Ti av de tolv organisasjonene var representert på pressekonferansen der appellen ble lansert. Fra v.; generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Anne-Marie Helland, fungerende generalsekretær i Caritas Knut Andreas Lid, seniorrådgiver i NOAS Jon Ole Martinsen, generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norsk kirke Berit Hagen Agøy, programsjef i Plan Norge Vigdis Halvorsen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp Henriette Westhrin, generalsekretær i Redd Barna Tove Wang, generalsekretær i Amnesty John Peder Egenæs og generalsekretær i Care Gry Larsen.

Jan Egeland: – Vi trenger en New Deal for verdens flyktninger

To uker før statsbudsjettet legges fram har 12 norske organisasjoner gått sammen om en felles appell. De ønsker at Norge går foran internasjonalt, i et krafttak for verdens flyktninger. – Vi trenger en New Deal, sier Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 26.09.2017 15:11:42

Organisasjonene har samlet seg om tre hovedkrav til regjeringen:

  • Mer penger til humanitær bistand
  • Norge bør ta imot 5000 kvoteflyktninger per år
  • Støtten til flyktninger i Norge må tas fra andre poster enn bistandsbudsjettet

Globale humanitære behov er større enn noen gang og tilsier en sterkere innsats på flyktningområdet, ifølge organisasjonene.

Samtidig er det også hjemlige politiske realiteter som aktualiserer en ny politisk debatt om humanitær innsats; blant annet at det såkalte «Syriaforliket» på Stortinget løper ut inneværende år.

 

5000 kvoteflyktninger per år

Kravene, som er oversendt i form av et brev til Stortinget til Stortinget,  kommer to år etter at norske organisasjoner sist samlet seg om en «dugnad for flyktninger». Høsten 2015 krevde de blant annet at Norge skulle ta imot 10 000 kvoteflyktninger på to år. Stortingspartienes forlik ble noe mindre omfattende; 8000 på tre år.

Nå krever de samme organisasjonene altså på ny en økning i kvoten: til 5000 per år.

– Hva er det som gjør at dere kan tro på at Stortinget slutter opp om dette kravet?

– Det er både realistisk og meget overkommelig. I øyeblikket er det slik at det knapt nok kommer asylsøkere til Norge, og rundt om i landet bygger man ned mottakskapasitet. 5000 kvoteflyktninger er i virkeligheten ikke mer enn 12-13 flyktninger per kommune. Norge kunne lett ha tatt imot 10 000 – 20 000, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

 

"Nærområdene viktigst"

Han understreker samtidig at det er politisk enighet, både blant organisasjoner og politiske partier, om at hovedinnsatsen på flyktningområdet må skje i «nærområdene», det vil si i naboland og regioner som er hovedmottakere av mennesker som flykter fra verdens konflikter.

Flyktninghjelpen bidrar selv til at millioner av flyktninger får hjelp ulike steder i verden. Samtidig er det store udekkede behov i en rekke land, eksempelvis i Uganda som har tar imot hundretusener av flyktninger fra Sør-Sudan.

– Det som kjennetegner situasjonen i dag er at det finnes mange glemte og neglisjerte konflikter i verden. Dette er områder som ikke får på langt nær nok penger til å kunne imøtekomme flyktningers behov. Vi i Flyktninghjelpen kunne ha hjulpet langt flere millioner om det hadde fantes større ressurser. Det samme gjelder andre organisasjoner i «den humanitære familien», sier Egeland.

 

Antallet er fordoblet

Flyktninghjelpens generalsekretær viser til at det har skjedd en dramatisk økning i antall flyktninger i verden de siste fem årene, i praksis en fordobling siden 2012.

– Slik situasjonen er i verden i dag, blir det «for lite» om vi i det rike Norge bare bevilger cirka en tidel av en prosent av brutto nasjonalinntekten vår til å avhjelpe flyktningenes behov, sier Egeland.

 

En "New Deal"

Han tar nå til orde for en «New Deal» på flyktningfeltet (et uttrykk som i sin tid ble brukt om president Roosevelts omfattende reformprogram i 1930-årenes USA).

– Hvorfor kan ikke Norge ta ledelse, i form av et internasjonalt initiativ på flyktningfeltet? Vi er et lite land, men har en sterk økonomi og stor legitimitet på flyktningområdet, i kraft av våre bidrag til internasjonale organisasjoner. Det kan også gjøres i samarbeid med Sverige, som også har stor legitimitet i kraft av at de har tatt imot mange flyktninger. Hvorfor ikke et svensknorsk initiativ for en ny global giv, det er behov for en «reboot» av det globale flyktningarbeidet, sier Egeland.

Organisasjonene bak appellen har også samlet seg om å kreve at utgiftene til flyktningmottak i Norge skal tas av andre poster enn bistandsbudsjettet, slik det er i dag.

 

Urimelig "bokføring"

– Det er i nærområdene vi mest effektivt kan hjelpe. Da blir det også helt urimelig at utgifter til bosetting av flyktninger i Norge skal ta fra humanitær bistand og andre formål på bistandsbudsjettet, sier Anne Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Hun viser til at det er de fattigste landene i verden, som Uganda, Bangladesh og Libanon, som tar størst ansvar på dette området. – Da må verdens rike land, som Norge, være med å betale regningen, sier hun. 

KN-sjefen minner om at enkelte andre land, som Tyskland, har en annen "og mer anstendig" tilnærming enn Norge til finansiering av sine innenlandske flyktningutgifter. Der brukes kun 2-3 prosent av midlene fra utviklingsbudsjettet, noe som har vært langt lavere enn for Norge, ifølge Helland.

De tolv organisasjonene som har underskrevet appellen er; Amnesty, Atlas-Alliansen, Care, Caritas, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, NOAS, Norsk Folkehjelp, Plan, Redd Barna og Strømmestiftelsen.   

66 millioner

  • Antallet mennesker på flukt i verden har økt til 65,6 millioner, hvorav rundt halvparten er barn.
  • Masseflukt fra angrep på sivile i Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo og Myanmar, kommer i tillegg til krigene i Syria og Irak.
  • De aller fleste er på flukt i sitt eget land eller flykter over grensen til et naboland.
  • FN beregner hvert år hvor mye penger som trengs for å møte de mest prekære behovene for nødhjelp i verdens kriser. I år trengs det mer enn 23 milliarder dollar – det er det høyeste tallet noen sinne.

Kilde: Flyktninghjelpen

Publisert: 26.09.2017 15:11:42 Sist oppdatert: 26.09.2017 15:11:42

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.