Stapimex er det første vietnamesiske ASC-sertifiserte rekeselskapet. Selskapet bruker bare biokjemikalier, og har strenge regler for vannkvalitet og antibiotika.

Bærekraftig sjømat i Vietnam

Halvparten av sjømaten vi spiser er nå oppdrettet. Samtidig etterspør vi mat som er produsert på en mer miljøvennlig måte. Bistandsaktuelt har besøkt Vietnam, som satser på bærekraftig produksjon av kjempereker og pangasius.

Av Johan Augustin og Jonas Gratzer (foto) Sist oppdatert: 10.08.2017 12:54:49

De ansatte har heldekkende hvite klær, gummistøvler og munnbind. Før vi får slipper inn i pangasiusprodusenten Vinh Hoans fabrikk må vi gjennom en runde med desinfeksjon – selskapet har strenge regler for å hindre spredning av bakterier og sykdommer.

Vi befinner oss i det sørlige Vietnam. Fabrikken ligger i Dong Thap-provinsen i Mekongdeltaet, og har flere tusen ansatte fordelt på ulike avdelinger. Levende fisk kommer inn på et transportbånd, den renses og fileteres og fryses ned, før de frosne fiskestykkene pakkes ned.

 

Elvenes kylling

Pangasius er en ferskvannsfisk med hvitt kjøtt og mild smak. Da alarmen gikk for noen år siden om sammenbrudd i flere torskestammer, ble den langt billigere mallefisken raskt et rimelig alternativ.

– Elvenes kylling! Det er det vi kaller pangasius, med sin nøytrale smak, forteller Vinh Hoans amerikanske markedssjef Max Basch, mens han viser rundt i fabrikken.

Men like raskt som pangasius avløste torsken, ble den også et mye omtalt hatobjekt. Mye av kritikken mot vietnamesisk haimalle, som den også kalles, har gått på dens smakløse konsistens. Kjemikalier brukes for at den frosne fisken skal beholde sin fuktighet og suge opp enda mer vann, noe som gir økt vekt og dermed høyere pris.

– For mye vann i fisken gir en gummiaktig konsistens og smak som mange klager på, sier Max Basch.

Trange oppdrettsdammer med overforbruk av antibiotika og kjemikalier har ført til miljøproblemer som overgjødsling i Mekongdeltaet og antibiotikaresistens. Negativ medieomtale har forfulgt pangasius og salgstallene har flatet ut, særlig i EU. I land som Spania og Italia har de stupt.

 

Sertifisert produsent

Nå pågår forsøk på å gjenvinne forbrukernes tillit. Vinh Hoan behandler ikke filetene med kjemikalier, og ble for fem år siden Vietnams først ASC-sertifiserte pangasius-produsent.

Akvakultur, oppdrett av fisk og skalldyr, har alltid en viss påvirkning på nærmiljøet. For å bli ASC-sertifisert må miljøskadene holdes på et minimalt nivå. Vinh Hoan får fisken sin fra oppdrettsanlegget Tan Thuan Dong, som består av tretten dammer. Vannet koker av sultne pangasius når ansatte kaster ut fôrpellets i en av oppdrettsdammene.

Fôret består av 95 prosent bærekraftig dyrkede vegetabilske produkter, som lokal maniok og ris, samt amerikanske soya. Fem prosent kommer fra fiskeprotein, også den sporbar til bærekraftige kilder. Dammene, som har høyere vannivå enn elvevannet, mudres for fôr-rester, og slammet havner i en egen avfallsdam. Vannet testes for å sikre at nivåene av fosfor og nitrogen holdes lavest mulig før vannet slippes ut i elva igjen. Kjemikalier, godkjente av ASC, brukes i små mengder og antibiotika brukes bare når sykdom er påvist.

Bærekraftarbeidet omfatter også det sosiale ansvaret. Le Thi Tho (29) har vært ansatt i Vinh Hoan siden 2008. Hun ser mange fordeler ved at selskapet er ASC-sertifisert. Hun tjener 250 dollar i måneden, som er om lag 50 dollar mer enn hva hun ville tjent hos en konvensjonell oppdretter.

– Vi har fordeler gjennom forsikringer, forfremmelser og feriedager, forteller hun.

 

Viktig mangrove

Vi reiser vider til Soc Trang-provinsen, der rekeoppdrettsanlegg breier seg ut i det flate deltalandskapet. Vi kjører på en smal vei omgjerdet av nakne jordvoller, der ingenting vokster. Hundretalls bassenger med konvensjonelle oppdrettsanlegg for reker så langt øyet rekker. Mekongdeltaet sør i Vietnam var tidligere dekket av mangroveskog. Ifølge anslag er halvparten blitt rasert siden begynnelsen av 1970-tallet, for å gjøre plass for rekeoppdrett.

Mangrove er naturlige barrierer mot bølger og stormer. En viktig årsak til at tsunamien i Indiahavet i 2004 ble så katastrofal var at mye av den beskyttende mangroven var borte. Når mangroven hugges ned øker erosjonen og fisken forsvinner, fordi mangroverøttene fungerer som barnerom for mange fiskeslag og skalldyr. Dessuten binder mangroven karbon og er viktig i kampen mot klimaendringer.

WWF, Verdens Naturfond, har siden 2008 støttet en rekke mangroveprosjekt i Sørøst-Asia. I Vietnam fokuserer man på gjenplanting samt å sikre gjenvekst av eksisterende mangrove, noe som er billigere og mer effektivt enn nyplanting. ASC-sertifiserte oppdrettere i Vietnam forplikter seg til å gjenplante 50 prosent av den ødelagte mangroven.

