Hjemme i huset tar Betty imot lokale kvinner som skal føde. Her har hun akkurat kuttet navlestrengen til Jamiras første barn. Foto: Sofi Lundin.

De forbudte fødselshjelperne

Å praktisere som jordmor uten utdannelse er ulovlig, bestemte Uganda i 2009. Men forbudet har hatt liten effekt. Et flertall av kvinner på landsbygda foretrekker fortsatt «den kloke kona» i landsbyen.

Av Sofi Lundin Sist oppdatert: 15.09.2017 04:52:19

Mukono, Uganda. 12. juni, klokken 19: Det er fire timer siden Jamira kom til Bettys hus. Hun krabbet opp, med sterke fødselssmerter. Det er mindre enn en kilometer til nærmeste sykehus, men det er hos Betty hun vil føde sitt første barn. Her betaler hun minimalt, og her trenger hun ikke å vente på å få hjelp.

Det ligger blodige bomullsdotter på gulvet. På en seng i hjørnet av rommet ligger andre hjelpemidler klare til å hjelpe Jamira; hvite hansker, håndkle, og en pakke nye barberblader. Strømmen er borte og snart er det mørkt. Da må «jordmora» Betty gjøre jobben sin i lyset fra stearinlys og lommelykt, slik tradisjonelle jordmødre har gjort i alle tider.

Nå stopper en bil utenfor. Betty løper ut for å ta imot enda en kvinne. 38-årige Alice kommer rett fra et sykehus i Kampala. Der fikk hun beskjed om at barnet ligger skeivt og at de må ta keisersnitt.

– Jeg har verken lyst eller råd til å ta keisersnitt. Statlige sykehus skal være gratis, men allikevel ber legene om penger, sier Alice.

 

Mange års erfaring

Hennes søster har født to av sine tre barn hos Betty, og nå håper Alice at tradisjonell medisin og ferdighetene til den tradisjonelle jordmoren skal gjøre henne i stand til å føde normalt.

Betty har ingen formell jordmor-utdannelse, men hun har i mange år hjulpet gravide kvinner med både behandling og fødsel. Alt hun kan har hun lært fra sin mor, som igjen lærte «faget» fra sin mor.

Nå ligger moren hennes under jorden, bak huset. Ifølge Betty døde moren av aids i 2013, etter å ha blitt smittet av en gravid kvinne.

Betty tar en tur ut i hagen og kommer tilbake med grønne urter. Det er ulike typer: Kabombo heter planten som skal hjelpe henne å snu barnet i magen. Muwanga er det lokale navnet på veksten som skal fremkalle fødsel. Med en hanske på høyrehanda fører Betty bladene så langt inn i Alice som hun klarer.

– Gi det to til tre timer, så kommer fødselen igang, sier hun.

 

Forbyr tradisjonelle jordmødre

Betty har ikke tall på hvor mange kvinner hun har hjulpet. Men det er mange, og hun er stolt over at mor og barn alltid har overlevd. Nesten alltid i hvert fall. I mai skjedde et uhell. En mor døde av fødselskomplikasjoner, i Bettys nærvær.

Det er hendelser som denne som ligger til grunn for at ugandiske myndigheter har innført et forbud mot tradisjonelle jordmødre. I 2009 offentliggjorde den daværende helseministeren, Stephen Malinga, vedtaket om at tradisjonelle jordmødre ikke lenger skulle gis opplæring. Det skjedde etter at myndigheter og FN-organisasjoner hadde oppfordret til nettopp det gjennom flere tiår.

Helsedepartementet forklarte beslutningen med at jordmødrene, som mangler formell utdannelse, ikke hadde bidratt til å redusere mødre- og barnedødeligheten i landet – og at det dermed var bortkastede ressurser å inkludere dem i helserelaterte programmer. Men beslutningen skaper fortsatt debatt i Uganda, åtte år etter. Noen mener det er å lukke øynene for virkeligheten.

