Her kunne det vært regnskog. I stedet er det en enorm palmeoljeplantasje. I 2012 hevdet Greenpeace at bank-giganten HSBC bidro til å finansiere selskaper som ødelegger regnskog i Indonesia. Nå har Regnskogfondet avdekket at også skandinaviske banker og fond bidrar til å finansiere palmeoljeselskaper. Foto: Romeo Gacad / AFP / NTB Scanpix

«Nordmenns sparepenger bidrar til å ødelegge Indonesias regnskog»

Noen av skandinavias største finansaktører eier aksjer i banker som har lånt penger til palmeoljeselskaper. Regnskogfondet mener palmeoljeindustrien er den viktigste årsaken til at et av verdens rikeste økosystemer – regnskogen i Sørøst-Asia – ødelegges.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 30.05.2017 12:07:12

Tolv skandinaviske banker og fond – som Nordea, Storebrand og Oljefondet – eier aksjer i banker som låner penger til selskaper som raserer regnskog.

Til sammen har norske, danske og svenske finansintitusjoner investert nesten 17 milliarder kroner i seks asiatiske banker som har bidratt til økt palmeoljeproduksjon i Indonesia. Det kommer frem i en fersk rapport signert blant andre Regnskogfondet og Etisk Bankguide Norge.

– Dette viser at finanssektoren er helt avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål om å stanse avskoging innen 2020. Bankene må slutte å finansiere regnskogsrasering, sier Vemund Olsen i Regnskogfondet til Bistandsaktuelt.

Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet), DNB, Nordea, Storebrand, KLP, AP-fonden, Swedbank, Handelsbanken, Länsforsäkringar, Skandia, SEB, og Danske Bank har alle investert i de sørasiatiske bankene som ikke stiller krav til at bedrifter de låner penger til skal unngå avskoging. Ifølge rapporten finansierer de seks bankene halvparten av all palmeoljedyrking i Indonesia.

– Må bruke eiermakt

Palmeoljeindustrien er hovedårsaken til at regnskogen ødelegges i Sørøst-Asia, ifølge Regnskogfondet. Den truer både mennesker, dyr og klimaet. Aidenvironment, som har skrevet den ferske rapporten på oppdrag for de norske aktørene, mener rundt ti prosent av Indonesias landareal – eller 18 millioner hektar – er utdelt til plantasjekonsesjoner for palmeolje.

– Flere skandinaviske banker og fond har droppet direkteinvesteringer i palmeoljeselskaper som ødelegger regnskog, men har ikke stilt noen krav til bankene som gjør det mulig for nye selskaper som fortsetter skogsrasering. De må bruke eiermakten sin til å legge press på bankene så de slutter å gi lån til bedrifter som raserer skog, sier Olsen.

Seniorrådgiveren i Regnskogfondet forteller at skog og torvmyr fortsatt ødelegges i stort monn for å gi plass til oljepalmeplantasjer. Dette har store konsekvenser for klima, naturmangfold – og for lokale urfolksgrupper som lever i og av skogen.

– Mens en del store palmeoljeprodusenter har forpliktet seg til å unngå avskoging og til å respektere urfolks rettigheter, er det fortsatt mange plantasjeselskaper som fortsetter ødeleggelsene. Vi har brukt satellittbilder for å avdekke en rekke grove tilfeller av avskoging, og derfra har vi fulgt pengene fra plantasjeeierne via bankene som har finansiert avskogingen og helt opp til deres nordiske aksjonærer. Der fant vi mange kjente navn.

– Bankene er medansvarlige

Ifølge Olsen er det kostbart å legge om til miljøvennlig produksjonen av palmeolje. Det gir «verstingene blant plantasjeselskapene» et konkurransefortrinn over sine mer bærekraftige konkurrenter som må selge palmeoljen dyrere.

– Dette er mulig fordi banker som låner ut penger ikke stiller krav. Uten lån ville det ikke være mulig å anlegge nye palmeoljeplantasjer i regnskogsområder. Dermed er bankene medansvarlige for ødeleggelsene og bidrar dessuten til å undergrave innsatsen for å gjøre palmeoljeindustrien mer bærekraftig.

