Informasjonsarbeidet til både Norad og organisasjonene de støtter blir drøftet i en fersk evalueringsrapport. Foto: Aleksander Myklebust / Norad

«Gjensidig mistillit» om informasjonsstøtten

Norad og organisasjonene som mottar informasjonsstøtte snakker dårlig sammen. En evaluering foreslår å endre måten støtteordningen blir administrert på.

Av Even Tømte Sist oppdatert: 30.08.2017 12:38:01

At Norads informasjonsstøtte blir oppfattet som viktig av mange organisasjoner, ble tydelig da regjeringen foreslo å avvikle den i statsbudsjettet for 2016. Organisasjonene mobiliserte til redningsaksjon, og flertallet på Stortinget endte med å stemme mot forslaget.

Organisasjonene er imidlertid ikke fornøyd med måten informasjonsstøtten blir forvaltet på. Det går fram av en evaluering av informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten i norsk bistands- og utviklingspolitikk, gjennomført av Norads evalueringsavdeling.

Informasjonsstøtten blir forvaltet av Norads avdeling for sivilt samfunn (SIVSA). De 36 organisasjonene som mottar støtte søker og rapporterer om pengebruken til SIVSA, men samarbeidsklimaet mellom Norad og organisasjonene blir beskrevet som dårlig.

– Det er noe med tilliten som synes å skurre, sa Per Øyvind Bastøe, direktør i Norads evalueringsavdeling, da rapporten ble lagt fram på et åpent møte i Norads lokaler i Oslo torsdag.

 

Gjensidig mistillit

«Organisasjonene oppfatter ikke samarbeidsklimaet med Norad som spesielt godt. Ut fra intervjuene er det mulig å stille spørsmål om det eksisterer en gjensidig mistillit mellom organisasjonene og SIVSA, og det kan virke som om partene ofte snakker forbi hverandre», heter det i evalueringen.

Evalueringen nevner blant annet disse problemene:

  • Organisasjonene opplever at SIVSA ikke har noen tydelig begrunnelse for hvem de anser som støtteberettiget og ikke.
  • Organisasjonene oppfatter at SIVSAs forvaltning, som har sivilsamfunn og prosjektforvaltning som sitt kjerneområde, ikke har spesiell kommunikasjonsfaglig kompetanse.
  • Det er uklarhet om begrepsbruken i søknadene. Blant annet er det usikkerhet omkring hva som menes med begreper som «prosjekt», «tiltak», «aktivitet», «output» og «outcome».
  • Søknads- og rapporteringsprosedyrene oppleves som demotiverende og tungrodd. Oppfatningen er at strengt formaliserte krav til søknad og rapportering av støtte gjør det vanskelig for små organisasjoner å nå opp i konkurransen om midler.
  • Organisasjonene bruker mye energi på søknads- og rapporteringsprosessen overfor Norad, selv om mange mottar relativt små beløp. Flere av organisasjonene etterlyser derfor en forenklet søknadsprosess. 

 

Bommer på målet med måltall

De siste årene har flere store kampanjer blitt gjennomført med hjelp fra informasjonsstøtten, som Framtiden i Våre Henders «Sweatshop»-kampanje, PLANs «Stopp bryllupet» og SAIHs «Radi-Aid».

Organisasjonene framhever kampanjer som disse og opplever det som om Norad ønsker å innrette støtten mer mot slike tiltak. Samtidig mener flere at en «populistisk tankegang» bidrar til at informasjonsstøtten i for stor grad handler om å vekke oppmerksomhet gjennom kampanjearbeid, fremfor å tilrettelegge for kunnskapsbygging og faktisk endring. 

Gjennomgangen av organisasjonene viser at høye målsettinger og krav til måltall påvirker kommunikasjonsarbeidet negativt.