Landet har gjort en stor innsats de siste årene med å utdanne helsepersonell, øke antallet sykehus og helsestasjoner og bedre infrastruktur. Likevel er det fortsatt store mangler i helsevesenet. Kvinner fortsetter å gå til tradisjonelle jordmødre.

 

Lærte opp «de tradisjonelle»

Fageksperter er uenige om myndighetene gjorde det riktige med å innføre forbud.

– Disse kvinnene har vært en del av samfunnet vårt i alle tider. Å forby dem fra å praktisere hjelper ikke, så lenge kvinner fortsatt har tiltro til jobben de gjør, sier Patrick Bigirwa, programsjef i African Medical Research Foundation (AMREF) som vi treffer på organisasjonens kontor i Kampala.

Den humanitære organisasjonen har i flere årtier jobbet for å gi tradisjonelle jordmødre opplæring.

– Frem til 2010 jobbet vi tett med disse kvinnene. Vi sørget for at de hjalp gravide på riktig måte, at de tok hensyn til hygiene og at de lærte å se tegn på komplikasjoner i tide. Nå er store deler av samarbeidet avsluttet, og vi har begrenset med informasjon om hva som skjer. Men det vi vet er at mange fortsetter å hjelpe gravide, sier Bigirwa.

 

Farlig med ufaglærte

En drøy kilometer fra Bettys hus, ligger et større helsesenter som er drevet av myndighetene. Legen Godfrey Kasirye, som har lang fartstid ved senterets fødeavdeling, mener at kvinner utsetter seg for stor fare ved å stole på tradisjonelle jordmødre. Han er enig i myndighetenes beslutning om å forby dem, og sier han blir fortvilet av at de ufaglærte fødselshjelpernes popularitet ikke minsker.

– Mange av kvinnene jeg møter på klinikken kommer med indre skader etter besøk hos tradisjonelle jordmødre. Disse kvinnene forteller meg hva slags behandling de har fått. Det er mye som tyder på at de lokale fødselshjelperne ikke aner hva de gjør, sier han.

Kasirye forteller at utviklingen går i riktig retning, slik han ser det; at stadig flere gravide søker profesjonell hjelp i dag.

– Samtidig må vi heller ikke glemme at de tradisjonelle jordmødrene fortsetter å praktisere, sier han. 

 

Må betale for «gratis» hjelp

Mukono Health Center IV, hvor doktor Kasirye jobber, har to fødestuer: Én for keisersnitt og én for vanlige fødsler. Avdelingen for keisersnitt er tre ganger så stor. En rapport fra fjoråret viser at drøyt 16 000 gravide kom til senteret for undersøkelse, mens bare rundt en tredjedel fødte ved klinikken.

– Det er et godt tegn at så mange kommer hit under graviditeten, men jeg skulle ønske at flere valgte å føde her. Flesteparten av de fødende kommer hit for at de ikke klarer å føde andre steder, sier Kasirye.

En kvinne i slutten av 20-årene kommer ut fra en av fødestuene. Hun forteller at søsteren hennes akkurat har tatt keisersnitt, og at det samtidig bare var én jordmor til å bistå på de to fødestuene. Operasjonen kostet store summer. Nøyaktig hvor mye har hun ikke lyst til å fortelle, men hun sier at det er snakk om «flere hundre tusen shilling».

– Legen ba om penger for å utføre keisersnittet. Hvis ikke vi hadde betalt, hadde søsteren min ikke fått hjelp. Her i Uganda må du bare lukke øynene for enkelte ting, hvis ikke kan du ikke leve. sier hun.

Joshua Kisawuzi, journalist og sosialarbeider for en bistandsorganisasjon i Mukono, sier at korrupsjon blant leger og annet helsepersonell en av de viktigste årsakene til at folk ser etter hjelp utenfor helsevesenet.

– Statlige sykehus og klinikker skal være gratis. Når keisersnitt koster bortimot en halv million shilling (rundt 1200 kroner), har folk ikke noe valg, sier Kisawuzi.

