Etter hvert som FARC legger ned sine våpen er det andre grupper har begynt å kjempe om områdersom tidligere var kontrollert av FARC. Bildet er fra en FARC-leir. Foto: Kenneth Fossheim

Voldsbølge mot opposisjonen i Colombia

I fjor ble 127 organisasjonsledere drept i Colombia. Jonathan Centeno og José Tunumbalá frykter at de fortsatt står på listene til drapsmennene.

Av Magnus Braaten, Kenneth Fossheim og Arne Fredrik Næss / Cauca, Colombia Sist oppdatert: 16.08.2017 05:40:54

Etter 53 år med borgerkrig skal FARC-geriljaen nå gå inn i vanlig politikk.  På Plaza de Bolívar, oppkalt etter et av Sør-Amerikas største frihetsikoner, vil den tidligere geriljagruppen 1. september lansere sitt politiske parti. Samtidig tar de nærmere 7.000 tidligere FARC-soldatene fatt på et sivilt liv – mange av dem for aller første gang.

Det er bare én ting de frykter: Å bli forfulgt, truet eller drept. Utenfor de såkalte overgangssonene på landsbygda, der FARC snart har bodd i 180 dager etter at fredsavtalene trådte i kraft, herjer en voldsbølge.

Bare i 2016 ble 127 «sosiale ledere», mennesker på toppen av politiske og sosiale organisasjoner, drept i Colombia, ifølge FN. Drapene blir i liten grad etterforsket, og kun et fåtall av gjerningsmennene er blitt dømt.

– Regjeringen har ikke vist noen reell vilje til å følge opp punktene i fredsavtalen. Særlig frykter vi konsekvensene det har fått for andre politisk opposisjonelle, sier FARC-medlem Nieder Martínez.

Bistandsaktuelt har møtt to ledere som begge har fått kjenne hvor farlig det kan være å tale opposisjonens sak i Colombia.

 

José Tunumbalá, leder i bondeorganisasjonen CORPOAPROBE

2. januar 2015 hører José Tunumbalá (22) lyder utenfor huset sitt. De første par minuttene forsøker han å overse dem – det er tross alt ikke uvanlig at dyrene hans bråker litt. Men når hundene begynner å bjeffe høylytt, går han likevel ut.

– Jeg husker bare at jeg så noe bevege seg. Etter det er alt mørkt, forteller han nesten to og et halvt år senere.

Når José omsider kommer til bevissthet, er det med tre skuddskader – to i hodet og en i ryggen. Skadene var livstruende. Det er ikke mange minutter José holder seg våken før han igjen mister bevisstheten. 15 dager senere våkner han på et sykehus i byen Popayán.

Hvem som angrep José andre nyttårsdag i 2015, har han ingen formening om. Han er sikker på at de gjorde det på oppdrag for andre. Mange har interesse av å bringe til taushet bønder som gjør krav på landområdene sine, mener han.

– Uansett hvem det var, er jeg redd for at de skal komme tilbake og fullføre jobben. Jeg har oppholdt meg minst mulig i huset mitt, men det verste har vært å avstå fra demonstrasjoner og sosialt arbeid, sier Tunumbalá.

– De som angrep meg, ønsket å stilne meg. Det er trist at de på mange måter har lyktes med det.

Spesialistene som har fulgt opp José, forteller at skadene vil følge han hele livet. En fjernet nyre og operasjoner på leveren og lungene har satt sine spor.

– Jeg liker å spille fotball, men nå gjør det for vondt å løpe. Jeg kan heller ikke spise og drikke det jeg vil lenger, og noen ganger våkner jeg på nettene med smerter. Livet mitt har rett og slett blitt et annet, sier Tunumbalá

 

Jonathan Centeno, talsperson i Marcha Patriotica i Cauca

– Jeg går veldig sjelden noe sted uten gutta mine, sier Jonathan Centeno og sikter til de to væpnede livvaktene som sitter i inngangspartiet i etasjen under oss.

Foran seg på PC-skjermen har familiefaren en PDF-fil som flere venner av ham har blitt tilsendt.

Avsenderen er ukjent, men budskapet er klart: Alle som sitter i styret til den sosiale og politiske bevegelsen Marcha Patriotica i fylket Cauca, bes trekke seg fra sine verv. Ellers risikerer de å bli drept.

Truslene har fulgt ham siden slutten av studietiden i 2009, da han tok sitt første frivillige verv i en venstrevridd sosial organisasjon.

