Melinda og Bill Gates 2003.
Melinda og Bill Gates ville bidra til å redusere barnedødeligheten i verden og fant ut at vaksiner var det mest kostnadseffektive virkemiddelet. Derfor tok de i 1999 initiativet til vaksinealliansen GAVI. Og de ga så det monnet... Her er ekteparet på reise i Mosambik, september 2003. Foto: Jon Hrusa / EPA / NTB scanpix

Da Bill og Melinda åpnet lommeboka

Hvordan er det mulig at en sykdom som dreper 600 000 barn hvert år får så lite oppmerksomhet? Det var spørsmålet Microsofts gründer stilte seg etter å ha lest en avisartikkel om rotavirusdiaré. Året var 1994. Bill Gates var verdens rikeste mann. ​

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 14.12.2017 15.03.16

I 1993 var de nyforlovede, Bill og Melinda, på safari i Afrika. Men menneskene fanget deres interesse i enda større grad enn dyrene. «Hvorfor går den kvinnen langs veien med en tung bør ved på hodet, én baby i magen og én baby på ryggen?», undret de.

Det fins flere historier om akkurat hvor og når super-ekteparets engasjement startet. En annen handler om en middag med squashsuppe og lammekoteletter i november 1998. Ekteparet hadde invitert hjem noen av verdens fremste folkehelse-eksperter og ba dem presentere nye ideer for å redusere barnedødeligheten i verden.

«Tenk stort», var beskjeden de fikk. Ekteparet Gates hadde bestemt seg for å bruke av sin rikdom på noe som kunne monne.

 

Billig livredning

Vaksinasjoner er den mest kostnadseffektive måten å redde liv på, fikk de høre. Dette appellerte til Microsoft-gründeren. Sammen med kona bestemte han seg for å spytte inn såkalte «seed money» på 750 millioner dollar – den gang over 6,5 milliarder kroner – over fem år. Og med de «frøene» ble vaksinealliansen GAVI plantet i januar 2000.

I stedet for å skape et nytt stort og dyrt byråkrati, startet GAVI med et lite sekretariat ledet av den norske immunologen Tore Godal. Verdens helseorganisasjon, Unicef, Verdensbanken, farmasøytiske selskaper, relevante frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner og Bill & Melinda Gates Foundation ble representert i styret.

Sytten år senere har mer enn en halv milliard barn i verden fått livreddende vaksiner, mye takket være GAVI-initiativet.

 

Sterk norsk støtte

Norge har hele tiden vært en sterk støttespiller, både politisk og økonomisk. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg var svært engasjert i prosjektet. Det samme gjelder tidligere KrF-leder og eks-helseminister, Dagfinn Høybråten, som var GAVIs styreleder fra 2010-2015.

Ekteparet Gates er fortsatt største enkeltbidragsyter, fulgt av Storbritannia, Norge og USA. I 2015 ble det samlet inn bidrag til en ny femårsperiode (2016–2020) på tilsammen 80 milliarder kroner.

Statsminister Erna Solberg fulgte opp den norske innsatsen, og regjeringen bevilget 6,3 milliarder kroner – en økning på over 50 prosent fra forrige femårsperiode.

– Vi skylder Norge en stor takk for deres ekstraordinære støtte, ikke bare til GAVI, men generelt til global folkehelse og innovasjon på feltet, sier Seth Berkley til Bistandsaktuelt. Han har ledet den globale vaksinealliansen siden 2011.

 

Billigere vaksiner

Den amerikanske epidemiologen er på Litteraturhuset i Oslo for å diskutere hvordan globale helsesystemer kan bedres. I panelet sitter også norsk UD og Redd Barna, mens hans forgjenger, Tore Godal leder samtalen. Et kritisk spørsmål fra salen:

– Hvorfor er ikke GAVI mer ambisiøse når det gjelder priser på vaksiner? Hvorfor må for eksempel pneumokokk-vaksinen være så dyr?

