Mye statue for penga! Le Monument de la Renaissance Africaine i Senegal, laget av det nordkoreanske firmaet Mansudae Overseas Project, er verdens største bronsestatue. Foto: Rebecca Blackwell / AP / NTB scanpix Foto: Rebecca Blackwell

Afrikas største er "Made in North Korea"

Sanksjonene mot Nord-Korea tar sikte på å isolere landet mest mulig. Men på ett kontinent er de fremdeles velkomne: i Afrika. Gigant-monumenter bestilt av forfengelige afrikanske statsledere er blitt en millionindustri for verdens pariastat nummer én.

Av Jeppe Villadsen, i Senegal Sist oppdatert: 31.10.2017 07:06:45

Mot slutten av sin andre embetsperiode besluttet Senegals president Abdoulaye Wade at hans presidentskap skulle avsluttes med stil. En skulptur skulle reises. Og ikke en hvilken som helst skulptur, men Afrikas største. Det resulterte i en 49 meter himmelstrebende bronsekoloss, plassert på toppen av hovedstadens høyeste bakketopp.

Den slags er selvsagt ikke billig. Men presidenten mente at prisen på omlag 150 millioner kroner var vel anvendte penger, selv om det var midt under den globale finanskrisen (etter 2008).

Statuen er verdens største bronseskulptur, tre meter høyere enn den amerikanske Frihetsgudinnen. Ifølge Wade er den uttenkt og designet av presidenten selv: En muskelsvulmende mannskikkelse i bar overkropp som holder en kvinne og et barn i sine armer.

 

Seksuelle undertoner

Statuen – Le Monument de la Renaissance Africaine – skal symbolisere en afrikansk gjenfødelse etter århundrer med slaveri og kolonialisme. Mannen har et fast blikk og gigantiske skuldre. Han er omtrent dobbelt så stor som kvinnen. Hun har struttende bryster og håret kastet bakover av vinden. Man trenger ikke være hardkokt freudianer for å merke de seksuelle undertonene.

Kvinnens blottede høyre bryst og bare lår vakte naturligvis ikke lutter begeistring i det muslimske Senegal. Presidentens beslutning om at han selv skulle ha 35 prosent av inngangspengene fra de «hundretusener av turister» han forventet ville strømme til det svulmende monumentet, vakte også motstand. Wade begrunnet forslaget med at han som idémaker hadde de  «intellektuelle rettighetene» til prosjektet.

Kritikken vokste da det viste seg at statuen ikke var tegnet av presidenten selv, men av et nordkoreansk firma med en lang rekke kjempeskulpturer og monumenter rundt om i Afrika på samvittigheten: En statue av Benins siste konge, Béhanzin, et kultursenter til minne om Angolas første president, sosialisten Agostinho Neto, en statue av DR Kongos tidligere president Laurent Kabila, et regjeringsbygg og forskjellige krigsminnesmerker i Namibia. For å nevne noen få.

 

Ett prosjekt, 66 millioner dollar

Mansudae Overseas Project heter det statseide nordkoreanske selskapet, som oppfører monumenter, museer og statuer over hele verden, men langt de fleste i Afrika. Firmaet har tjent minst 160 millioner dollar på afrikanske byggeprosjekter siden år 2000, vurderer det uavhengige nettstedet Daily NK. Bare på monumenter til Namibia skal Nord-Korea ha tjent 66 millioner dollar.

Senegals fagforeninger ble sterkt provosert av at statuen skulle oppføres med utenlandsk arbeidskraft, på et tidspunkt da arbeidsløsheten i landet lå tett på 50 prosent. Det lokale kunstmiljøet undret seg dessuten over at det ikke hadde vært mulig å finne en afrikansk kunstner til oppgaven. Mange mente resultatet var  «uafrikansk», både med henvisning til skulpturens sovjetaktige framtoning og til at mannen og kvinnen liknet mer på asiater enn på afrikanere.

Abdoulayve Wade krevde at skulpturen skulle designes om. «Den skal ha afrikanske hoder!» buldret den alderstegne presidenten. Og det fikk den.

Det er langt fra første gang Mansudaes manglende evne til å utføre realistiske afrikanske ansikter er blitt kritisert. Det burde kanskje ikke komme som noen stor overraskelse, siden Mansudaes håndverksmessige kunnskap er oppøvd i arbeidet med tusener av skulpturer, monumenter, malerier og bannere av de tre Kim’ene som har styrt Nord-Korea de siste 70 årene.

 

Rødkinnede bondekvinner

Mansudae Overseas er den internasjonale grenen av Mansudae Art Studio, verdens største kunststudio, som rår over 120 000 kvadratmeter land i hjertet av Nord-Koreas hovedstad Pyongyang. Studioet har 4000 ansatte. Av dem er 1000 kunstnere håndplukket fra Nord-Koreas beste kunstutdanningsinstitusjoner.

Det er Mansudae Art Studio som står for alle offisielle malerier og skulpturer av de tre Kim’ene; den nåværende leder Kim Jong-un, hans far Kim Jong-il og og bestefaren Kim Il-sung.