- Aktivister og andre tydelige meningsbærere har alltid mottatt trusler i Colombia. Det har vi lært oss å leve med. Hvis vi ikke hadde fortsatt å kjempe for det vi tror på, hadde vi jo tapt. Det er akkurat det de vil oppnå, sier han.

For Jonathan har truslene likevel blitt noe mer enn bare «det vanlige» siden han tok stillingen som talsperson for Marcha Patriotica i Cauca i fjor. Brevene har kommet stadig oftere, og iblant kan de være rettet kun mot ham.

I mars i år så han seg nødt til å takke ja til myndighetenes tilbud om livvakter og en bil med skuddsikre ruter. Livvakter for colombianske opposisjonelle har ved flere anledninger vært avslørt som spanere for landets myndigheter, og det var derfor viktig for Jonathan å få være med på utvelgelsen av livvaktene.

- Jeg er veldig takknemlig for dette tilbudet, men det løser ikke vårt virkelige problem. Selv om vi har folk til å passe på oss, har vi ikke muligheten til å reise hvor vi vil og utvikle nettverket vårt. Vi holdes tilbake av alle begrensningene, sier Centeno.

Det er imidlertid ikke truslene mot ham selv som hindrer Jonathan fra å reise hvor han vil og si hva han mener. Aller verst er frykten for hva som kan skje med familien.

- En gang fikk kjæresten min en pistol rettet mot hodet. Hun ble tvunget til å ringe meg og late som ingenting, men tilfeldigvis kunne jeg ikke ta telefonen. Heldigvis skadet de henne ikke den gangen, men hvem vet hva som kan skje i fremtiden. Volden har ingen grenser på landsbygda her.

De siste månedene anslår Jonathan at truslene, gjennom mange ulike kanaler, har kommet omkring hver femte dag. Han har ingen tro på at det vil avta med det første.

- Problemene kan ikke løses før myndighetene erkjenner voldsbølgens systematikk og finner ut hvem som står bak.

 

Anklager paramilitære grupper

Flere internasjonale aktører, deriblant Human Rights Watch, beskylder paramilitære grupper for å stå bak drapene. FN har ikke konkludert om hvorvidt de mener paramilitære står bak.

– At FARC forlater sine tidligere områder, har gjort livet veldig vanskelig for de sosiale lederne der, sa FNs høykommissær for menneskerettigheter i Colombia i en uttalelse i mars.

Forsvarsminister Luis Carlos Villegas har ved flere anledninger kategorisk avvist muligheten for at paramilitære grupper eksisterer i Colombia i 2017. I stedet opererer den colombianske regjeringen med betegnelsen «organiserte kriminelle gjenger».

Samtidig utelukker regjeringen at drapene på opposisjonelle kan sees i en sammenheng.

– Det begås drap, men de er ikke systematiske. Om de var det, ville jeg vært den første til å vedkjenne det, sa forsvarsministeren under en pressekonferanse tidligere i år.

Sammenliknet med 2016 har antall sivile på flukt fra voldelige sammenstøt økt med 20 prosent i første halvdel av 2017, ifølge tall fra FNs sentrale humanitære samordningsenhet.

Christian Visnes, landdirektør i Flyktninghjelpen i Colombia, mener det er flere grunner til økningen, blant annet at andre grupper har begynt å kjempe om områder som tidligere var kontrollert av FARC.

– Den nye trenden med stadig flere som flykter fra vold, er en alvorlig grunn til bekymring, sier Visnes.

Les mer: 

Colombia erklærer at krigen mot FARC er over

Colombias president erklærte tirsdag 15. august at den 50 år lange krigen mot geriljagruppen FARC er over og at avvæpningen av opprørerne er ferdig.

FN har overvåket avvæpningsprosessen som ble avsluttet med ankomsten til de siste lastebilene med våpen fra den revolusjonære geriljagruppen FARC.

– Når våpnene er lagt ned er konflikten virkelig over, og en ny fase begynner i livet til vårt land, sa president Juan Manuel Santos i en seremoni i Pondores, et avsidesliggende område i delstaten Guajira nord i Colombia.

Fra 1. september skal den tidligere geriljaen bli en lovlig, politisk bevegelse.

(©NTB)

Publisert: 16.08.2017 05:40:53 Sist oppdatert: 16.08.2017 05:40:54

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.