Tove Wang, generalsekretær i Redd Barna, her på reise til Sør-Sudan i september 2014. Wang sitter også i styret i det globale initiativet "Education Cannot Wait", som mobiliserer støtte til utdanning i krig og konflikt. Jenter er de som faller først ut av skolen under store kriser, sier hun. Foto: Nina Bull Jørgensen

– Framgang for jenters utdanning, men også grunn til bekymring

Mange gode krefter har dratt i riktig retning. Men det er fortsatt et godt stykke igjen til målet om å få ALLE barn – jenter som gutter – på skolebenken, sier Redd Barnas generalsekretær. ​Vi må gjøre enda mer for de aller mest marginaliserte, understreker Unicefs Utdanningsekspert.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 11.09.2017 05:09:12

– Det er i dag utrolig mange flere jenter som går på skole enn for noen tiår siden, blant annet i Afrika. Det skyldes større oppmerksomhet omkring skolegang for jenter, mer kunnskap, viktige globale initiativ og at myndighetene i utviklingsland har satset mer på jenters utdanning. Mange har dratt i riktig retning, sier Tove Wang.

Erna Solberg skal også ha noe av æren for at flere jenter i verden går på skole, mener Redd Barna-sjefen. Hun roser den norske statsministeren for «å gå foran» med både budskap og bistandskroner som støtter utdanning for jenter.

Jenter og hygiene

Wang er spesielt opptatt av kombinasjonen helse og utdanning, og viser til Redd Barnas program i Malawi.

– Vi jobber spesielt for å hindre tidlig graviditet. Samtidig er det viktig å sørge for at de som likevel blir gravide kommer seg tilbake til skolebenken.

Kampen for å få jenter på skolebenken handler om holdningsendring og bevisstgjøring. Samtidig handler det om tilrettelegging, tilføyer Wang. Skolen skal være et trygt sted for jentene. Og de sanitære forholdene er viktig.

– Når jenter kommer i puberteten er det for eksempel spesielt viktig å sørge for skikkelige toaletter eller latriner for jenter, sier Redd Barna-lederen og fremhever den positive spiralen som følger av jenters utdanning.

– Skolen gjør ikke bare jentene bedre i stand til å ta vare på sine framtidige barn. Skolen gir også beskyttelse mot å bli giftet bort og tidlig graviditet. Det gir stor gevinst i forhold til egen helse, sier Wang. 
 

Finansiering har stagnert

Til tross for flere tiår med framgang, er Redd Barnas generalsekretær bekymret. Den internasjonale finansieringen for utdanning har stagnert, og det går utover både jenter og gutters utdanning, påpeker Wang. Den norske bistanden til utdanning er et unntak.

– Det er nå flere internasjonale initiativer og kampanjer på gang, og Global Partnership for Education er en kjempeviktig finansieringsmekanisme. Men det aller viktigste er at utviklingslandene selv setter av mer penger til utdanning – minst 15 prosent.

Redd Barna-lederen nevner videre et nytt globalt initiativ, «Education Cannot Wait», som mobiliserer støtte til utdanning i krig og konflikt. Her sitter Tove Wang selv i styret.

– Dessverre ser vi at under store kriser, som ebolautbruddet i Vest-Afrika eller krig, konflikt og naturkatastrofer, så er det jentene som først faller ut av skolen.


Fattigdom og avstand til skolen

Hvis vi ser bort i fra konflikt, krig og naturkatastrofer  er fattigdom og lang skolevei de to største årsakene til at jenter ikke går på skolen, mener lederen for Unicefs utdanningsprogram, Jo Bourne. 

– Fattigdom og avstand hindrer skolegang for både gutter og jenter, men begge faktorene slår hardere ut på jenter, sier Bourne i en epost til Bistandsaktuelt.

Foreldre med begrensede ressurser har fortsatt en tendens til å investere i guttene sine framfor jentene, forklarer hun.  

– Selv når det ikke er snakk om skolepenger, vil foreldrene kanskje ha utgifter til skoleuniform, bøker og eksamensgebyr. Og da forventes det som regel at de prioriterer guttene.

Kjønnsbasert vold på skoleveien

Lang skolevei øker også faren for at skolejenter blir utsatt for kjønnsbasert vold, påpeker Unicefs utdanningsekspert. 

– Hvis en jente bor langt unna skolen kan det hende foreldrene frykter for hennes sikkerhet, og lar være å sende hende på skolen for å beskytte henne. Dette skjer spesielt i konfliktområder. I områder rammet av konflikt er det to og en halv ganger mer sannsynlig at jenter dropper ut av skolen enn gutter, sier Bourne. 

Hun legger til, som Tove Wang, at hygiene og dårlige sanitære forhold gjør at mange jenter slutter skolen når de kommer i tenårene. 

– Mange skoler i Sør-Asia og det sørlige Afrika har ikke faciliteter for jenter som har begynt å få menstruasjon. Det er kanskje ikke separate toaletter for gutter og jenter, og det mangler vann til å vaske seg ordentlig, forklarer Jo Bourne.


Lærdom fra tusenårsmålene

Tusenårsmålene var en "fenomenal suksess", både når det gjaldt å få flere barn i skole og når det gjaldt å få større balanse mellom gutter og jenter på skolebenken, understreker Unicefs utdanningsekspert Jo Bourne. Hun peker samtidig på viktige læringspunkter.  

