FNs bærekraftsmål vil fortsatt være viktig i norsk utviklingspolitikk. Her er Børge Brende og Erna Solberg under åpningen av FNs generalforsamling. Foto: Utenriksdepartementet

Utdanning og helse er budsjettvinnerne

Bistandsbudsjettet øker med 1,3 milliarder kroner fra 2017. 7,7 milliarder foreslås brukt på helse og utdanning.

Av Jan Speed, Gunnar Zachrisen og Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 12.10.2017 06.10.21

Regjeringens forslag til bistandsbudsjett for 2018 er på 35,1 milliarder kroner.

– Det innebærer en økning på 1,3 milliarder fra 2017. Vi øker innsatsen for å nå FNs bærekraftsmål og satser på områder vi vet bidrar til langsiktig utvikling, vekst og stabilitet. Budsjettet har en tydelig prioritering av utdanning, helse, klima og bærekraftig energi, jobbskaping, humanitær bistand og innsats i sårbare områder, sier utenriksminister Børge Brende.

Forslaget til bistandsbudsjett for 2018 utgjør om lag en prosent av bruttonasjonalinntekt, mener UD.  Men KrFs Kjell Ingolf Ropstad sa i Stortinget da statsbudsjettet ble fremlagt at regjeringen, etter hans syn, ikke har lykkes med å nå målet på 1 prosent til bistand. Han mener regjeringen mangler 355 millioner kroner.

– Det er viktig å få bekreftet et bistandsbudsjett på 1 prosent, og det er gledelig å se at smertefulle kutt fra 2016-budsjettet nå reverseres. Vi savner likevel høyere ambisjoner på viktige områder som klimatilpasning og internasjonal skattlegging, som er avgjørende i kampen mot fattigdom. Verden trenger at Norge jobber mer med årsakene til fattigdom, sier generalsekretær Anne Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

 

Dette er noen av hovedpunktene:

Utdanningsbistand

Utdanningsbistanden økes med 190 millioner kroner til 3,6 milliarder.

Strømmestifltelsen er glad for at Norge fortsatt vil gå i front i denne satsingen.

– Utdanning er en viktig forutsetning for all utvikling og det er bra at regjeringen spesielt prioriterer utdanning for jenter, sier generalsekretær i Strømmestiftelsen, Kristine Storesletten Sødal.

Flyktninghjelpen er glad for at utdanning i kriser prioriteres.

– Det er svært positivt med fortsatt satsing på utdanning i bistanden, spesielt prioriteringen av jenter på flukt, som ofte er de første til å miste skoleplassen sin, sier Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Regjeringen satser stort på jenters utdanning, og det er vel og bra sier daglig leder i Atlas-alliansen Morten Eriksen. Men vi savner en lignende prioritering av funksjonshemmede.

– Både jenter og funksjonshemmede er overrepresentert blant de barna som ikke får noe utdanning. 

 

Humanitær bistand

Den humanitære bistanden økes med 139 millioner kroner, til 5,2 milliarder kroner.

Flyktninghjelpen hadde håpet at regjeringen ville legge frem et budsjett der mennesker i nød i større grad ble prioritert.

– Støtten til nødhjelp er langt fra tilstrekkelig, gitt økningen i antall mennesker på flukt fra krig og forfølgelse i nærområdene og manglende internasjonal finansiering. Nivået er lavere enn det Norge brukte på dette formålet i 2014, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen. 

 

Flyktninger i Norge

Av totalbeløpet på 35,1 milliarder kroner foreslår regjeringen å sette av 1,4 milliarder fra bistandsbudsjettet til flyktningtiltak i Norge. Forslaget for 2018 utgjør 3,9 prosent av bistandsbudsjettet og er en betydelig nedgang fra

 

2017, da tilsvarende tall var 2,9 milliarder kroner og 8,7 prosent.

I dagens statsbudsjett legger regjeringen opp til at Norge skal ta imot 1120 kvoteflyktninger.

