Norges ferske utenriksminister satt på første rad da Verdensbankens utdanningsrapport ble presentert i Norads lokaler torsdag. Foto: Espen Røst

På første rad for mer læring i skolen

– Vi skal jobbe målrettet for å nå alle med kvalitetsutdanning, sier Ine Eriksen Søreide etter å ha overvært fremleggelsen av Verdenbankens oppsiktsvekkende utdanningsrapport.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 03.11.2017 10:11:03

«Verden står overfor en læringskrise. Skolene svikter elevene og systemene svikter skolene» er blant budskapene i Verdensbankens flaggskip-rapport for 2018.

Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide satt på første rad da «Learning to Realize Education’s Promise» ble presentert i Norads lokaler igår. For første gang er bankens årlige World Development Report i sin helhet viet læring, fordi flere barn nå får muligheten til å gå på skole – uten å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap.

Eriksen Søreide har uttalt at hun har et spesielt engasjement for jenters utdanning. Til Bistandsaktuelt sier hun at funnene i rapporten er svært alvorlige.

– Det har lenge vært stor oppmerksomhet om å øke antallet barn som går på skole, men vi må være minst like opptatt av at de barna som faktisk går på skolen lærer. Myndigheter, skoleledere og lærere har ansvar for å sikre at elever tilegner seg kunnskap og utvikler seg. Kvalifiserte og motiverte lærere som kan møte hvert enkelt barn ut fra deres ståsted er helt avgjørende, sier Eriksen Søreide.

Mange flere barn går nå på skole, men som utenriksministeren selv poengterte i sin innledning, står fortsatt 61 millioner barn i grunnskolealder uten en skolepult. Dette påpekes av Verdensbanken, men det som vies størst oppmerksomhet er det som skjer med de som hver morgen faktisk møter opp i et klasserom:

Millioner av barn kan ikke kan lese, skrive eller gjøre grunnleggende matte når de er ferdig med grunnskolen, heter det i rapporten.

Årsakene er blant annet at lærere selv ikke har tilstrekkelig kunnskap. Rapporten påpeker at tester i 14 land sør for Sahara viser at gjennomsnittslæreren for elever i 6. klasse ikke gjør det bedre på en lesetest enn de beste eleven i sin klasse.

 

For de neste 100 år

Om man ikke tar drastiske grep, vil situasjonen utvikle seg negativt hevder rapportforfatterne og peker på de mange positive effektene utdanning har – ikke bare for barna selv – men for hele samfunnet. En forbedret, intensivert og helhetlig utdanningssatsing er essensielt for en langsiktig økonomisk utvikling i mange utviklingsland, mener forfatterne og tydeliggjør budskapet med et 2700 år gammelt sitat fra en høytstående embedsmann i det kinesiske Qi-dynastiet:

«Dersom du planlegger for et år frem i tid, plant ris. Om du planlegger for de neste ti årene, plant trær. Om du planlegger for de neste hundre årene, utdann barn».

Ine Eriksen Søreide hadde ikke anledning til å la seg intervjue da hun besøkte Norad, men har valgt å svare på Bistandsaktuelts spørsmål skriftlig. Hun påpeker at «god lærerpolitikk og finansielle ressurser er nødvendig» for å løse læringskrisen.

– Læringsutbytte må ses i sammenheng med innsats i god helse og ernæring, samt innsats mot vold mot barn. Norsk utviklingspolitikk tar hensyn til dette.

Utenriksministeren påpeker at millioner av barn og unge nå står uten skoletilbud på grunn av fattigdom eller konflikt. At også verdenssamfunnet har et ansvar.

– Hovedansvaret ligger hos nasjonale myndigheter, men det internasjonale samfunnet har et stort ansvar. Utdanning er en menneskerettighet, men det er også en helt avgjørende faktor for fattigdomsreduksjon og utvikling, og for at barn skal kunne utnytte sitt potensiale. Utdanning er dermed også viktig for å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling.

 

Skatt for utdanning

Ine eriksen Søreide forteller at norske myndigheter de fire siste årene har jobbet for å skape et globalt engasjement for utdanning. Hun mener dét har vært et viktig grep for å bidra til løse læringskrisen i mange utviklingsland.

– I 2015 inviterte Norge til en konferanse hvor en rekke verdensledere deltok. En utdanningskommisjon ble etablert, og denne har kommet med anbefalinger som skal sørge for mer og bedre læring. Vi skal fortsette å sette utdanning høyt på dagsordenen for å sikre økt engasjement og mer finansiering til utdanning.

– Tove Wang i Redd Barna påpekte under seminaret at 97 prosent av utdanningskostnadene i utviklingsland besørges av landene selv. Generalsekretæren utfordret deg til å satse mer på bekjempelse av korrupsjon og bidra til at norske samarbeidsland bruker skatt som virkemiddel for at flere barn skal lære på skolen. Tar du utfordringen?

Hvert land har hovedansvaret for selv å nå bærekraftsmålene. Offentlige investeringer og tjenester må primært finansieres av nasjonale ressurser. Svake skattesystemer, korrupsjon og kapitalflukt undergraver bærekraftig, inkluderende utvikling i mange land. Norge er en aktiv pådriver for privat og offentlig nasjonal ressursmobilisering. Bistand på dette feltet er hjelp til selvhjelp med sikte på å øke inntektssiden for finansiering av utgifter til blant annet helse og utdanning. Derfor tar regjeringen sikte på å etablere en kunnskapsbank for faglig samarbeid, der vi vil vurdere å inkludere skatterelatert bistand. Anti-korrupsjon er et tverrgående hensyn i alt utviklingssamarbeid, og vi har nulltoleranse for korrupsjon og andre misligheter, sier utenriksminister Eriksen Søreide.

