Copyright © Norad, tlf. 22242040
Miljøpolitiet Ibamas aksjoner mot illegal avskoging fører til stadige konflikter med lokale bønder. Her er en av politiets betjenter i ferd med å destruere en illegal tømmerhoggerleir i delstaten Pará. Foto: Gunnar Zachrisen

Brasilianske næringsdrivende vil legge ned Amazonas-fondet

En lokal arbeidsgiverorganisasjon i Brasil tar til orde for å legge ned det norskstøttede Amazonasfondet og øke uttaket av lovlig skog. Konfliktnivået rundt arbeidet med å bevare regnskog øker.

Av Roar Nerdal, Brasil og Gunnar Zachrisen, Oslo Sist oppdatert: 26.10.2017 12:46:33

Amazonas-fondet i Brasil er Norges desidert største bistandsprogram. I perioden 2008-2016 har Norge innbetalt 7,4 milliarder kroner til fondet. Betalingen skjer etterskuddsvis basert på de resultatene Brasil kan vise til.

Nylig avslørte politiet et tømmerselskap som står bak omfattende ulovlig avskoging i Amazonas. Utbyttet anslås til godt over to milliarder kroner.

Ulovlighetene skal ha skjedd i områdene rundt det omstridte damprosjektet Belo Monte, nærmere bestemt i indianerreservatet Cachoeira Seca midt i Amazonas.

Dette er et område som har vært særlig utsatt for ulovlig hogst i en årrekke. Naturskogene i området har blant annet verdifullt tropisk tømmer av typene angelim  og jatuba. Disse tresortene har ulike bruksområder, blant annet møbler og parkett.

 

Ti ble pågrepet

Etter å ha overvåket og etterforsket saken i to år, slo det statlige politiet til tidligere denne måneden, og ti personer ble pågrepet. Det ble også tatt beslag i verdigjenstander  og bankkonti. Politiet opplyser at etterforskningen foreløpig er hemmeligstemplet, og at de derfor ikke kan si noe om hvem som er mistenkt og hvilke selskaper som er involvert.

De opplyser imidlertid at det i hovedsak er snakk om et familieselskap. Dette selskapet har drevet med organisert kriminalitet, herunder å ha forfalsket hogsttillatelser og attester, ifølge politiet.  

Tømmeret ble fraktet ut av Brasil, og ble blant annet eksportert til Europa, USA og Saudi-Arabia. Ifølge politiet er «miljøskadene» beregnet til rundt 2,2 milliarder kroner.

 

Norges-effekten

Brasils president Michel Temer overtok makten fra sosialdemokraten Dilma Rousseff i august i fjor, etter et mistillitsforslag i parlamentet. Den konservative presidentens periode har vært preget av usikkerhet om hva som er Brasils politikk for Amazonas. Forslag om mer avskoging og tillatelser for mineraldrift er både fremmet, vedtatt og trukket tilbake.

Foreløpig er det ikke gjort vedtak som åpner for mer uttak av naturressurser i Amazonasområdet, men det ventes at det vil komme enda flere forslag. Både den sterke landbruksindustri-fraksjonen i den brasilianske kongressen og de som ønsker utnyttelse av naturressursene der, har vært sterke støttespillere for Temer i en tid der det både har vært fremmet forslag om at han skal stilles for riksrett samt tiltales for vanlig kriminalitet (korrupsjon.)

I juni i år var Temer også i Norge. Presidenten fikk da klar beskjed fra den norske regjeringen om at de ville kutte i Amazonasfondet dersom avskogingen i Brasil øker. Bakgrunnen er at de norske utbetalingene til fondet delvis skjer etterskuddsvis, basert på oppnådde resultater. Modellen tilsier at en negativ utvikling, med økt avskoging, vil gi reduserte utbetalinger. 

Ifølge brasilianske medier skal beskjeden ikke ha blitt tatt godt imot av brasilianerne. En av statsrådene i regjeringen Temer uttalte like etterpå at det «likevel bare var smuler de mottok for å bevare regnskogen». Amazonasfondet, omtalt som «smuler», var i utgangspunktet på én milliard dollar, og betalingene derfra har gjort Brasil til Norges største bistandsmottaker de siste årene.

 

Kritikk etter norgesbesøk

Samtidig øker motstanden i enkelte delstater mot at Norge skal være med på å bestemme over forvaltningen av Brasils regnskoger.

Like etter Temers besøk til Norge i juni, ble en konvoi med åtte biler på oppdrag for miljøpolitiet Ibama angrepet og påtent. Dette skjedde i delstaten Pará. I en melding som sirkulerte på sosiale medier skriver en person at dette angrepet var et resultat av «norgeseffekten» – en henvisning til Norges støtte til regnskogbevaring i Brasil. 

Miljøpolitiet Ibama, som ofte aksjonerer mot ulovlig tømmerhogst og gruvedrift, har flere ganger de siste årene blitt utsatt for angrep og sabotasje. I juni i fjor ble en politimann drept i et bakhold under en av Ibamas aksjoner. 