Flyktninghjelpen påpeker at det er tilbake til nivået før 2015. Kostnadene til dette dekkes over flere ulike budsjettposter. Tidligere i høst ba 11 norske organisasjoner og Den norske kirke Stortinget vedta at Norge skulle ta imot minst 5000 kvoteflyktninger.

Strømmestiftelsen mener det er pinlig at vi som et av verdens rikeste land ikke kan vise større raushet overfor mennesker som har måttet forlate alt på grunn av krig og konflikt.

–  Norge viser med dette også svært liten solidaritet overfor de landene som i dag tar imot svært mange flyktninger, sier generalsekretær Kristine Storesletten Sødal i Strømmestiftelsen.

 

Religiøse minoriteter

Støtten til religiøse minoriteter økes med nye 30 millioner kroner til 78 millioner kroner.

Strømmestiftelsen synes også det er gledelig med økningen av midler til styrking av arbeidet for tros- og livssynsfrihet for religiøse minoriteter. Mange minoriteter er i dag under et stort press, og en innsats her er viktig og nødvendig, mener organisasjonen.

 

Kvinnehelse

Den øremerkede støtten til kvinnehelse og trygg abort foreslås økt med 180 millioner kroner i 2018. FNs befolkningsfond får nærmere 99 millioner kroner av dette.

Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) mener at den amerikanske politikken mot abort har åpenbart virket mobiliserende på motkreftene. FOKUS, sier i en pressemelding at de er glad for at Norge har definert seg som en av disse, selv om det er rom for enda sterkere innsats for kvinners reproduktive helse og rettigheter.

– Det er mangel på givere til dette formålet, og Norge kunne omdisponert mer midler fra mindre kontroversielle formål til dem som tilbyr seksualundervisning, prevensjonsveiledning eller abort, sier Lindstad

 

Andre viktige endringer:

  • Støtten til global helse med 400 millioner til 4,1 milliarder kroner.
  • Støtten til næringsutvikling økes med 338 millioner kroner i 2018, hvorav 188 millioner vil være en økning i kapitaltilførselen til Norfund.
  • 5,7 milliarder foreslås satt av til tiltak innen klima, regnskog, miljø og bærekraftig energi på neste års bistandsbudsjett.
  • Bistanden til sårbare stater og regioner, som etter denne økningen blir på totalt 485 millioner kroner, skal bidra til sterkere samspill mellom den humanitære, livreddende innsatsen og tiltak som legger grunnlag for langsiktig utvikling og fredsbygging i sårbare stater og regioner.
  • Dobling av bistanden til Vest-Balkan fra 175 millioner i 2017 til 350 millioner kroner i 2018.

 

Støtte til sivilt samfunn

Støtten til sivilt samfunn reduseres med 48 millioner kroner.

Redd Barna påpeker at dette skjer i en tid hvor sivilsamfunnet er under stort press i hele verden.

– De siste årene har det vært en dramatisk økning i angrep på det sivile samfunn, både fra stater, voldelige grupper og private aktører. Som en sterk forkjemper for demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet bør Norge vise vei og ta modige grep for å snu en alvorlig negativ utvikling, sier leder for politikk og samfunn i Redd Barna Gunvor Knag Fylkesnes.

Samtidig er Digni kritisk til øremerking av i utgangspunktet frie midler til sivilsamfunnsbistand. 450 millioner av pengene som gis via støtteordningen for sivilt samfunn er øremerket utdanning. Det utgjør nestene en kvart av alle midlene til sivilsamfunnet.

– På samme måte som i fjor forsøker regjeringen å øremerke utdanningsmidler innenfor sivilsamfunnspotten. Det er ikke greit, sier fungerende generalsekretær i Digni, Elizabeth L. Walmann.

Walmann påpeker at sivilsamfunnsmidlene skal være frie midler, for å kunne brukes fleksibelt i henhold til de prioriteringene og problemstillingene som løftes opp av lokale partnere i Sør. Hun mener regjeringens grep fører til oppdragsstyrt bistand.

– Når vi bestemmer hvilke temaer sivilsamfunnspartnerne våre skal jobbe med, forvitrer det lokale eierskapet – en av de viktigste forutsetningene for å kunne oppnå varig endring i bistand. Vi forventer at Stortinget gjør om på dette.

