Bistand og forkynnelse må ikke blandes

Både Etiopia og norske myndigheter krever at religiøse organisasjoner skiller tydelig mellom misjonsforkynnelse og utviklingsarbeid. Det fastholder misjonsorganisasjonen NLM at de gjør.

Av Jan Speed, i Etiopia Sist oppdatert: 27.10.2017 05:42:32

Norske statlige bistandskroner gis for å fremme utvikling, de skal ikke brukes på evangelisering.

– Den etiopiske regjeringens holdning er at religion er en privatsak, som ikke skal pådyttes noen, sier Lamessa Endalew.

Han er Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) sin stedlige representant i Etiopia.

Kombinasjonen av etiopiske og norske statlige krav gjør at både NLM og landets store lutherske Mekane Yesus-kirke holder de to delene av sin virksomhet adskilt. Evangeliserings- og utviklingsveiene skal altså ikke krysse.

– Dersom det blir oppdaget at misjonsfolk kjører en bil brukt av utviklingsprosjektene, risikerer vi å miste driftstillatelsen, sier Endalew.

Vokser mest i verden

For de mange etiopiere som betrakter seg som troende kristne oppfattes nok skillet som kunstig, mener flere vi snakker med. De viser til at dette er et land som «hørte om Jesus» mange århundrer før Norge.

I etterkant av 2. verdenskrig bidro flere misjonsorganisasjoner til at det vokste fram en sterk nasjonal luthersk kirke i landet, Ethiopian Evangelical Church Mekane Yesus (EECMY). Dette er nå den hurtigst voksende lutherske kirken i verden, med åtte millioner medlemmer.

 

Større rolle

En fersk rapport om bistandens framtid mot 2030 slår fast at «trosbaserte organisasjoner vil få økende betydning».

Rapporten, The Future of Aid INGOs in 2030, med bidrag fra en rekke forskere, påpeker at religiøse hjelpeorganisasjoner skiller seg fra internasjonale organisasjoner ved at de ofte har nærere kontakt både med nasjonale myndigheter og lokalsamfunn – og de har lettere for å få hjelpetiltak på plass på bakken.

NLM og den lutherske kirken mener selv at det pågående samarbeidet med staten for å redusere mødredødelighet allerede er et godt eksempel på dette.

 

På lag med religiøse organisasjoner

Kirkens Nødhjelp, som også er tilstede i Etiopia, holder seg til utviklingsarbeid, og har aldri drevet med evangelisering. Derimot bruker organisasjonen trosbaserte organisasjoner som et redskap for å nå ut til befolkningen med utvikling. KN driver langsiktig utviklingsarbeid- og humanitært arbeid gjennom en hel rekke slike organisasjoner – fra Mekane Yesus, Den ortodokse kirken og katolikkene til muslimske organisasjoner.

– Vi skiller oss fra andre bistandsorganisasjoner ved å mobilisere et bredt spekter av trosbaserte aktører til å drive med utviklings- eller diakonalt arbeid. Religion har stor utbredelse og samfunnsinnflytelse, sier Eivind Aalborg, Kirkens Nødhjelps stedlige representant i Etiopia.

Vann og sanitær, reproduktiv helse, klimatilpasning og humanitært arbeid er sentrale satsingsområder for deres partnere i Etiopia.

 

Rettighetsarbeid forbudt

Myndighetene i Etiopia holder oppsikt med bistandsorganisasjoners arbeid. Utenlandsk-finansiert rettighetsarbeid er forbudt.

Organisasjonene er nødt til å holde seg innenfor de rammer myndighetene har besluttet. Én slik bestemmelse er at organisasjoner som mottar store utenlandske bidrag og internasjonale organisasjoner ikke har lov til å drive med rettighetsarbeid i landet.

Denne bestemmelsen rammet NLM for noen år siden. Et prosjekt de drev mot kvinnelig omskjæring måtte avvikles da myndighetene definerte dette som rettighetsarbeid. Det samme gjaldt et arbeid mot marginalisering av grupper sørvest i landet.

– Vi hadde tidligere rettigheter som et tverrgående prinsipp for alle våre prosjekter. Vi har måttet omformulere våre mål. Vi kan ikke lenger si at «vann er en rettighetssak». Vi må finne nye begreper, sier Lamessa Endalew, Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) sin stedlige representant i Etiopia.

Kirkens Nødhjelp, i partnerskap med Redd Barna og en rekke trossamfunn, ga tidligere bred omtale av sitt tverreligiøse arbeid mot kvinnelig omskjæring, og satte det i et rettighetsperspektiv. Etter at myndighetene innskjerpet sine krav til organisasjonene har dette endret seg.

– Vi definerer nå dette arbeidet som reproduktiv helse. I Etiopia vektlegger vi nå mer tjenesteleveranser. Rent vann er en rettighet, men også en tjeneste, sier Aalborg.

Han forteller at trossamfunn i landet har en viss frihet til å drive en del opplysningsarbeid, diakonal virksomhet eller utviklingsarbeid, så lenge arbeidet ikke er utenlandsk finansiert.

– Grunnleggende sett er det bra at myndighetene stiller krav til organisasjonene og selv tar ledelsen i utviklingen av eget land, sier Aalborg.

– Er det frustrerende for en rettighetsbasert organisasjon som Kirkens Nødhjelp å måtte jobbe i et land der det å arbeide med rettigheter er forbudt?

– Vi må forholde oss til rammene myndighetene legger. Vi gjennomfører våre prosjekter. Og vi ser at folk nyter godt av det vi gjør og at det betyr mye for mange, det er det som er viktig – uansett hva vi kaller det, sier  Aalborg.

– Vår partner Mekane Yesus-kirken gjør ikke utviklingsarbeid for å spre evangeliet. Deres filosofi er å tjene hele personen, sier Lamessa Endalew i NLM.
Eivind Aalborg, stedlig representant for Kirkens Nødhjelp i Etiopia. Foto: Jan Speed

Misjon og helse i Etiopia

I 1925 var det 150  utenlandske misjonsleger og 235 misjonssykepleiere i Afrika. Disse samarbeidet med 500 lokale sykepleiere i 116 sykehus og 366 klinikker på kontinentet. Få av disse befant seg i Etiopia. Der gjorde de sitt inntog først etter 2. verdenskrig.

De første moderne misjonærene i Etiopia fikk primært arbeide i de vestlige og sørlige områdene av landet der den ortodokse kirken ikke sto like sterk. Her begynte Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) sitt virke i 1948. De bidro til etableringen av Mekane Yesus-kirken. Ved begynnelsen av 1970-tallet, før revolusjonen som styrtet keiseren, var det flere hundre utenlandske misjonærer i landet. Et par hundre av dem var norske.

Under Derg-regimet (fra 1973 til 1991) var det forbudt å forkynne eller eie en bibel. Protestanter ble forfulgt, mens de ortodokse ble tolerert av de kommunistiske makthaverne. 

Geriljabevegelsen som styrtet regimet til Mengistu Haile Miriam, åpnet for ey vist demokrati og tillot trossamfunn. 

Mekane Yesus fikk tilbake et bygg i Addis Abeba som tidligere var blitt konfiskert av Dergen og brukt som torturkammer av sikkerhetspolitiet.

Misjonen og de lokale kirkene innledet et samarbeid med den nye staten på en rekke utviklingsområder.

- I dag er NLM her i Etiopia en liten organisasjon, mens kirken er blitt stor, sier NLMs Lamessa Endalew.

Publisert: 27.10.2017 05:42:31 Sist oppdatert: 27.10.2017 05:42:32

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.