 

Utilstrekkelige midler

Doktor Kasirye tar frem fjorårets årsrapport. Han peker på en kolonne som viser antall utførte keisersnitt.

– Vi utfører i gjennomsnitt fire keisersnitt per dag, men midlene vi får fra myndighetene holder bare til rundt 15 operasjoner i måneden. Når pengene ikke strekker til, må vi be pasientene betale, sier Kasirye.

Fødselslegen sier at han har påpekt dette overfor myndighetene flere ganger, men lite blir gjort.

Utenfor legens kontor står mannen til Alice, den gravide kvinnen som var hos Betty og fikk urter til igangsetting av fødselen. I en av fødestuene ligger kona hans med en nyfødt gutt. Drøyt tre timer etter behandlingen hos Betty kom fødselen igang. Hun dro deretter til helsesenteret for å føde.

– Betty gjorde det som legene sa at de ikke kunne hjelpe meg med. Hun snudde barnet, satte i gang fødselen, og jeg slapp å ta keisersnitt, sier Alice.

Kasirye er bekymret for at de tradisjonelle jordmødrene har tilgang til sterke medisiner som de gir pasientene.

– Her i Uganda kan alle kjøpe medisiner over skranken uten resept. De tradisjonelle jordmødrene har begrenset med kunnskap om medisinering, men ubegrenset tilgang til medisiner. De gir blant annet legemiddelet Misoprostol (se ordforklaring) for å sette i gang fødselen, uten at de forstår når den skal tas og i hvilken dose, sier Kasirye.

 

– Nå er kontakten kuttet, det er leit

I en landsby utenfor byen Jinja i Øst-Uganda bor Prossy Nakabazzi. Hun er usikker på hvor gammel hun er, men tipper på rundt 58. De siste årene har hun hjulpet gravide kvinner, både med tradisjonell behandling og fødsel. Tradisjonen tro har rollen som jordmor gått i generasjoner i familien. Ytterligere opplæring fikk hun av en organisasjon for sykepleiere og jordmødre, i distriktet.

– Jeg hadde godt samarbeid med både organisasjoner og myndigheter i mange år. De hjalp meg med opplæring, og jeg leverte månedlige rapporter som ble innrapportert til mydighetene. Nå er kontakten kuttet, og det er leit for alle, sier Nakabazzi.

20-årige Siima Nakiranda har født to barn hos den tradisjonelle jordmoren, og snart kommer barn nummer tre.

– Her trenger jeg ikke å betale mer enn jeg har råd til, og jeg vet at jeg får god hjelp, sier Nakiranda.

 

Kritisk til forbudet

Drøyt fem kilometer fra landsbyen ligger sykehuset Nyenga. Her har Nakabazzi hatt et godt forhold til både leger og jordmødre i mange år. Nå ser alt annerledes ut.

– På oppfordring fra myndighetene følger jeg mange fødende til sykehuset. Men jeg gruer meg for hvert eneste besøk. Både leger og jordmødre behandler meg dårlig. Noen ganger får jeg lyst til å slutte med jobben jeg gjør, men det går ikke så lenge kvinner trenger min hjelp, sier hun.

På sykehuset i Nyenga treffer vi legen Joackim Sua. Han har jobbet ved sykehuset i over 40 år, mesteparten av tiden på fødeavdelingen. Han kan ikke huske at tradisjonelle jordmødre har blitt dårlig mottatt, men sier at det er et problem «når de ønsker å ta over rollen for kvalifiserte helsearbeidere».

 

– De er førstevalget for mange

Samtidig er han uenig i myndighetenes beslutning om å forby praksisen.

– Du kan ikke snu ryggen til sannheten, og det er at de tradisjonelle jordmødrene fortsatt er aktive – og kvinner går til dem. Bare 40-50 prosent av distriktets kvinner føder med hjelp av faglærte helsearbeidere. De tradisjonelle jordmødrene står sterkt i lokalsamfunnene og er førstevalget for mange, sier Sua.