 

Likestilling

FOKUS mener hensynet til kjønn er bedre integrert i dette budsjettet enn i foregående. Men organisasjonen mener at fortsatt synes kvinners rettigheter og likestilling å være koblet til helse- og utdanning mer enn store satsinger som næringsutvikling, fornybar energi og klima- og skog.

– Utviklingspolitikken er overraskende tradisjonell i sin tilnærming til kjønn og likestilling. Heller ikke i dette budsjettet tas det særlig høyde for at investeringer i næringsvirksomhet, energi eller næringsvirksomhet berører mennesker forskjellig avhengig av kjønn. Jo større kjønnsforskjeller i utgangspunktet, desto viktigere å integrere analyser av kjønn og makt i utviklingspolitikken, sier Gro Lindstad. 

 

Matmangel

Utviklingsfondet er skuffet. De mener sulten øker i verden, men at responsen uteblir.

– Nok en gang kommer et statsbudsjett som ikke tar bekjempelse av sult på alvor, uttaler Kari Helene Partapuoli, daglig leder i Utviklingsfondet.

Før første gang på over ti år melder FN i år om at antall mennesker som sulter i verden øker.

– Regjeringen svarer på en av vår tids største utfordringer med et slapt skuldertrekk, sier Partapuoli.

Hun påpeker at Stortinget ba om større forutsigbarhet for langsiktig satsning innen landbruk.

 – Regjeringen svarer med å varsle en gjennomgang av hva pengene går til som igjen skal føre til en plan for feltet. Det finnes allerede evalueringer av den norske innsatsen og vi har oversikt over hva pengene går til. Tiden er nå overmoden for handling. Det er på tide å introdusere «Landbruk for utvikling», uttaler Kari Helene Partapuoli. 

Caritas Norge er enig at klimarobust jordbruk og kampen mot sult ikke er gitt høy nok prioritet. De mener det svekker muligheten til å oppnå målene innenfor utdanning, helse og jobbskaping. 

– Det er viktig at regjeringen nå vil få på plass den varslede kartleggingen av norsk bistand til landbruk og matsikkerhet med en påfølgende arbeidsplan. Statsbudsjettet for 2018 mangler en tydelig satsing på matsikkerhet og bekjempelse av sult. Dersom verdens stater skal lykkes i å utrydde sult slik de har forpliktet seg til gjennom FNs bærekraftmål to, så må det investeres i det, sier Knut Andreas Lid, fungerende generalsekretær i Caritas Norge.

 

- Følger ikke opp

Hilde Frafjord Johnson, generalsekretær i KrF mener det nok en gang er de fattigste landene som taper i kampen om kronene i bistandsbudsjetett.
- Stortinget vedtok å be regjeringen sikre at andelen som går til de minst utviklede landene ikke synker og at innsatsen for å bistå landene med de største utviklingsutfordringene økes, blant annet i Afrika. Dette har Regjeringen ikke fulgt opp. Mellominntektslandene får en enda større andel av bistanden enn de fattigste. Mest taper de afrikanske landene. Tanzania, Mosambik og Malawi er blant de som får en stadig mindre andel. Flere av stortingsvedtakene fra i vår ikke blitt fulgt opp av Regjeringen. Dette er skuffende, sier Frafjord Johnson til Bistandsaktuelt.

 

Uten veikart mot bærekraftsmålene

Bærekraft er overskriften på regjeringens arbeid, men uten en plan er det lett å rote seg bort på veien mot bærekraftsmålene, advarer Forum for utvikling og miljø.

– Samtidig som bærekraftig utvikling fremholdes som regjeringens hovedprosjekt, viser dagens statsbudsjett få tegn til at regjeringen har bestemt hvordan den skal oppnå bærekraftig utvikling, sier Borghild Tønnessen-Krokan, leder for Forum for utvikling og miljø.

