– FN er overveiende en mannlig institusjon. Statsoverhoder og justisministre er overveiende menn. Du har en hær av menn som bestemmer hvordan en kvinnes kropp skal fungere, sier UN Women-leder Phumzile Mlambo-Ngcuka, tidligere visepresident i Sør-Afrika. Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB scanpix

– Millioner av kvinneliv står på spill

Kvinnekamper som ble vunnet på 90-tallet må nå kjempes om igjen, mener toppsjefen i FN-organisasjonen UN Women. Kampen om abortrettigheter er blant de viktigste.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 21.06.2017 10:05:51

– Om vi hadde reist til Beijing i dag, ville vi ikke fått til den samme handlingsplanen som vi fikk til i 1995. Det ville blitt noe mye svakere, sier Phumzile Mlambo-Ngcuka.

​Hun er kvinnen som med sin tydelige stemme har sparket ny kraft inn i FNs kvinnearbeid, i en tid da kvinners rettighetskamp opplever tilbakeslag mange steder i verden.

Lederen for UN Women viser til verdenskvinnekonferansen i Beijing høsten 1995. Der ble det blant annet vedtatt å jobbe for å avkriminalisere kvinner som tar abort. I tillegg ble jenters situasjon og oppvekstmuligheter i fattige land for første gang trukket særlig frem.

– Alle gode krefter må jobbe sammen nå. Hvis ikke risikerer vi å tape alt det vi vant i Beijing. Og det står millioner av liv på spill, understreker Mlambo-Ngcuka.

Murer bygges opp igjen

Året før Beijing, under en stor internasjonal konferanse i Kairo, hadde fundamentet blitt lagt for en ny FN-organisasjon, FNs befolkningsfond (UNFPA). Og kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter var hovedfokus. UNFPA er en av organisasjonene som nå har mistet all økonomisk støtte fra USA.

– Hadde vi reist til Kairo i dag, ville ingen snakket høyt om seksuelle og reproduktive rettigheter. Man ville i stedet snakket mer diffust om helse, sier lederen for UN Women.

Mlambo-Ngcuka var nylig i Oslo for å møte utenriksminister Børge Brende og politikere på Stortinget. Hun er tydelig bekymret, ikke bare for følgene av at Trump-administrasjonen har gjeninnført den såkalte munnkurv-regelen («the Global Gag Rule») som trekker all støtte til organisasjoner som jobber med spørsmål knyttet til abort. Hun er bekymret for kvinners stilling i verden generelt. Hun er bekymret for at «murer som ble revet ned for 10-20 år siden, nå bygges opp igjen».

Normer og stereotypier

– Hva mener du er de viktigste seirene i kvinnekampen, og hvor ser vi tilbakeslagene?

– Vi har vunnet mange seire når det gjelder å innføre nasjonale lover mot diskriminering av kvinner. Men i mange land har lovene lite slagkraft, fordi normene og sterotypiene ikke har endret seg. For eksempel, det fins lover som skal sikre kvinner like økonomiske rettigheter, men samtidig har kvinner ikke den samme arveretten som menn, sier Mlambo-Ngcuka til Bistandsaktuelt.

Hun nevner også statistikk som viser at det fortsatt er mye vanskeligere for kvinner å ta opp lån, til tross for at «all erfaring viser at kvinner er bedre enn menn til å betale tilbake». Når det gjelder seksuelle og reproduktive rettigheter påpeker FN-toppen at «de som bestemmer over kvinnens kropp stort sett er menn».

– Se på FN. Det er overveiende en mannlig institusjon. Statsoverhoder og justisministre er overveiende menn. Du har en hær av menn som bestemmer hvordan en kvinnes kropp skal fungere. Og i altfor mange land er kvinnene ikke i stand til å snu på dette. 

Populisme, religion og nasjonalisme 

– Men hvordan vil du forklare den negative trenden som finnes akkurat nå? Er det politikernes skyld, eller folket som velger disse politikerne?

– Vel, det er egoismen og egeninteressene som dominerer, og når det er menn som styrer går de gjerne imot kvinners interesser. Populistiske ledere har vunnet fram med sine budskap, som igjen har gitt bensin til de som tidligere har gjemt seg i skapet med sine kvinnefiendtlige holdninger.

Kvinnebevegelsen har ikke lykkes godt nok i å mobilisere menn og gutter, mener lederen for UN Women. Hun mener at det i mange miljøer hersker en stor misforståelse om at «det kvinner har vunnet, har mennene tapt». 

– Mange menn føler at «truslene» fra kvinner har akkumulert, at kvinner har invadert deres territorier. Vi har ikke lykkes i få dem med på at kvinnefrigjøring betyr frigjøring av hele samfunnet.

Misbruk av religion

– Tror du dette også handler om at religionene igjen vinner politisk terreng? Som vi ser i Latin-Amerika, USA, Russland, Midtøsten – med kristenkonservative, ortodokse og ekstreme muslimer ...

– Ja. De som sitter ved makten bruker religionen for å rettferdiggjøre patriarkatet. Religion, ultra-nasjonalisme og andre arkaiske ideologier blir brukt for å ekskludere mennesker. De blir et tilfluktssted for dem som ønsker å frata kvinner det de har vunnet fram med, fordi de mener at kvinnene har røvet noe fra dem.

Men det er en illusjon at menn har tapt så mye, understreker Mlambo-Ngcuka. Det er ikke underbygget av fakta.

– Hvis du ser på statistikk over kvinner i ledende stillinger eller statistikk over økonomi og fattigdom, ser du at kvinnene fortsatt er taperne. Ikke mye har endret seg.