For øvrig går arbeidsdagene for de mange statsansatte kunstnerne med til å male bilder av rødkinnede bondekvinner, flaggbærende skolebarn og serier som «One can always loose» – en serie på tretten naturalistiske malerier som bilde for bilde viser hvordan et overlegent nordkoreansk fotballandslag i den innledende runden av VM i 1966 rundspiller sine italienske motstandere og vinner 1-0 – for øvrig lagets til dato eneste seier i et sluttspill.

Disse maleriene koster 800 euro stykket via Mansudae Art Studios hjemmeside.

 

Tjue afrikanske ledere

Minst 20 afrikanske statsledere har til nå benyttet seg av Mansudaes ekspertise.

Ekvatorial-Guineas Teodoro Obiang Nguema Mbasogo, nå godt oppe i syttiåra og det lengst regjerende ikke-kongelige statsoverhodet i verden, er nå i full gang med å flytte hovedstaden fra kysten til en rydning dypt inne i jungelen. Eks-presidenter som Zaires Mobutu og Elfenbenskystens Felix Houphouet-Boigny har hatt lignende prosjekter før han.

Og her spares ikke på noe: En seksfelts motorvei – «Rettferdighetens aveny» – er allerede anlagt sammen med et luksushotell, et teater og et bibliotek. Et internasjonalt universitet og en profesjonell golfbane er på vei, og selvfølgelig har presidenten også tilkalt den nordkoreanske fagkunnskapen for å kaste ekte monumental statsmannsglans over sin nye hovedstad.

 

Størrelsen teller

Men hvorfor drar afrikanske herskere til den andre sida av jordkloden for å få reist sine monumenter? Prisen spiller selvsagt en rolle. Man får ganske enkelt mye skulptur for pengene.

– Bare nordkoreanerne kunne bygge min statue, jeg hadde ingen penger, innrømmet Abdoulaye Wade til Wall Street Journal etter innvielsen av skulpturen i 2010. Og siden han ikke kunne betale kontant, tok nordkoreanerne gladelig imot statseid jord i stedet, som de umiddelbart solgte til høystbydende.

En annen grunn er den spesielle nordkoreanske stilen, som har uimotståelig appell til herskere med drømmer om udødelighet og evig stråleglans. Kinesiske og russiske kunsthåndverkere har for lengst forlatt uttrykksformen, der realisme og overdrivelse går hånd i hånd, og hvor størrelse er altoverskyggende. Den banen har Nord-Korea for seg selv. Den britiske kunstkritikeren William Feaver har overfor BBC framhevet at den pompøse og propaganderende stilen er noe som knytter seg til unge staters nasjonsbygging. Han trekker fram USAs Mount Rushmore, med fire presidenter hugget i klippestein, som et amerikansk eksempel på det samme.

 

Monumentale feiltakelser

Et vanlig mønster for reaksjonene etter Mansudaes prosjekter er at mens initiativtakerne jubler, er folk flest langt mindre begeistret.

Kritikken har vært særlig voldsom i Zimbabwe, der Mansudae ble hyret til å få på plass en statue av den tidligere visepresidenten. Prosjektet ble av mange ansett som en hån mot de tusener av zimbabwere som var blitt massakrert av regjeringshæren først på 1980-tallet – støttet og trent av Nord-Korea. Likevel ga Robert Mugabes parti Zanu PF nylig en ny ordre til Mansudae, denne gangen på to mektige kobberstatuer av Mugabe selv. Ordren hadde en prislapp på fem millioner dollar.

 

Presidentens ettermæle

Men selv den største statuen er ikke noen garanti for et godt ettermæle. Det har også Senegals Abdoulaye Wade måttet erkjenne. I dag kan velstående besøkende, mot en billettpris på rundt 75 kroner, ta en heis opp til innsiden av den mannlige kjempens hode og få en fantastisk utsikt over Dakar.

Men gjestene er få, infrastrukturen har aldri kommet på plass og inntektene tilfaller ikke lenger Wade, som hardt presset måtte trekke seg som president etter sin andre periode. Sønnen hans var lenge formann for fondet bak monumentet, og skulle dermed sikre billettinntektene. Men han ble i fjor idømt seks års fengsel og en bot. Den var på solide 238 millioner dollar, for underslag av 1,4 milliarder dollar i løpet av farens tolv år ved makten.

Så mye for evig stråleglans.

NB!: Den nå 90 år gamle Abdoulaye Wade er fortsatt formann for Parti Démocratique Sénégalais, Senegals ledende opposisjonsparti. Han har ført opp sin fengslede sønn som kandidat ved neste års presidentvalg.

Innvielsesseremonien ble bivånet av en rekke afrikanske toppolitikere. Her er mannen bak African Renaissance-statuen, Senegals tidligere president Abdoulaye Wade (i midten), flankert av sin kone Viviane, til venstre, og Malawis eks-president Bingu Wa Mutharika 3. april 2010. Foto: Rebecca Blackwell / AP / NTB scanpix Foto: Rebecca Blackwell
Tre høvdinger-monumentet i Botswana gjenskaper Khama III av Bangwato, Sebele I av Bakwena, og Bathoen I av Bangwaketse, tre stammeledere som var viktige i uavhengighetskampen mot det britiske kolonistyret. Det ble bygget i 2005. Foto: US Army Africa Archive
Publisert: 31.10.2017 07:06:44 Sist oppdatert: 31.10.2017 07:06:45

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.