«Organisasjonene blir mer opptatt av å dokumentere respons enn av å produsere informasjon om hva som skjer. Kompliserte og vanskelig tilgjengelige temaer som er utviklingspolitisk viktige, men som i liten grad oppnår kortsiktige og målbare resultater, ignoreres. Organisasjonene oppfatter at det sterke kravet til kvantifiserbare resultater fører til mye fokus på nettopp tall. Dette er helt forståelig, men det kan reises spørsmål om hva det egentlig vil si for eksempel at et Facebook-innlegg har fått så-og-så mange kommentarer. Det sier i alle fall lite om innholdets kvalitet, læringspotensial eller mulighet for endring», heter det i evalueringen.

 

– Under angrep

Det var fullt hus da evalueringen ble presentert i Norads lokaler torsdag.

Kristin Skare Orgeret, professor ved Høyskolen i Oslo og Akershus og en av forfatterne av rapporten, innledet med å si at kommunikasjonen om utviklingspolitikk er «under angrep».

– To av tre velgere sier at utenrikspolitikk spiller en rolle for hvilket parti de stemmer på. En av fire sier at det spiller en svært viktig rolle. Likevel er utenrikspolitiske temaer så å si fraværende i valgkampen vi er midt oppe i.

Professoren sier til Bistandsaktuelt at denne utviklingen gjør det viktigere enn noensinne å forvalte dette feltet på en god måte.

– Det handler både om det reelle angrepet at politiske krefter ønsket å legge ned hele informasjonsstøtten, men også at dette er et felt som får veldig lite oppmerksomhet både i valgkampen og i medienes utenriksdekning. Noe av den er veldig god, men det er også der det kuttes når det er vanskelige økonomiske tider i redaksjonene, sier Orgeret.

Tross uenighet og engasjement om forvaltningen av støtten, var organisasjonene og Norads folk enige om at informasjonsstøtten var viktig.

– Historien viser at informasjonsstøtten er viktig. Den trenger bare trenger litt oppussing, Wenche Fone, direktør i Norads avdeling for sivilt samfunn.

Hun mener at både Norad, som deler ut støtten, og organisasjonene som mottar den har et ansvar for å få ordningen til å fungere bedre. Blant annet ønsker hun at informasjonsstøtten skal nå ut til flere og andre aktører enn dem man ser i dag. Samtidig har støtten de siste årene blitt konsentrert om færre mottakere og gått i retning av lengre avtaler enn tidligere. Norad-direktøren oppfordret små organisasjoner til å søke sammen om felles prosjekter for å komme denne utviklingen i møte.

– Vi ser dessverre fortsatt at små sekretariater sitter i oslogryta hver for seg. De jobber på de samme områdene parallelt med hverandre, og samarbeider i alt for liten grad, slik at det blir konkurranse mellom dem i stedet for at de går sammen om å lage kjempestore kraftsentra. Færre søknader med større volum på selve oppdraget gjør at flere ressurser kan brukes på selve oppdraget, mener Fone.

 

Vil endre tilskuddsforvaltning

Norads informasjonsstøtte skal bidra til kunnskap, engasjement og debatt i Norge om globale miljø- og utviklingsspørsmål. Det ble i fjor fordelt 60 millioner kroner i informasjonsstøtte til 36 organisasjoner i fjor, et lavere tall enn tidligere år.

Undersøkelsen bygger på en gjennomgang av søknader og rapportering om tilskudd fra de siste årene. I tillegg er det gjennomført en spørreundersøkelse av alle som har fått tilskudd gjennom informasjonsstøtten i perioden 2011 – 2016, og et utvalg dybdeintervjuer. Forfatterne av evalueringen anbefaler at det blir enklere å søke og rapportere om informasjonsstøtten, og at støtten får en klarere informasjonsfaglig forankring. Det bør knyttes sterkere kommunikasjonsfaglig kompetanse til forvaltningen av støtten, mener evaluatorene. For å styrke denne kompetansen foreslår de at det hentes inn kompetanse til SIVSA eller at informasjonsstøtten administreres av et eget kommunikasjonsfaglig organ.