– Må jobbe på grasrota

Den 61 år gamle lederen for UN Women har tidligere vært parlamentariker og visepresident i Sør-Afrika. Da hun nylig deltok på et seminar i Oslo i regi av organisasjonene FOKUS og Sex og Politikk, valgte hun å innlede med en personlig erfaring – en historie fra Sør-Afrika på midten av 90-tallet, da hun selv deltok aktivt i kampen for en ny abortlov.

– Min mor var både sykepleier og en sterkt troende katolikk. Hun ble etterhvert overbevist om at kvinners mulighet til å velge abort var viktig for å redde liv. Og når hun var ute blant folk og snakket om det, trodde folk på henne – mer enn de trodde på meg, sier Mlambo-Ngcuka.

Budskapet i historien er at det er viktig å ta seg god tid til å jobbe på grasrota, snakke et språk folk forstår og alliere seg med alt fra tradisjonelle ledere til lokale helsearbeidere.

Innsikt i folks liv

– Vi må jobbe på tvers av generasjoner. Og vi må prøve å leve oss inn i situasjonen til kvinnene det gjelder, enten det er en fattig religiøs kvinne på landsbygda i Sør-Afrika eller en dypt troende muslimsk kvinne i Afghanistan, understreker lederen for FNs kvinneorgansasjon.

– Man kan ikke ta snarveier. Og man kan ikke bare komme utenfra og fortelle kvinner og menn i landsbyer og townships hva som er bra for dem. Vi må gjøre budskapet relevant for dem. Da vi kjempet for abortloven i Sør-Afrika måtte vi bli lenge på hvert sted for at folk skulle åpne opp.

Mlambo-Ngcuka og hennes kampfeller vant fram og sørget for innføringen av en ny abortlov i Sør-Afrika i 1996. Et av resultatene var at dødsfall på grunn av utrygge aborter ble redusert med 90 prosent, forteller hun.

– Vold mot kvinner er en folkehelseepidemi

– Hva mener du er den aller viktigste kampsaken for kvinner i verden akkurat nå?

– Det er vanskelig å velge én kampsak. Alt henger sammen med alt. Men kjønnsbasert vold er den aller mest umenneskelige formen for diskriminering. Og for å bekjempe vold mot kvinner, må man bekjempe de bakenforliggende årsakene, for eksempel at altfor mange kvinner er økonomisk avhengige av sine menn.

I tillegg må vi jobbe med å avvikle holdninger og normer som gir aksept for at menn opptrer aggressivt og brutalt, påpeker lederen for UN Women.

– Vold mot kvinner er en folkehelseepidemi. Det er et menneskerettighetsbrudd. Det er et økonomisk problem. Det er alt i ett!

Tautrekking

Trump-administrasjonens gjeninnføring av «The global gag rule» har satt sinnene i kok i mange land og blir omtalt som et stort tilbakeslag ikke bare for abortsaken og kvinners helse, men også for kvinners rettigheter generelt. Samtidig mener lederen for UN Women at vi ikke skal fortvile. Kvinnekampen har alltid gått i bølger, fastslår hun.

– Akkurat nå er det mye oppstyr og en sterk følelse av tilbakeslag, spesielt for organisasjoner som jobber med familieplanlegging. Samtidig er kampviljen vekket. Det foregår en tautrekking mellom konservative krefter og oss som kjemper en omkamp for å beholde det vi vant fram med på 70-, 80- og 90-tallet.

Phumzile Mlambo-Ngcuka avslutter med å rose et initiativ fra en nederlandsk minister. #SheDecides startet opp i slutten av januar, som et motsvar til Trumps munnkurv-regel, og har raskt bredt om seg. Det begynner å likne en verdensomspennende folkebevegelse.

– Nederland, Norge og alle de andre landene og organisasjonene har sammen klart å skape en felles plattform i kampen for kvinners helserettigheter. Det er spesielt flott at #SheDecides har klart å engasjere og mobilisere de unge – med et tydelig budskap til verdens ledere: Hun bestemmer!​

Phumzile Mlambo-Ngcuka

  • Født 3.november 1955 i Claremont-provinsen i Sør-Afrika (dagens KwaZulu-Natal).  
  • Var aktiv i ANC og kampen mot apartheid.
  • Fikk sete i parlamentet i 1994, ble minister for mineraler og energi i 1999, og visepresident i Sør-Afrika fra 2005 til 2008. 
  • Ble oppnevnt som ny leder for UN Women i juli 2013.

UN Women

  • UN Entity for Gender Equality and the Empowerment of Women ble opprettet i juli 2010 da FNs generalforsamling vedtok å slå sammen fire allerede eksisterende FN-enheter for å styrke FNs innsats for kvinner og likestilling.

  • Arbeidet til UN Women utformes på bakgrunn av handlingsplanen Beijing Platform for Action og FNs kvinnekonvensjon

  • UN Womens rolle er å støtte mellomstatlige organer, som FNs kvinnekommisjon,  i utformingen av politikk, globale standarder og normer; å hjelpe medlemsstatene å implementere disse standardene, og å holde FN-systemet ansvarlig for egne forpliktelser rundt likestilling.

Mange menn føler at kvinner har invadert deres territorier. Vi har ikke lykkes i få dem med på at kvinnefrigjøring betyr frigjøring av hele samfunnet.

Phumzile Mlambo-Ngcuka, UN Women
Publisert: 21.06.2017 10:05:50 Sist oppdatert: 21.06.2017 10:05:51

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.