Etiopia har planer om å doble sitt skogdekke innen 2020. Det vil si at 15 millioner ha med skog skal gjenopprettes. Foto: Jan Speed

Etiopia: Tilpasset jordbruk og massiv skogplanting

Klimaendringer rammer Etiopia. Regnsesongen er blitt mer uforutsigbar. Bønder sår, men regnet uteblir eller det blir flom. I Etiopia går 8,5 millioner mennesker nå sultne til sengs. Jordsmonn som tidligere ble beskyttet av skog vaskes bort. Dype erosjonssår preger landskapet mange steder.

Av Jan Speed / Etiopia Sist oppdatert: 18.09.2017 06:00:05

– Vi kan ikke unngå å se virkningene av klimaendringer, sier Yemane Salih, prosjektkoordinator for klimatilpasning i Kirkens Nødhjelp Etiopia.

Landet er blitt et viktig partner for Norge både innen ren energi, klimatilpasset jordbruk og skogvern og treplanting. Norge ga 44 millioner kroner til miljø- og energisektoren Etiopia i 2016. I 2014 var tallet 111 millioner kroner og i 2015 var bistanden 59 millioner kroner. Det meste av pengene går til miljøvern, hvorav nesten halvparten går til statlige prosjekter.

Totalt har norsk klimabistand internasjonalt falt fra rundt 6 milliarder kroner i 2014 til rundt 4 milliarder kroner i fjor. Støtte til ofrene for Norges og de andre industrilandene utslipp av klimaklasser er kuttet med 1,1 milliard kroner de siste to årene. Mens den norske bistanden til utslippskutt eller stabilisering har opplevd en mindre nedgang.

 

Klimatilpasning

Gjennom et samarbeid med flere forskjellige trossamfunn forsøker Kirkens Nødhjelp å fremme klimatilpasset jordbruk. Det dreier seg om alt fra innføring av frø som tåler mer tørke, til jordbevaring og sparing av vann. Energibesparende kokeovner hører også med.

– Bøndene ser at regnmønsteret har endret seg.  Før kom det alvorlig tørke en gang i tiåret. Nå skjer det oftere. Og når regnet først kommer er det ofte flom. Bøndene var kanskje konservative tidligere, men nå ser de behovet for endringer og for å variere avlingene, sier Yemane.

Organisasjonen forsøker å hjelpe de mest utsatte husholdningene – de som er kvinne- eller barneledet. I fjor klarte å hjelpe 70 000 familiemedlemmer i sju distrikter.

– Jeg blir oppildnet av å se småskala bønder ta et grep om egne liv. Det er et mat-gap i Etiopia. Gjennomsnittsbonden kan ikke brødfø familien i seks måneder av året. Det er tilfredsstillende å se dette redusert til to måneder, sier Yemane.

Hovedfinansiering av KNs klimatilpasset jordbruksprogram kommer fra Norad.

Yemane tror at finansiering blir den største utfordringen framover.

– Klimaendringer blir mer og mer alvorlige, mens bistanden minsker. Jordødeleggelsene blir mer og mer synlig og befolkningen bare øker. Etiopia har nå en befolkning på rundt 100 millioner mennesker, sier Yemane.

 

Henger sammen

Spesialråd Marianne Johansen ved den norske ambassaden i Addis Abeba mener at energi, skog og jordbrukssektorene henger sammen i Etiopia.

– Skogen hugges for å gi energi, avskogingen bidrar til økt erosjon som igjen senker jordbrukets produktivitet. Klimatilpasset jordbruk alene kan ikke løse Etiopias utfordringer, men må inngå i et helhetlig landskapsperspektiv der hensynet til skog, jordbruk, energiforsyning og vann blir ivaretatt, sier Johansen.

Hun mener skogrestaurering og skogbevaring er eksemper på tiltak som både bidrar til klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Klimatilpasningen kommer gjennom blant annet gjennom å hindre erosjon og bedre vanntilgangen, mens utslippsreduksjonene kommer gjennom karbonlagringen i trær.

 

Ny skogsavtale

Norge og Etiopia signerte i midten av august en avtale for å beskytte Etiopias gjenværende naturskoger og gjenopprette ødelagt skog. Norge forplikter seg til å gi opptil 600 millioner kroner til Etiopia frem mot 2020.

– Etiopia er kjempeambisiøs. Det skal plantes enorme områder med skog, sier Johansen.

Etiopia har planer om å doble sitt skogdekke innen 2020. Det vil si at 15 millioner ha med skog skal gjenopprettes. Det kan skje ved planting eller å skjerme områder slik at ny skog kan vokse opp naturlig, Etiopias ambisjoner for skogrestaurering er de høyeste i Afrika. Norges areal er 38,5 millioner ha, så 15 millioner er mer enn 1/3 del av Norges areal.

– I avtalen snakkes som om å etablere innovative offentlig-private partnerskap i skogbrukssektoren. Hvor konkret er dette?

– Dersom Etiopia skal nå sine klimamål vil kostnadene være enorme. Det er ikke nok penger i offentlig bistand. Enten må kostnadene ned eller så må det utvikles en ny forretningsmodell. Her trengs utvikling og nybrottsarbeid, sier spesialråden.

– Er det ikke urealistisk å tro på store investeringer fra privatsektor?

– Vi er nødt til å finne en løsning på finansieringsgapet. Vi er ikke kommet langt nok med å få private inn, men det er like urealistisk å tro at bistand er svaret. Etiopia vil ikke nå sine mål om vi ikke klarer dette.

Det nye norske tilskuddet skal brukes til skogrestaurering og vern og til å etablere innovative offentlig-private partnerskap i skogbrukssektoren, heter det i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet. Etiopias har utarbeidet en strategi for grønn økonomisk utvikling.  Landet tar sikte på å nå status som mellominntektsland innen 2025 uten at utslippene av klimagasser øker. For å oppnå dette planlegger landet å unngå drivhusgassutslipp på 255 millioner tonn CO2 innen 2025, sammenlignet med dagens utslippsprognoser. Halvparten av utslippene skal unngås ved å beskytte og restaurere skogene.

Avtalen utgjør hovedelementet i fase II i den etiopisk-norske samarbeidsavtalen om skog og klima.

 

Innovasjon

– Beskyttelse av Etiopias gjenværende naturskog og skoggjenoppretting i et omfang som ikke er sett tidligere, er nødvendig for å nå Etiopias klimaambisjoner.  Den norske støtten fokuserer på innovasjon og nye partnerskap som tar sikte på å redusere kostnadene ved skogrestaurering. Suksess på dette området er viktig, ikke bare for Etiopia, men for alle land som planlegger å gjennomføre storskala skogrestaurering, sier Norges ambassadør til Etiopia, Andreas Gaarder .

– Skogplanting er viktig, men har en mer langsiktig virkning. Klimatilpasset jordbruk er mer påtrengende. Men bønder ser at skogplanting beskytter miljøet. De gir bedre lokalt klima, trær fungerer som vindsperre og kan brukes til både frukt og dyrefor, sier KNs Yemane.

Han forteller at et initiativ er å få alle ortodokse menigheter til å plante skog på tomte rundt kirkene. Kirkens Nødhjelp driver hjelpearbeid i fem leirer for eritreiske flyktninger. De forsøker å få dem involvert i skogplantingsprosjekter

 

Publisert: 18.09.2017 05:46:54 Sist oppdatert: 18.09.2017 06:00:05

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.