– Skal regjeringen lykkes med å nå bærekraftsmålene, må regjeringen presentere planen den har varslet. Dette må være en langsiktig og trinnvis plan med effektive og omfattende grep for hvordan vi skal nå bærekraftsmålene. Vi har altså fått et planløst statsbudsjett for bærekraftig utvikling, sier hun.

Forum er også kritisk til regjeringens rapportering på bærekraft og samstemt politikk for utvikling. De kaller det for «selektiv, lite konkret og synliggjør ikke interessemotsetninger.»

– Regjeringen varsler viktige utviklingspolitiske satsninger på for eksempel global helse, klima, fornybar energi og næringsutvikling. Det er bra, men om norsk utviklingspolitikk skal være effektiv, må ikke Norge gi med den ene hånden og ta med den andre, sier Tønnessen-Krokan.

 

Manglende skattesatsning

Verden trenger at Norge jobber mer med årsakene til fattigdom, sier generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

– Vi er overrasket over at Norge ikke satser mer på Skatt for Utvikling-programmet. Norge må bistå fattige land i å utvikle systemer til å hente inn og fordele skattepenger som kan bidra til utvikling og økt vekst. Det er en forutsetning for på sikt å kunne avvikle bistand, sier Helland.

Endrede skatteregler for multinasjonale selskaper kunne gitt mange land store inntekter, påpeker Kirkens Nødhjelp. Minst 50 milliarder dollar forsvinner ut av Afrika i ulovlig kapitalflukt hvert år.

– Det ville hatt stor økonomisk effekt for norsk velferd dersom selskaper som Facebook og Google hadde betalt skatt til Norge. Tenk da hva skatteinntekter fra multinasjonale selskaper ville betydd for fattige land som Tanzania og Angola, sier Helland.

  • Les også:

5,7 milliarder kroner til klima og miljø neste år?

FK-direktør: Skulle gjerne hatt mer

Mer til sårbare stater

Redaktøren kommentere: Nok til å tilfredsstille kritikerne?

De største økningene

Her er de største økningene for 2018 (sammenlignet med 2017-budsjettet):

Global helse: + 400 mill. kr

Næringsutvikling: + 338

Bistand til sårbare områder: + 283

Utdanning: + 190

Kvinnehelse og trygge aborter: + 180

Vest-Balkan: + 175

Humanitær bistand: + 139

Anti-terror og global sikkerhet: + 131

Regnskogsatsing: + 118

Fornybar energi: + 75

Religiøse minoriteter: + 30

(Kilde: UDs pressemeldinger)

Region for region

Forslag til regionale økninger (sammenlignet med 2017-budsjett):

Asia: + 205 mill. kroner

Midtøsten og Nord-Afrika: + 170

Latin-Amerika: + 90

Afrika: + 9

Det store kuttet

Ett stort kutt peker seg ut i årets forslag til bistandsbudsjett: 

Flyktningtiltak i Norge: - 1500 mill. kr

Andre kutt

Sivilt samfunn: - 48 mill. kr

Forskning: - 10

Norad drift: - 3

Flere nye partnerland

I bistandsbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen å introdusere en ny kategori partnerland for Norge.  I budsjettet omtales de som land som er «sentrale for bekjempelse av globale utfordringer». Landene som foreslås i denne kategorien er: Brasil, Colombia, Indonesia, Tunisia, Nigeria og Sør-Afrika.

 

I tillegg til de seks landene som foreslås i den nye kategorien, er det fra før to kategorier partnerland: Land for langsiktig strategisk samarbeid: Etiopia, Malawi, Mosambik, Myanmar, Nepal, og Tanzania. I tillegg foreslår regjeringen nå å utvide med Uganda og Liberia.

 

Og kategorien: Land med behov for stabilisering og konfliktforebygging: Afghanistan, Haiti, Mali, Palestina, Somalia og Sør-Sudan. Regjeringen foreslår å legge til: Niger, Syria, Libanon og Jordan.

 

Skulle regjeringens forslag bli godkjent av stortinget betyr det at man i norsk bistand vil ha 24 partnerland. 

Publisert: 12.10.2017 06.10.20 Sist oppdatert: 12.10.2017 06.10.21

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.