Majoriteten av de vordende mødrene på sykehuset ligger der på grunn av spesielle komplikasjoner, ifølge legen.

Han mener at forbudet mot tradisjonelle jordmødre svekker mødre- og barnehelsenpå landsbygda, og bidrar dessuten til at myndighetene går glipp av viktig informasjon og statistikk.

– Fattigdom og store avstander er noen av grunnene til at kvinner velger å føde andre steder. Nå som myndighetene oppfordrer til mindre samarbeid med de tradisjonelle jordmødrene er det mange kvinner som dør uten at vi får vite det, sier Sua.

 

Mangel på jordmødre

Uganda kan vise til stor framgang i å redusere mødredødeligheten i landet. Den gikk ned fra 506 (per 100 000 fødsler) i 1995 til 438 i 2011, og videre ned til rundt 368 i 2016.

Landet klarte likevel ikke å oppfylle FNs tusenårsmål nr. 5: Å redusere svangerskapsrelatert dødelighet med tre fjerdedeler.

Ifølge fageksperter innen helsevesenet er mangel på jordmødre en av hovedårsakene. En ugandisk jordmor bistår i gjennomsnitt ved 350-500 fødsler i året, noe som er langt over Verdens helseorganisasjons tilråding. Den anbefaler 175 fødsler per jordmor. Ferske tall fra Uganda Nurses and Midwives Council, viser at landet i dag har drøyt 10 000 kvalifiserte jordmødre.

Ugandiske myndigheter driver i dag over 40 skoler som tilbyr utdannelse for jordmødre, ifølge UNMC. Uganda har også – i samarbeid med internasjonale givere – igangsatt en rekke opplysnings- og utdanningsprogrammer.

Det svenske utenriksdepartementets kampanje Midwife4all gikk ut til over 4,5 millioner ugandere – via radio, tv og aviser i 2015. Med Sveriges hjelp har 510 kvinner fått jordmorutdannelse siden 2010, ifølge det svenske utenriksdepartementet sine nettsider. Norge har også støttet en rekke tiltak for å utdanne flere jordmødre i Uganda, et av dem er NOMA, mastergradsprogrammet i jordmorpraksis og kvinnehelse ved Universitetet i Makerere, Kampala. Programmet som ble avsluttet i 2014 har bidratt til fast jobb for flere jordmødre.

 

Lav lønn, slutter fort

Men å utdanne jordmødre er ikke den eneste løsningen på problemet, mener mange.

– Den vanskelige jobben er å få utdannede jordmødre i jobb. Samtidig som det er stor mangel på arbeidskraft i helsevesenet, er det ingen budsjettmidler til å ansette folk. De få som får jobb må ofte jobbe under elendige vilkår, noe som leder til at folk slutter etter kort tid, sier Martin Opolot ved UNMC.

Uganda har ingen eksakte tall, hverken på antall tradisjonelle jordmødre eller hvor mange kvinner som søker hjelp hos dem. En av årsakene til det er at mange tradisjonelle jordmødre i dag opererer i det skjulte, og kvinnene som går til dem snakker minst mulig om det.

Noen har likevel forsøkt seg på å anslå omfanget. Mellom 47 og 50 prosent av alle fødsler i Uganda blir utført av tradisjonelle jordmødre, hevder forfatterne av rapporten «Traditional birth attendants (TBAs) as potential agents in promoting male involvement in maternity preparedness: insights from a rural community in Uganda, 2015».

 

Også i byen

De fleste undersøkelser på temaet er gjort på landsbygda. Men det er ikke bare der folk velger tjenester utenfor helsevesenet.

Hos Betty i byen Mukono, en times kjøretur fra Kampala, står folk i kø for å få hjelp. Mange kommer rett fra et helsesenter, der de av ulike grunner ikke har fått den hjelpen de trenger. Flere av dem sier at de har blitt referert til Betty av helsepersonell på sykehuset.

