Quechuakvinnen Juana Quispe har mange års erfaring som medisinkvinne og har stor kunnskap om tradisjonell medisin. Foto: Juan Gabriel Estellano

Bolivia: Fritt valg mellom medisinkvinne og lege

I Bolivia er over halve befolkningen indiansk. Deres syn på helse er annerledes enn skolemedisinen, og tett knyttet til spiritualitet. Det danner bro mellom to verdener.

Av Lise Josefsen Hermann Sist oppdatert: 24.08.2017 07:32:08

Landskapet er grønt og støvete, i horisonten Andesfjellenes røde fjellformasjoner. I Alcalá er de fleste quechuaindianere. Kvinnene bærer fargesprakende tekstiler og bowlerhatt.

Det lokale sykehuset i landsbyen Alcalá ligner et hvilket som helst landsens sykehus i Sør-Amerika. Men innenfor en bakdør på sykehuset foregår noe som ikke er vanlig på de fleste sykehus.

Bolivia er et av de få landene i verden der flertallet av befolkningen tilhører et indiansk folk, som tradisjonelt har et tett forhold til Moder Jord og åndelighet. Sykdom har med åndene og naturen å gjøre. De fleste i Alcalá foretrekker bakdøra på sykehuset, framfor hovedinngangen inn til de hvite legefrakkene.

Diagnose i kokablader

Bolivias grunnlov fra 2009 anerkjenner indianske folks rettigheter. Blant dem er retten til et helsetilbud med respekt for deres kultur. En lov om tradisjonell medisin godkjenner medisinmenn i helsevesenet, og leger og medisinmenn er pålagt å samarbeide. Mange flere indianere oppsøker nå legen eller sykehuset, fordi det er blitt avmystifisert. Samarbeidet har gitt særlig gode resultater i delstaten Chuquisaca, der den bolivianske frivillige organisasjonen NGO Prodeco, med støtte fra den danske utviklingsorganisasjonen Dialogos, har arbeidet med såkalt interkulturell medisin i en årrekke.

Det har bidratt til at helsetilstanden i delstaten er forbedret. Fra 2000 til 2015 er forventet levealder økt fra 61 til 66 år for menn og fra 65 til 70 for kvinner, ifølge helsedepartementet i Chuquisacas. Fra 2016 til 2012 er mødredødeligheten falt med 78 prosent og spedbarnsdødeligheten med 31 prosent.

Et annet resultat er altså bakdøra på sykehuset. Quechuakvinnen Juana Quispe har mange års erfaring som medisinkvinne og tar imot pasienter i bakfløyen. Hun er i ferd med å lese pasienten Maria Elenas diagnose i kokablad, som er vanlig praksis hos medisinmenn i Bolivia. Hun vil finne ut om pasienten kan helbredes av henne eller om hun skal på sykehuset.

Behandling for angst

– Du er blitt skremt av en slange, sier Juana med autoritet i stemmen, før hun går i gang med behandling for angst – en utbredt diagnose i Bolivia.

– I det vestlige helsevesenet vil man kalle slike symptomer psykosomatiske, forklarer overlege Marie Brasholt, nestleder i den danske utviklingsorganisasjonen Dialogos.

Medisinhvinnen Juana blåser sigarettrøyk rundt seg mens hun messer bønner på det indianske språket quechua og ringer med ei klokke.

Loven om interkulturell medisin krever også at medisinmenn skal ha ID-kort, for å sikre mot bedrageri. Loven pålegger også medisinmenn og leger å henvise til hverandre. På landsbygda går de fleste pasientene til medisinmannen først, så henvisningen er viktig for å sikre at pasientene kommer seg til sykehuset, dersom det er nødvendig.

Det er viktig å kunne henvise, mener Juana.

– Dersom det dreier seg om skrekk, hundebitt eller ondsinnethet kan jeg hjelpe. Da kaller jeg sjelen tilbake. Det kan ikke legen. Legen tar seg av andre sykdommer, med nyrene, blindtarmen eller kreft, forteller hun.

– Interkulturell medisin er viktig for at vestlig utdannet helsepersonale skal forstå indianske folks oppfatning av sykdom. Bare på den måten kan de være sikre på å forstå folks beskrivelser av symptomer og sykdommer, som er viktig for å kunne velge riktig behandling. Det betyr også at tradisjonelle behandlere får større forståelse for egne begrensninger og vet når det skal sende folk til en lege, sier overlege Marie Brasholt.

– Legen gir bare paracet

– Jeg har alltid trodd på naturmedisin, akkurat som min mor. Derfor kommer jeg til Juana, forteller Juanas pasient Maria Elena.

– Det er naturlig. Jeg tror mer på det enn på vestlig medisin, der legene bare gir deg paracet. Her kaller Juana sjelen tilbake, dessuten er behandlingen gratis. Da hun kalte sjelen tilbake, falt jeg til ro og det gjør ikke vondt lenger, forteller Maria Elena.

– Målet er at en større del av befolkningen får tilgang til kvalifisert behandling, og at alt helsepersonell møter folk med respekt. Det er et vesentlig element i en konsultasjon og resulterer i bedre behandling og mer tilfredse pasienter, sier Marie Brasholt.

Juana har besøk av en gravid pasient, Justina. Medisinkvinnen leser hennes skjebne i kokabladene. Hun har også angst, men det er noe mer:

– Du er gravid. Det her skal du ta alvorlig så det ikke skjer noe med barnet ditt, lyder det alvorlig fra Juana.

– Har du vært til graviditetskontroll hos legen, spør Juana. – Nei? Mamita, det skal du, det er viktig, sier Juana og leser videre i kokabladene.

Etter konsultasjonen sender hun Justina videre inn til legene i hvite frakker i lokalet ved siden av.

Publisert: 11.08.2017 10:57:02 Sist oppdatert: 24.08.2017 07:32:08

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.