– Myndigheters økte budsjetter og fokus på utdanning førte definitivt til at flere barn begynte på skole. Men de aller mest sårbare og marginaliserte ble ikke nådd, slik som barn i krig, funksjonshemmede, etniske minoriteter og de som lever i ekstrem fattigdom. Og jenter er, som sagt, ofte de mest sårbare blant de sårbare, sier Bourne.

– Må ikke gi opp

– Hva må til nå bærekraftsmålene om likestilling og utdanning for alle jenter og gutter innen 2030?

– Vi trenger utdanningssystemer som retter seg mer måbevisst mot de aller mest marginaliserte og sårbare barna. Hvis ikke vil vi bare forsterke de forskjellene som allerede fins – og skolens bidrag til å skape fredelige samfunn undergraves, svarer lederen for Unicefs utdanningsprogram. 

– Tove Wang, tror du vi vil nå bærekraftsmålene om likestilling og utdanning for alle jenter og gutter innen 2030?

– Da må vi jobbe hardt! Med dagens takt vil vi ikke nå målene. Vi må gjøre noe mer og noe annet. Ekstraordinære tiltak må til. Men vi må ikke gi opp!


 

 

Dessverre ser vi at under store kriser, som ebolautbruddet i Vest-Afrika eller krig, konflikt og naturkatastrofer, så er det jentene som først faller ut av skolen

Tove Wang

Fattigdom og avstand hindrer skolegang for både gutter og jenter, men begge faktorene slår hardere ut på jenter

Jo Bourne, leder Unicef utdanning
Jo Bourne, Chief of Education, Unicef Foto: Susan Markisz

Jenter og utdanning i utviklingsland

  • I 1990 begynte under halvparten av jentene i utviklingsland på skolen. I dag har tallet steget til nesten 80 prosent.
  • Utviklingslandene har samlet sett oppnådd tusenårsmålet om å eliminere kjønnsforskjeller i skole og utdanning, men tallene varierer fra land til land.
  • I 36 utviklingsland er det like mange jenter som gutter i grunnskolen. Blant disse er afrikanske land som Burkina Faso, Elfenbenskysten, Kenya, Mali, Niger, Rwanda, Senegal, Seychellene, Tanzania, Gambia og Uganda.
  • I Sør-Asia var det i 1990 bare 74 jenter registrert i barneskolen per 100 gutter i 1990. I dag er forholdstallet 103 jenter/100 gutter.
  • Lesotho er det landet i verdens med størst ubalanse mellom kjønnene - i favør av jentene! I barneskolen er det registrert 160 jenter per 100 gutter. På ungdomsskolen er forskjellen enda større. Årsaken er at gutter tidlig begynner å jobbe i gruver eller som gjetere, istedenfor å gå på skole.
  • Beregninger viser at for hvert ekstra år med skolegang en jente får i lavinntektsland, øker hennes fremtidige inntekt med 10-20 prosent.
  • Land med mer likestilling og mindre kjønnsforskjeller i grunn- og videregående skole har større sannsynlighet for høyere økonomisk vekst.
  • 32 millioner jenter i barneskolealder mangler på skolebenken. Tallet for gutter er 29 millioner.

Kilder: Global Partnership for Education, UNICEF, UNESCO, FNs tusenårsmål-rapport 2015, NORAD

Skolejenter i Mali
I landsbyen Tomou i Mali er jentene i flertall på skolebenken. Men lenger nord i landet har mange jenter måttet slutte på skolen på grunn av krig, konflikt og ekstremisme. Foto: Nina Bull Jørgensen
BNC
Erna Solberg på Afrikareise i juli 2014. Her besøker hun Nthulu Primary School i Dedza-distriktet sør for hovedstaden Lilongwe i Malawi. Foto: Christensen, Marte

Ernas hjertesak

«Å investere i utdanning for alle er noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere fattigdom, bidra til demokratiutvikling og sørge for en positiv utvikling i fattige land. Utdanning for jenter har spesielt mange positive ringvirkninger; som å utsette tidspunktet for første fødsel, redusere mødre- og barnedødelighet og å bidra til bedre helse for moren og bedre utdanning for barna hennes.»

Dette skrev statsminister Erna Solberg i sin personlige blogg i 2013.

Det året var bistanden til utdanning på 1,7 milliarder. I 2016 var den på det dobbelte: 3,4 milliarder kroner

Unicef er den viktigste multilaterale kanalen for norsk støtte til utdanning for jenter, og huser sekretariatet for FNs jenteinitiativ (UNGEI). Dette norskstøttede initiativet er en pådriver for jenters utdanning og likestilling globalt, regionalt og nasjonalt. Norge er også en viktig giver til Global Partnership for Education (GPE), der målet er at alle jenter skal fullføre grunnskolen og begynne på videregående skole.

I tillegg er jenters utdanning og likestilling på ulike måter integrert i norsk bilateral støtte til utdanning. Blant annet skal jenters utdanning og likestilling være en integrert del av programmene til sivilsamfunnsorganisasjoner som mottar støtte 
fra Norad. ]

Kilde: norad.no

Publisert: 08.09.2017 05:26:07 Sist oppdatert: 11.09.2017 05:09:12

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.