Hit kommer ikke bare fattige, men også velstående kvinner som ønsker «alternativ behandling». På en god dag har hun opptil ti kunder. For jobben tar hun mellom 50 000 og 150 000 shilling (omlag 120-350 kroner), avhengig av hvor omfattende behandlingen er. På én arbeidsdag kan hun derfor tjene mer enn hva en utdannet jordmor gjør på en måned.

En lokal journalist forteller at Betty har kjøpt seg et stort hus for pengene hun tjener. Selv sier hun at det er det store behovet for hjelp som er motivasjonen.

– Jeg gjør det fordi kvinner i min familie har gjort dette i generasjoner – og for at kvinner trenger min hjelp, sier Betty.

 

Prøver å få liv i barnet

Mukono, Uganda. 12. juni, klokken 21.45: Jamira føder ei jente. Den nyfødte ligger urørlig, tilsølt av blod og slim, mellom beina på sin mor.

Det er helt stille i rommet når Betty kutter navlestrengen med et sylskarpt barberblad. Jamira ligger utslått etter mange timer med fødselssmerter, mens Betty prøver å få liv i babyen. Hun blåser luft i munnen og holder den bittelille kroppen opp ned. Hun blåser igjen og igjen. Plutselig høres et forsiktig skrik.

Søsteren til Jamira svøper den nyfødte inn i et laken og tar henne med ut av rommet. Jamira får ligge en stund og hvile – før det er tid for neste kvinne til å ta plass i Bettys jordmorseng.

 

Bistandsaktuelt har gjentatte ganger bedt om kommentar fra sentralt hold i helsedepartementet i Uganda til artikkelen, foreløpig uten å få svar.

Bettys enkle hjelpemidler: gummihansker, barberblad og rene håndklær. Foto: Sofi Lundin.
Bettys enkle hjelpemidler: gummihansker, barberblad og rene håndklær. Foto: Sofi Lundin.
En faglært jordmor gir medisin til pasientene på fødeavdelingen i Mukono. Som oftest er det mødre med forventninger om kompliserte fødsler som kommer hit. Foto: Sofi Lundin.
Alice fikk hjelp av den tradisjonelle jordmoren til å snu barnet. Det gikk bra. Her er hun på sykehuset med sitt nyfødte barn. Foto: Sofi Lundin.
Lege Godfrey Kasirye ved Mukono Health Center. Foto: Sofi Lundin.
Alice (i silhuett) og søsteren hennes med et av barna som er blitt født i Bettys hus. Foto: Sofi Lundin.

«De kloke konene»

  • Rundt 40 millioner kvinner i verden føder uten profesjonell hjelp hvert år. Rundt en tredjedel av dem får hjelp av tradisjonelle jordmødre.
  • En «tradisjonell jordmor» er «en person som hjelper en mor under fødsel og som har fått sin kunnskap gjennom selv å hjelpe fødende kvinner, eller ved å assistere andre tradisjonelle jordmødre», ifølge Verdens helseorganisasjon. De er ofte eldre kvinner som har stor kunnskap om tradisjonell medisin.
  • Fra 1970-tallet og frem til slutten av 1990-tallet oppfordret Verdens helseorganisasjon og andre FN-organisasjoner myndigheter og organisasjoner til å inkludere tradisjonelle jordmødre i helsesystemet. Man håpet at det skulle bidra til å redusere mødre- og barnedødeligheten.
  • Uganda innførte et forbud mot de tradisjonelle fødselshjelperne i 2009. Ifølge loven ble deres nye rolle å anbefale alle gravide å gå til profesjonelle helsearbeidere.
  • Til tross for forbudet fortsetter likevel en del tradisjonelle fødselshjelpere sin gamle praksis. Enkelte organisasjoner og helsesentra har, tross forbudet, valgt å fortsette samarbeidet med dem.

 

Kilder: Verdens helseorganisasjon, Norad, UNDP.

Publisert: 15.09.2017 04:52:17 Sist oppdatert: 15.09.2017 04:52:19

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.