Mer enn 300 000 rohingyaer har krysset grensa mellom Myanmar og Bangladesh etter harde kamper og vold i delstaten Rakhine de siste to ukene. Et av burmesiske myndigheters svar på løsning på den betente situasjonen, er å gjenoppbygge grensegjerder mot nabolandet. Foto: K M Asad / AFP / NTB Scanpix

Burmesiske myndigheter vil stenge grensa

Myanmar skal gjenoppbygge grensegjerdet mot Bangladesh, etter at minst 313 000 rohingya-muslimer har flyktet fra vold og overgrep i delstaten Rakhine de siste ukene.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 11.09.2017 09:37:24

Det forteller talsmann for presidentens kontor U Zaw Htay til nettstedet Irrawaddy. Han annonserte planene under en pressekonferanse om situasjonen i Rakhine, og påpekte at gjerdet ville bli bygget selv om det ikke er budsjettert for i inneværende regnskapsår.

– Vi vil bygge gjerdet. Vi vet ikke hvor midlene skal hentes fra, men velger likevel å bygge det i år, sa han etter et møte i hovedstaden der blant annet President U Htin Kyaw, State Councellor Aung San Suu Kyi og hærsjef Senior-General Min Aung Hlaing var til stede for å diskutere den spente situasjonen vest i landet.

 

Gjerde er et must

Det fremkommer ikke hvorfor eller hvordan et grensegjerde vil «løse» den betente situasjonen i delstaten som tidligere het Arakan, men til nettstedet sier parlamentsmedlem U Khin Maung Latt fra Arakan National Party (ANP) at han tror parlamentet vil godkjenne finansiering av et grensegjerde.

Et gjerde er et must. Problemene oppstod fordi gjerdet er ødelagt. Sammenlignet med andre grensegjerder er våre av svært dårlig kvalitet. Som alle kan se; gjerdet er ødelagt og folk kan krysse grensen hele tiden, sier U Khin Maung Latt.

Rundt 290 000 rohingyaer har ankommet Bangladesh siden 25. august. Bare det siste døgnet har 20 000 krysset grensen, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). De fleste av disse har tatt seg over grensen med båt eller gått til fots. Ifølge FN ankom mer enn 300 båter med flyktninger Bangladesh bare i løpet av én dag i forrige uke.

 

600 000 flyktninger

Flyktningleirene langs grensen til Myanmar hadde rundt 300 000 rohingyaer før den siste voldsbølgen brøt ut. Bangladesh har dermed til sammen tatt imot rundt 600 000 rohingyaer, noe som har ført til enormt press på mottaksapparatet. Dette kan være blant årsakene til at burmesiske myndigheter nå velger å fokusere på å stenge grensene.

Konflikten mellom de muslimske rohingyaene og myndighetene i det buddhistdominerte Myanmar har pågått i mange år og forklares både med etnisitet og religion. Rohingya-muslimene blir av FN omtalt som verdens største statsløse samfunn. De aller fleste rohingyaer i Myanmar er blitt nektet statsborgerskap ettersom myndighetene mener det er et folkeslag som har sin opprinnelse i Bangladesh.

Siden det brøt ut ny uro i august er rundt 400 mennesker drept, ifølge Tatmadaw hæren i Myanmar. Da angrep rohingya-opprørere 20 politiposter og en militærbase. Tatmadaw svarte kontant med en offensiv som FN har kritisert sterkt.

FNs høykommissær for flyktninger Zeid Ra'ad Al Hussein sier at de systematiske angrepene på rohingya-muslimer i Myanmar ser ut til å være et «skoleeksempel på etnisk rensing». Ifølge NTB mener han at militærets framferd i de rohingya-bebodde områdene framstår som et forsøk på å tømme landet for minoriteten.

– Det er ikke mulig å få full oversikt over det som skjer, men situasjonen framstår som et skoleeksempel på etnisk rensing, sa Zeid til journalister i Genève mandag.

Zeid reagerer ifølge NTB spesielt sterkt på meldingene om at Myanmar har begynt å legge ut landminer på grensen til Bangladesh, og at flyktningene kun får lov til å reise tilbake hvis de kan bevise sitt statsborgerskap.

– Dette tiltaket ser ut som en kynisk plan for å få tvangsflyttet store folkemengder uten at de har mulighet til å vende tilbake, sier Zeid.

 

Bekymret

Fredsprisvinner Aung San Suu Kyis regjering har den siste tiden  blitt kraftig kritisert av en rekke land og fremstående personer. Norge besluttet før helgen å kalle Myanmars ambassadør inn på teppet for å protestere.

Vi er svært bekymret over eskaleringen av volden og forverringen av den humanitære situasjonen for den muslimske minoriteten rohingya i delstaten Rakhine i Myanmar. Alle grupper må vise tilbakeholdenhet. Det tillegger landets øverste ledelse med Aung San Suu Kyi et særlig ansvar for å beskytte sivile mot overgrep, stoppe volden og gi nødlidende tilgang til humanitær bistand, sier utenriksminister Børge Brende.

Situasjonen i delstaten Rakhine har vært krevende i mange år, og Brende tok ifølge Utenriksdepartementet opp den alvorlige situasjonen da han møtte Aung San Suu Kyi i juli.

Den rådgivende kommisjonen for Rakhine, ledet av FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan, la nylig frem sin endelige rapport med anbefalinger om tiltak.

 Situasjonen i Rakhine kan ikke løses gjennom vold. Det er positivt at Myanmars myndigheter har uttrykt vilje til å gjennomføre anbefalingene i denne rapporten. Utviklingen de siste dagene viser hvor viktig dette er. Fra norsk side er vi rede til å bistå Myanmars myndigheter i dette arbeidet, sier Brende.

Publisert: 11.09.2017 09:37:23 Sist oppdatert: 11.09.2017 09:37:24

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.