Utfordringer med skatteforvaltning, korrupsjon og ulovlig kapitalflyt har både nasjonale og internasjonale dimensjoner. Felles globale løsninger er nødvendig. Dette innebærer diplomati på flere nivåer. Dette arbeidet gis høy prioritet.

– At tre prosent av finansieringen til utdanning i utviklingsland kommer gjennom internasjonal bistand; er det godt nok?

Det er behov for å styrke finansieringen. Nettopp derfor har regjeringen doblet bistanden til utdanning fra 2013 til 2017. I forslag til statsbudsjett for 2018, foreslår vi en ytterligere økning på 190 millioner kroner, til om lag 3,6 milliarder kroner.

 

Hva kan gjøres bedre?

Hun påpeker at Norge er en pådriver for økt internasjonal finansiering.

Det var bakgrunnen for at statsminister Solberg initierte Utdanningskommisjonen i 2015. I tråd med anbefalingene i kommisjonens rapport, er Norge gjennom ulike initiativ en pådriver for å sikre finansiering av utdanning i krise og konflikt:

Som påpekt i Verdensbankens rapport, er det i tillegg viktig å jobbe for økte nasjonale ressurser til utdanning. Det er viktig å støtte ordninger som legger til rette for at land selv kan prioritere finansiering av utdanning. Dette jobber vi med.

– Under seminaret sa Norads direktør Jon Lomøy at «vi må utfordre oss selv; stille spørsmål om hva kan vi gjøre bedre». Hva tenker du om det?

I tiden fremover skal vi jobbe for at alle våre partnere  som blant annet landene selv, Verdensbanken og Unicef jobber koordinert og målrettet for å nå alle med kvalitetsutdanning i tråd med bærekraftsmålene og etter prinsippet «leave no one behind». Strukturene er i all hovedsak på plass, men vi har fortsatt noe å gå på for å oppnå bedre resultater, sier Eriksen Søreide.

Agenda 2030 krever at vi tenker nytt. Departementet arbeider nå med et nytt ernæringsprogram. Dette programmet må innrettes for å komplimentere store satsninger innen helse og utdanning. Ernæringsrik mat er en forutsetning for friske og lærevillige barn. For å måle fremgang på kvalitet og læring, må vi ha gode metoder som også legger til rette for målrettet innsats.

– Norge har doblet sin støtte til utdanning fra 1,7 milliarder i 2013 til 3,6 milliarder kroner i år. Vi legger særlig vekt på utdanning for jenter. Ved å gi jenter utdanning, gir vi dem makt til å forme sine egne liv, sa Ine Eriksen Søreide da hun åpnet seminaret om læringskrisen mange utviklingsland står overfor. Foto: Espen Røst

Dersom du planlegger for et år frem i tid, plant ris. Om du planlegger for de neste ti årene, plant trær. Om du planlegger for de neste hundre årene, utdann barn

Kuan Chung, Qi-dynastiet (år 700 før kristus)
Deon Filmer (t.v) og Halsey Rogers har ledet arbeidet med Verdensbankens ferske utdanningsrapport. For et stappfullt Norad-lokale kunne de fortelle at alt for mange barn i utviklingsland går på skole uten å tilegne seg tilstrekkelig læring. Foto: Espen Røst

For å måle kvalitet og læring, må vi ha gode metoder som også legger til rette for målrettet innsats

Ine Eriksen Søreide, Norges utenriksminister
Ine Søreide Eriksen fulgte med da funnene i Verdensbankens rapport ble presentert i Norads lokaler igår. Selv påpekte hun i sin innledning at Norge har økt finansieringen til utdanning i sårbare områder med 150 prosent siden 2013. Foto: Espen Røst

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide tre konkrete tiltak for å bekjempe læringskrisen:

  • Lærerinitiativet, annonsert av Erna Solberg i juli 2015, startes opp i disse dager. Gjennom dette initiativet vil syv sentrale utdanningsorganisasjoner (Education International, Global Partnership for Education, International Labour Organisation, UNESCO, UNHCR, Unicef og Verdensbanken) bistå land som Burkina Faso, Ghana, Malawi og Uganda i å videreutvikle sin lærerpolitikk og strategier.
  • Den Globale Bokalliansen vil bli lansert i mars 2018. Gjennom denne alliansen vil vi skape en elektronisk plattform for 50 000 bøker på 100 språk. Disse bøkene vil gjøres tilgjengelige både elektronisk og i utskriftsformat til elever, også elever med utviklingshemminger, og for familier.
  • Innovasjon er viktig for raskt å øke læringsutbyttet. Vi trenger effektive og gjennomførbare tiltak for å øke læringsutbyttet. For å nå flyktningbarn, har vi for eksempel bidratt til utviklingen av læringsappen EduApp4Syria. En ny Visjon 2030-utlysning vil bli lansert første kvartal 2018. Eksempler på prosjekter som tidligere har fått støtte er solenergi og tilgang til internett på skoler, samt læringsinstrumenter for barn med funksjonshemninger.

Publisert: 03.11.2017 10:11:02 Sist oppdatert: 03.11.2017 10:11:03

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.