Miljøpolitiet er primært finansiert via statlige budsjetter, men har også mottatt støtte fra det norskstøttede Amazonas-fondet. I november i fjor fikk politiet godkjent en søknad på 56 millioner reais til å sikre 15 måneders drift, blant annet til helikoptere og kjøretøyer. Det skjedde etter at Ibamas budsjett bel skåret ned med 30 prosent i 2016, framgår det av nettavisen De Olho Nos Ruralistas. 

 

Kritiserer Norge

Delstaten Pará, i hjertet av Amazonas, har i mange år vært en «versting» på listen over de delstatene har mest avskoging. Samtidig er delstaten også preget av motsetninger mellom næringsdrivende (innen skogbruk, jordbruk og gruver) og verneinteresser. I hovedsak har dette gått ut over miljøpolitiet Ibama. Den siste månedene har lokale næringsdrivende og deres ansatte satt opp veisperringer og arrangert demonstrasjoner. Målet med aksjonene har vært å hindre at miljømyndighetene skal utføre jobben med å overvåke regnskogen.  

Det lokale næringslivet presser på for å utnytte mer av naturressursene i Amazonas. Et samarbeidsutvalg for arbeidsgivere i delstaten Para kom like etter besøket i med krass kritikk mot Norge. De ber samtidig president Temer om øyeblikkelig å finne en løsning for å legge ned Amazonasfondet.

I en uttalelse i juli i år skriver de blant annet at Norge bidrar til å hindre den produktive sektoren i Para, mangler lokalkunnskap og hindrer økonomisk og sosial utvikling for regionen. De ga samtidig følgende kommentar om Temers besøk i Oslo:

«Det er ydmykende å se hvordan vi som nasjon blir tatt imot i Norge med tanke på ditt besøk. For det er absurd at Amazonas' suverenitet skal bli instruert derfra.» skriver de lokale næringslivslederne.   

Nylig har det likevel framkommet at avskogingstallene for Brasil er mer positive enn tidligere fryktet. Dermed kan det gå mot økt norsk støtte til det omdiskuterte skogfondet i Brasil. 

Rundt 97 prosent av støtten til Amazonas-fondet er gitt av Norge, mens Tyskland og oljeselskapet Petrobras har stått for øvrige bidrag. 

 

Les klima- og miljøminister Vidar Helgesens kommentar:

Helgesen avviser at Amazonas-fondet står i fare

 

Les også: 

Skogprosjekt er fortsatt høyrisiko etter 10 år

De er regnskogens forsvarere

Vise-miljøminister om Ibama: de er heltene

Bonden som fikk politibesøk og hadde en drittdag på jobben

Storaksjon mot ulovlig avskoging

Ved hjelp av satelitt-teknologi og GPS sporer politiet opp områder som er utsatt for avskoging. Foto: Gunnar Zachrisen
Copyright © Norad, tlf. 22242040
Ett av flere helikoptere i miljøpolitiet Ibamas tjeneste. Foto: Gunnar Zachrisen

Løvold:

– Stadig farligere

Regnskogfondet, som har prosjekter i delstaten Para, kjenner til de lokale protestene mot myndighetenes arbeid for regnskogbevaring.

– Dette er særlig knyttet til de områdene i delstaten Pará som har mest avskoging og jordspekulasjon, sier organisasjonens leder Lars Løvold.

Han forteller at frontene i Brasil har hardnet mellom dem som står for bevaring og bærekraft og de økonomiske kreftene som ivrer for lovlig eller ulovlig avskoging.

– Mange av våre partnerorganisasjoner utsettes for mistenkeliggjøring og forsøk på kriminalisering, blant annet knyttet til at de mottar støtte fra utlandet. Dette vanskeliggjør arbeidet og gjør at de må bruke mye tid og ressurser på å slå tilbake slike angrep. Det har jo også stadig blitt farligere å være miljø- og menneskerettighetsforkjemper i Brasil; trusler, vold og drap øker, sier han.

Regnskogfondet selv har ikke opplevd direkte angrep mot organisasjonen eller dens ansatte.

Løvold forteller at de klare beskjedene som president Temer fikk av norske myndigheter under sitt statsbesøk i Norge, vakte irritasjon hos hans støttespillere i den mektige industrijordbruksfraksjonen i Kongressen. Likevel frykter han ikke for framtida til det norskbrasilianske regnskogsamarbeidet.

– Amazonasfondet er godt forankret som en mekanisme som brasilianerne selv har utviklet og opprettet, fastslår Løvold.

Han ser imidlertid ingen grunn til å skryte av Brasils konservative regjering.

– Temer-regjeringen har helt andre prioriteringer enn regnskogvern. Det handler om å overleve politisk og få fart på økonomien. Men bildet er ikke entydig; selv Temer holder seg med en miljøvernminister fra Det grønne partiet i Brasil, som er genuint opptatt av å bevare skogen, sier Løvold.

Dagens miljøminister er advokaten José Sarney Filho, sønn av en tidligere president i landet.  

Publisert: 26.10.2017 12:46:32 Sist oppdatert: 26.10.2017 12:46:33

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.