– Ingen ønsker seg billigere vaksiner mer enn jeg gjør, forsikrer Berkley.

Men den nye vaksinen mot lungebetennelse er svært komplisert å lage og det er kun to selskaper som produserer den, unnskylder GAVI-lederen.

– Den er en slags «ti-i-en» vaksine. Det er også enormt stor etterspørsel etter den vaksinen. Så akkurat nå er det vanskelig å presse ned prisen.

Dette er kjernen i hva GAVI driver med – forhandlinger med farmasøytisk industri, bestilling og innkjøp av store partier med vaksiner. Jo større volum, jo lavere kostnad. Deretter blir vaksinene sendt til hvert enkelt land og distribuert i samarbeid med Unicef, WHO, sivilsamfunnet og myndighetene, forklarer Berkley til Bistandsaktuelts reporter.

Med GAVIs støtte har mer enn 70 lavinntektsland kunnet introdusere nye vaksiner mot alvorlige sykdommer som gulfeber, hjerne- og lungebetennelser, hepatitt B, polio og rotavirusdiaré – til en billig penge.

– Men da vi presset prisen på gulfebervaksinen ned til 19 cents, sluttet selskapene å produsere den. Så det er hårfin balansegang...

 

Ingen grunn til å hvile

Som GAVIs leder har Seth Berkley all grunn til å klappe seg selv på skulderen og feire et av de mest vellykkede folkehelseprosjekter gjennom historien. Ingen annen oppfinnelse i verdenshistorien har påvirket så mange menneskeliv.

– Kopper, som tok livet av minst en halv milliard mennesker, er utryddet. Polio, som lammet 350 000 i året, er nede i kun 14 nye tilfeller i år. Og vaksiner mot store barnedrepere som diaré og lungebetennelse redder millioner av liv. Det er klart vi er stolte, sier GAVI-lederen.

Men Berkley ser ingen grunn til å hvile på laurbærene. De store vaksinekampanjenes tid er over, mener han. Det er på tide å ta nye og mer bærekraftige grep.

– Det er klart at vaksinekampanjer er viktige ved store plutselige sykdomsutbrudd. Men ellers krever kampanjene så mye ressurser at det går utover selve helsesystemet.

 

Et nytt mantra

«Bedre helsesystemer» er GAVIs nye mantra. Alliansen fokuserer nå på å hjelpe myndighetene i utviklingsland med å bygge helsesystemer og sørge for rutinevaksinering.

– Utfordringen blir å sørge for at vaksinesystemet dekker «den siste mila». Før handlet dette ofte om geografi, at landsbygda kom i bakleksa. Men mer og mer handler det om religiøse og etniske minoriteter – og utfordringer også i urbane strøk, sier GAVI-lederen.

Familier flytter, på jakt etter jobb i nye byer og land. De flytter rundt, bor ikke lenge på et sted. Det blir vanskelig å få oversikt.

– Så utfordringen blir ikke bare å finne de barna og vaksinere dem, men også å sørge for å få dem inn i systemet – slik at de kan følges opp når de skal ha nye doser, når søsken skal vaksineres, og også når det er behov for andre helsetjenester, understreker Berkley.

Vaksine-satsingen

Vaksiner redder omlag 2,5 millioner liv hvert år, og kan ta mye av æren for at barnedødeligheten i verden er  halvert på 20 år. Mer enn 100 millioner barn vaksineres hvert år mot tuberkulose, polio, meslinger og sju andre sykdommer. Vi har besøkt India, landet som har oppnådd større  resultater enn noen andre, blant annet i kampen mot polio.

Norge blant de største bidragsyterne til GAVI

Den globale vaksinealliansen, GAVI, har siden 2000 sørget for vaksiner til mer enn 580 millioner barn i 73 utviklingsland.

Det er vaksinert mot ti sykdommer; tuberkulose, polio, meslinger, rotavirus, difteri, tetanus, pertussis, hepatitt B, haemophilus influensa (HiB), og i noen land gul feber.