– Vi ser reker og pangasius som naturressurser vi må forvalte, sier Huynh Quoc Tinh, som er WWFs ansvarlige for akvakultur, på plass i Soc Trang.

– Vi vil fremme lokalbefolkningens muligheter til å forsørge seg og samtidig verne miljøet, fortsetter han.

ASC-sertifiserte reker gir en høyere markedspris. Det tjener både produsentene og deres ansatte på, samtidig som miljøet behandles mer varsomt.

 

Forteller om fordeler

– Ved å fortelle om fordelene prøver vi å overtale stadig flere oppdrettere til å gå over til ASC, sier Huynh Quoc Tinh.

Stapimex er det første vietnamesiske ASC-sertifiserte rekeselskapet. Selskapet bruker bare biokjemikalier, og har strenge regler for vannkvalitet og antibiotika.

Selskapet oppdretter to typer kjempereker, svart tigerreke og vannameireke. Saltvann ledes via kanaler fra deltaet til oppdrettsdammene, der fontener sørger for oksygen til vannet. Daglig leder Truong Quoc Binh forklarer at omleggingen til bærekraftige oppdrettsdammer er kostbar i begynnelsen, og at det derfor er vanskelig å overtale oppdretterne til å legge om.

– Men det lønner seg på sikt fordi det blir større volumer og vi som oppdrettere tjener mer penger.

Le Van Tam og Tran Quang Huy arbeider med å kontrollere vannkvaliteten og rekenes levekår i dammene. Begge arbeidet tidligere for konvensjonelle oppdrettsanlegg. De forteller om lange arbeidsdager, der de ofte måtte patruljere dammene på natta, uten tillegg i lønna.

– Det fantes ikke sosial beskyttelse, forteller Le Van Tam, som er utdannet akvakultur-ingeniør. Nå har han ei månedslønn på 400 dollar pluss forsikringer og bonus, mot tidligere 200 dollar i måneden.

– Hvorfor anbefaler du ASC?

–  Det er bra for miljøet. Vi bruker ikke antibiotika eller farlige kjemikalier, sier Le Van Tam.

– Fra et sosialt synspunkt er det en selvfølgelighet, utfyller Tran Quang Huy.

Tidligere arbeidet han over ti timer hver dag for 150 dollar i måneden.

–  I tillegg til alle sosiale fordeler har jeg fått et betraktelig lønnsløft. ASC er et lett valg.

Fakta om ASC

Den uavhengige ideelle organisasjonen ASC, Aquaculture Stewardship Council, ble dannet i 2010 av blant andre WWF. ASCs mål er å være det ledende sertifiserings- og merkeprogrammet for bærekraftig oppdrett av fisk og skalldyr.

ASC-sertifiserte oppdrettsanlegg skal bruke mindre kjemikalier, unngå antibiotika, lavere tetthet av fisk og skalldyr i dammene og mindre fôrandel. Overlevelsesnivået blant fisk og skalldyr er høyere og arbeidsforholdene for de ansatte er bedre.

ASC bruker en sporbarhetskjede som går fra den opprinnelige produsenten gjennom mellomledd til sluttimportørene. Det tar rundt fire måneder for en oppdretter å bli ASC-sertifisert og få bruke logoen på sine produkter.

ASC samarbeider med 456 sertifiserte oppdrettere i 38 land, og har sett en økning på 80 prosent det siste året, der laks og reker øker mest. De største markedene er i Europa med over 8000 produkter på 58 markeder, med Nederland og Tyskland på topp. Finland har 114 ASC-produkter på markedet.

Akvakultur

Halvparten av verdens forbruk av fisk og skalldyr dekkes nå av akvakultur, oppdrett. De siste 30 årene har akvakultur vært den raskest voksende sektoren innen matindustrien med en årlig økning på i gjennomsnitt 9 prosent. I 2050 ventes verdens befolkning å nå rundt ti milliarder mennesker, med størst økning i utviklingslandene. Etterspørselen etter fisk og skalldyr følger den vekstkurven. Den globale akvakulturproduksjonen ble fordoblet mellom 2000 og 2012, og ventes å dobles igjen fram til 2050. Over 60 prosent av produksjonen skjer i utviklingslandene.  Næringen gir arbeid til 20 millioner mennesker direkte, og gir mange ganger så mange muligheter til å forsørge seg.

Oppdrett i Vietnam

På 1990-tallet ble pangasius oppdrettet i fiskekasser i elvene, men nå skjer det meste av Vietnams oppdrett i dammer på land. Det sørlige Vietnam står for 80 prosent av landets fiskeoppdrett. Vietnam er det nest største ASC-produksjonslandet, etter Norge, med 76 sertifiserte oppdrettsanlegg. Av dem er 39 pangasius-anlegg, som står for 19 prosent av den nasjonale produksjonen, og 36 oppdrettsanlegg for reker, som står for 5 prosent av den nasjonale produksjonen.

Vietnam er verdens fjerde største produsent av sjømat, etter Kina, Indonesia og India, og produksjonen er viktig for landets økonomi. I 2008 sto akvakultur for nær sju prosent av Vietnams BNP (ingen nyere tall er publisert). I 2016 eksporterte Vietnam fiskeprodukter til 164 land, der vel halvparten gikk til EU, USA og Japan.

Kilder: ASC, WWF

Publisert: 10.08.2017 12:54:47 Sist oppdatert: 10.08.2017 12:54:49

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.