Wenche Fone sier at Norad allerede har gjort endringer som er i tråd med forslagene.

– Vi har allerede ansatt noen med kommunikasjonsfaglig bakgrunn, som vil være med og behandle den nye runden av søknader nå i høst. Innspillene om forenkling tar vi også på stort alvor. Vi vil invitere organisasjonene til å komme med innspill til oss om hvordan dette kan gjøres om ikke så alt for lenge, sier hun.

Per Øyvind Bastøe, direktør i Norads evalueringsavdeling. Foto: Even Tømte

Rorg, FN-sambandet og Norad

Evalueringen har i tillegg til informasjonsstøtten sett på informasjonsvirksomheten til FN-sambandet, Norads kommunikasjonsavdeling og Bistandsaktuelt. Den nevner også spesielt RORG-samarbeidet, som er en nettverksorganisasjon for omkring 50 organisasjoner som mottar eller har mottatt informasjonsstøtte.

Ifølge evalueringen er det delte meninger om RORG-samarbeidet. Noen organisasjoner er svært fornøydhet med sekretariatets evne til å ta relevante initiativer på vegne av organisasjonene, arrangere kurs og seminarer og bevisstgjøre organisasjonene, mens andre mener at pengene hadde vært bedre anvendt om de var brukt direkte på organisasjonene. Kritikken bunner i at RORG mottar informasjonsstøttemidler på lik linje med sine medlemmer, som stiller dem i et konkurranseforhold med hverandre.

Arnfinn Nygaard i RORG-sekretariatet mener denne kritikken bør inngå i en helhetlig prosess for å se på hele feltet.

– Noe av problemet nå er at Norad ikke helt vet hva RORG er, og vi vet ikke helt hva Norad ønsker av oss, uttalte han.

FN-sambandet har vært den klart største mottakeren av informasjonsstøtte, men er fra i år tatt ut av ordningen og mottar i stedet 31 millioner kroner over en egen post på statsbudsjettet. En av organisasjonens sentrale oppgaver handler om å FN og internasjonale spørsmål gjennom skoleverket. Evalueringen påpeker at virksomheten rettet mot skoler og unge er relativt klart definer, mens arbeidet rettet mot en bredere offentlighet er mye mer uklart.

«Det synes å være riktig at FN-sambandet er tatt ut av informasjonsstøtteordningen. Dette vil kunne bidra til at ordningen kan få en klarere målsetting og fokus», heter det i rapporten.

Norads eget kommunikasjonsarbeid henvender seg både til svært brede offentligheter (hele den norske befolkningen) og til snevrere målgrupper (de som er spesielt interesserte). Evalueringen merker seg at Norads kommunikasjonsavdeling benytter seg av alle kommunikasjonsplattformer på en svært profesjonell måte, og trekker særlig fram kampanjene Opplysningsløypa, som i et samarbeid med Rjukan kommune og Den Norske Turistforening har engasjert tusenvis av mennesker på nattevandring til Gaustatoppen, og spillet Daron, som har 46 000 registrerte spillere og har dokumentert økt kunnskap om Norad og bistandsspørsmål blant brukerne. Samtidig blir kommunikasjonsarbeidet kritisert for «primært (å ha) en monologisk karakter».

Bistandsaktuelt blir nevnt som et blad som fyller en unik posisjon i det norske medielandskapet. Evalueringen skriver at det «tilbyr en plattform for diskusjoner om syn på nord-sør og utviklingsspørsmål som i liten grad dekkes andre steder i det norske medielandskapet. På den måten supplerer Bistandsaktuelt det øvrige mediebildet. Publikasjonen fungerer som en viktig arena for drøftinger som tar mål av seg til å bevege og se større sammenhenger.»

Publisert: 30.08.2017 12:21:59 Sist oppdatert: 30.08.2017 12:38:01

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.