De finanspolitiske talsmennene Nicolai Astrup (H), Helge André Njåstad (Frp), Terje Breivik (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) holder pressekonferanse i Stortingets vandrehall etter at de kom til enighet i budsjettforhandlingene onsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen /NTB scanpix

Borgerlig enighet om mer til Afrika og sivilt samfunn

De borgerlige partiene er enige om å gi 400 millioner mer til Afrika, 100 millioner mer til sivilsamfunnsorganisjoner og mindre beløp til en rekke andre formål. Men de kutter samtidig andre steder. Den reelle økningen av bistandsbudsjettet er på rundt 180 millioner kroner - dermed utgjør bistand fortsatt litt under en prosent av brutto nasjonalinntekt.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 22.11.2017 18.32.47

Budsjettavtalen som Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelige Folkeparti og Venstre ble enige om ble presentert onsdag kveld.

–  Vi øker bistanden opp til 1 prosent av BNI og får til viktige grep for å prioritere langsiktig bistand til de fattigste landene i Afrika sør for Sahara. Vi har vært opptatt av å styrke fattigdomsbekjempelsen hjemme og ute, sier Kjell Ingolf Ropstad, finanspolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti.

Tidligere har KrF sagt at bistandsbudsjettet må økes med 350 millioner kroner for å nå 1 prosent. Det viser også Bistandsaktuelts beregninger.

"Veldig mye bra i , men uheldig signaleffekt til andre land om Norge nå legger seg under 1% til ," tweeter Lisa Sivertsen, leder for avdeling for politikk og samfunn i Kirkens Nødhjelp.

Dette er bistandsområdene som får økningene i forhold til regjeringens opprinnelige forslag (totalt 687 millioner kroner):

  • Norads får mer til drift                                     +10 millioner kroner
  • Regionbevilgningen for Afrika                      +400 millioner
  • Sivilt samfunn                                                +100 millioner
  • Menneskerettigheter                                       + 10 millioner
  • Forskning, kompetanseheving                         + 25 millioner
  • Forskning øremerket NORGLOBAL              + 12 millioner
  • Faglig samarbeid                                              + 50 millioner
  • FNs utviklingsprogram UNDP                          +10 millioner
  • FNs barnefond                                                   + 30 millioner
  • Matvaresikkerhet, klimatilpasset jordbruk        +40 millioner

I tillegg får årets Nobels fredsprisvinner ICAN og Leger mot atomvåpen 2 millioner kroner hver.

–  Det er bra at partiene vil styrke bistand til skatt for utvikling. Dette har vi store forventninger til, siden det kan skape enorme resultater i de aktuelle landene. Her kan Norge ta globalt lederskap og mobilisere ressurser som kan gjøre fattige land mindre avhengige av bistand og sikre velferd til millioner, sier Sivertsen.

Det er bare 185 millioner ferske kroner som er tilført bistandsbudsjettet. For de borgerlige partiene har samtidig kuttet totalt 502 millioner kroner fra en rekke andre poster.

De største kuttene er:

  • Regionalbevilgningen Nord-Afrika/Midtøsten    - 120 millioner kroner
  • Overgangsbistand/sårbare stater/regioner            - 142 millioner
  • Utdanningsbistand                                                 - 71 millioner
  • Latin-Amerika                                                       - 60 millioner

Dermed reduseres en del av de sentrale prioriteringene til tidligere utenriksminister Børge Brende.

 

Kvoteflyktninger

Venstre og KrF fikk også gjennomslag for å øke antallet kvoteflyktninger. Høyre og Frp foreslo at Norge skulle ta imot 1120 flyktninger neste år, men i avtalen er partene enige om et antall på 2120

– Vi nesten dobler antall kvoteflyktninger. Det gjør at Norge tar et større internasjonalt ansvar, sier Venstres Terje Breivik.

Kirkens Nødhjelp mener det er positivt med en dobling av antallet kvoteflyktninger.

– Samtidig er vi kritiske til kutt i overgangsbistanden. I en verden preget av humanitære kriser, konflikt og klimaendringer, som tvinger flere på flukt, hadde vi håpet på et større fokus på forebygging, sier Sivertsen.

 

Dette var bistandsønskene i partienes alternative statsbudsjetter:

Oppdatering: Dagen etter at budsjettavtalen ble presentert la Senterpartiet fram sin alternative statsbudsjett.

Senterpartiet ønsker at Norge sakl bruke mer ressurser på å gi flere mennesker sikker tilgang til trygg mat. En rød tråd gjennom hele deres bistandsbudsjett er en økt satsing på landbruksbistand. De mener at 20 prosent av all bilateral bistand bør øremerkes til dette. I tillegg ønsker de å øke støtte til FNs høykommissær for flyktninger med 100 millioner og bistand til Syrias nærområder med tilsvarende.

Publisert: 22.11.2017 18.32.47 Sist oppdatert: 22.11.2017 18.32.47

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.