GAVI har et årlig budsjett på 16 milliarder kroner.

Norge er tredje største giver til GAVI, etter Storbritannia og Gates-stiftelsen.

Norges direkte støtte til GAVI var i 2016 på 1,2 milliarder kroner. I tillegg var 190 millioner kroner øremerket poliovaksinering, og 146 millioner gikk til IFFI, den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering.

Kilde: Regjeringens forslag til statsbudsjett 2017-2018

Kostnads­effektiv helsesatsing

Vaksiner i utviklingsland er i stor grad finansiert via internasjonal bistand.

Vaksiner er blant de mest kostnadseffektive utviklingstiltakene. Helsevesenets kostnader til sykdomsbehandling blir redusert, samtidig som arbeidsstyrken øker og tilstanden forbedres. Begge deler bidrar til positiv sosial og økonomisk utvikling.

Vaksineinnsatsen i utviklingsland vil i perioden 2001-2020 ha spart verden for 350 milliarder dollar i helsekostnader, ifølge fersk rapport.

2011-2020 er utpekt av FN som «vaksine-tiåret».

Kilder: Unicef, WHO, GAVI, Bill and Melinda Gates Foundation, ScienceDaily.

Den amerikanske epidemiologen Seth Berkley har ledet GAVI siden 2011.
Den indiske kjemiingeniøren K. Vijay Raghavan er styreleder i Coalition for Epidemic Prepardness Innovations (CEPI).

India tar plass ved bordet 

Landet produserer i dag godt over halvparten av verdens vaksiner, og begynner også å markere seg innen forskning på feltet. ­India vil ikke lenger kalles «utviklingsland». 

– India er et land som har fått til veldig mye internt, og nå begynner de også å markere seg globalt, sier Paul Fife, avdelingsdirektør i Norad.

Fife er imponert over den indiske transformasjonen; fra å være en fattig bistandsmottaker har det folkerike landet i Sør-Asia blitt til en viktig global aktør – økonomisk, teknologisk og industrielt.

– For 20-30 år siden var man skeptisk til å bruke indiske vaksiner. I dag oppfyller indiske vaksiner WHOs strenge krav til kvalitet. Det er imponerende hva India har fått til som industrinasjon, sier Norads helseekspert.  

Tradisjonelt har multinasjonale selskaper skapt teknologien, og nye vaksiner har blitt utviklet i velstående land til en veldig høy pris. Indias innovasjon har handlet om å øke effektiviteten i produksjonen, få volumet opp og prisene ned.

– I dag leverer India 40 prosent av vaksinene til Unicefs barnevaksineringsprogrammer i over 100 land. Og de leverer 60-70 prosent av vaksinene til GAVI, forteller Rannveig Rajendram, ambassaderåd i New Delhi.

Dette er, ifølge Rajendram, resultat av en systematisk innsats for å øke produksjonen av vaksiner lokalt, inspirert av nasjonale kampanjer som «Made in India» med statsminister Narendra Modi i spissen. Høy selvtillit, samt evne og vilje til å ta opp konkurransen med den farmasøytiske industrien i EU og USA er andre stikkord. Myndighetene investerer i stadig større grad i egen forskning.

– India gjør seg relevant i en ny situasjon og er en kraft du må regne med. Landet ønsker ikke lenger å bare være et «case» for vaksineforskning, sier den norske ambassaderåden.

India fikk nylig nok en viktig plass ved bordet, da den indiske kjemiingeniøren K Vijay Raghavan ble styreleder i det nyetablerte og norskstøttede initiativet Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI), som har hovedsete i Bergen.

– Vi vil etablere en teknologisk plattform som gjør det mulig å raskt takle potensielle utbrudd av ukjente sykdommer i fremtiden, sier dr. Raghavan til den indiske avisa, The Hindu – under overskriften: «India to lead global coalition to fight epidemics».

Publisert: 14.12.2017 15.03.15 Sist oppdatert: 14.12.2017 15.03.16

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.