– Oljefondet har investert mest i disse seks bankene, rundt 1,3 millioner dollar. Betyr det at Norge – nok en gang – redder regnskog med den ene hånda (gjennom den norske klima- og skogsatsingen), og ødelegger med den andre?

– Oljefondet har gjort mye for å redusere investeringer knyttet til palmeoljeindustrien, men har så langt ikke gjort tiltak overfor bankene som finansierer selskaper som avskoger i Indonesia. Med sin størrelse har Oljefondet stor makt til å påvirke disse bankene som indirekte står bak avskoging, men vi vet ikke om fondet prioriterer dette. At Oljefondet ikke ønsker å kommentere enkeltinvesteringer gjør det vanskelig for oss å følge med på om de følger egen policy i forhold til avskoging. Det er problematisk.

– Nye aktører avskoger

Olsen forteller at alle banker og fond omtalt i rapporten har fått anledning til å imøtegå funnene, men at bare fire har ønsket å kommentere den (se sidespalte).

– Vi spurte bankene og fondene om de kjente til at disse seks bankene finansierer avskoging. De fleste svarte at de ikke var klar over koblingen, og ingen av dem hadde vært i dialog med noen av dem om avskoging eller miljøproblematikk.

Tross stor oppmerksomhet blant norske forbrukere om problemer knyttet til palmeoljeproduksjon, har ikke avskoging i Indonesia gått ned de siste årene. Tropisk skog i Sørøst-Asia er den skogen i verden som forsvinner raskest, og regionen er fortsatt under et enormt press.

– Nye aktører har kommet til, og nok en gang ser vi hvordan milliarder av folks spare- og pensjonspenger investeres i miljøskadelig virksomhet. Investeringer i banker som dette rimer dårlig med internasjonale bærekraftsprinsipper, sier Olsen.

Bistandsaktuelt har bedt Norges Bank Investment Management (NBIM) som forvalter Statens Pensjonsfond Utland – eller Oljefondet – om å kommentere funnene i rapporten. I en epost skriver kommunikasjonsrådgiver Aleksander Lee Olsen at NBIM har fulgt palmeoljesektoren de siste årene:

«Vi har sett på palmeoljesektoren siden 2012, og solgt oss ut av 29 selskaper. I fjor analyserte vi sektoren på nytt og besluttet å foreta en ny gjennomgang i 2017. Vi deltok også på en investorreise til Indonesia der vi fikk førstehåndskunnskap om relevante problemstillinger, utviklingen i sektoren og nye datakilder».

Viser at finanssektoren er avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål

Vemund Olsen, seniorrådgiver i Regnskogfondet.

«Tar rapporten på alvor»

Alle bankene og fondene har fått lese rapporten før den ble publisert, og ble av Regnskogfondet invitert til å kommentere funnene i den:

Storebrand: «Palmeoljeplantasjer fører med seg en rekke bærekraftsproblemer, både gjennom avskoging og uakseptable forhold for lokalbefolkningen. Vi begynte å jobbe aktivt med palmeolje allerede i 2012, da vi utelukket en rekke plantasjeeiere fra våre investeringer. Fokuset vårt har vært på eierne av plantasjene, fordi det er der vi mener vi kan bidra mest til en forbedret praksis i industrien. Den positive utviklingen i disse selskapene er et tegn på at det har vært en riktig vurdering. Ved å være investert i bankene er man indirekte involvert, men vi mener altså at det er mer effektivt å jobbe direkte med problemeierne. Blir det etablert et felles initiativ som kan bidra fra en annen innfallsvinkel, vil Storebrand selvsagt vurdere å delta i dette».

Nordea: «Vi tar informasjonen i rapporten på alvor, og ser at de lokale bankene har en viktig rolle i å løse palmeoljenæringens utfordringer i et bærekraftperspektiv. I første omgang starter vi en dialog med selskapene som ikke består vår normbaserte screening og med selskaper som vi finner har alvorlige mangler i sitt arbeid med miljø og sosiale spørsmål. Normbasert screening viser oss om et selskap bryter internasjonale standarder. Det er ikke bekreftet at selskapene i denne rapporten har brutt internasjonale standarder».

Les flere svar her.

Publisert: 30.05.2017 12:07:12 Sist oppdatert: 30.05.2017 12:07:12

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.