:25:36

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.