Photo: WFP/Kabir Dhanji
Matmangel gjør at 155 millioner barn under fem år lider har betydelig lavere vekst og utvikling enn normalt. Her blir et barn målt. Foto: WFP/Kabir Dhanji

Alvorlig sult rammer 11 prosent av verdens befolkning

Antall mennesker i verden som sulter økte med 38 millioner på ett år. 60 prosent av de som sulter bor i land rammet av konflikt.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 15.09.2017 10:51:25

I dag lanserer Verdens matvareprogram (WFP), FAO, IFAD, UNICEF og WHO den årlige rapporten «The State of Food Security and Nutrition in the World 2017». Forholdene blir verre. Den dystre nyheten er  at det nå er 815 millioner alvorlig sultne i verden. De nye tallene for 2016 viser en økning i alvorlig sult det siste året. Dette kommer etter en periode med nedgang fra toppåret 2000 da det var 900 millioner som sultet.

– Vi klarte å redusere sult med over 200 millioner de siste 25 årene. Dessverre har vi nå møtt en vegg. Hvorfor? På grunn av konflikt, menneskeskapt konflikt. 80 prosent av WFPs forbruk er i områder med menneskeskapte konflikter. Det forandrer spillereglene. Få slutt på krig, få slutt på konflikt og vi vil klare å utrydde sult i verden, sier David Beasley, sjefen for WFP.

Forverringen i mattilgangen har skjedd i deler av Afrika sør for Sahara, Sørøst-Asia og i Vest-Asia. Økningen er tydeligst i konfliktsituasjoner og der konflikt sammenfaller med enten tørke eller flom.

– Vi vil ikke klare å få slutt på alle former for underernæring innen 2030 om vi ikke løser alle faktorene som undergraver matsikkerhet og ernæring. Å sikre fredelige samfunn der borgere kan delta i avgjørelsesprosesser er nødvendig for å oppnå dette, skriver lederne for organisasjonene bak rapporten.

Sør-Sudan trekkes fram som et grell eksempel. Etter snart fire år med borgerkrig har nærmere halvparten av befolkningen behov for matvarehjelp. Kampene har ødelagt hus, forstyrret dyrking av mat og ført til at kveg er blitt drept eller stjålet. Mat- og transportpriser har økt kraftig. Inflasjonen var på over 800 prosent i oktober i fjor. I noen områder blir mat brukt som et pressmiddel i krigen ved at aktørene hindrer at sivile fra å få tilgang til mat, ifølge rapporten.

I Jemen har borgerkrigen ført til et sammenbrudd i både bankvesenet og helsesystemet. 60 prosent av befolkningen har behov for matvarehjelp. I både Jemen og Sør-Sudan har flom og tørke forverret situasjonen.

I fredelige deler av verden har økonomisk vanskelige tider gjort det vanskeligere for de fattigste menneskene å skaffe seg mat.

 

Her er hovedpunktene i rapporten:

  • Totalt er det 815 millioner sultne mennesker i verden, hvorav

- 520 millioner i Asia

- 243 millioner i Afrika

- 42 millioner i Latin-Amerika og Karibia

- Midtøsten 10 millioner

  • Feilernæring er utbredt

- For 155 millioner barn under fem år har underernæring gitt veksthemninger og mulige hjerneskader

- 613 millioner kvinner lider av jernmangel – noe som også truer helsen til barn som får morsmelk

  • Overvekt er et økende problem

- 641 millioner voksne er kronisk overvektige. Det tilsvarer 13 prosent av verdens voksne befolkning

- 41 millioner barn under fem er overvektige

Rapporten påpeker at flere land kan ha både stor underernæring hos barn og jernmangel hos kvinner samtidig som det er problemer med kronisk overvekt blant mange voksne. Samtidig slås det fast at mens underernæring blant barn viser en nedgang, er kronisk overvekt blant barn et økende problem.

En god nyhet i rapporten er at amming av barn fram til de er seks måneder har økt–  til 43 prosent globalt. For ti år siden var tallet 36 prosent.

 

Photo: WFP/Marco Frattini
David Beasley (t.h), lederen for Verdens matvareprogram (WFP) under et besøk i krigsrammede Jemen. Foto: WFP/Marco Frattini
Takket være støtte fra Norsk Luthersk Misjonssamband til brønn og vanntank har landsbyen fortsatt vann. Men om tørken vedvarer vil det være vanskelig å ta imot elever på skolen. Foto: Jan Speed

Ingen skole uten mat og vann

Etiopia er blant de land i verden som fortsatt har både underernæring og sult, tross store økonomiske framskritt.

Tørken i Etiopia har vart i fire år. Fram til nå har barna i Citemba-området sørvest i Etiopia kommet til skolen. Der har det vært vann og litt mat å få. Framtiden er mer usikker.

– Jeg frykter for tørken og det neste skoleåret. Hvis vi ikke klarer å få mer vann og myndighetene ikke leverer mat vil det være vanskelig for våre barn å komme på skolen, forteller landsbyformannen Dobiyat Ubar til Bistandsaktuelt.

Foreløpig er det vann i den solpaneldrevne vanntanken som Norsk Luthersk Misjonssambandet har skaffet. Skolen har de bygget sammen med lokalsamfunnet. Hittil har de klart å overtale foreldre til å sende både jenter og gutter på skole.

– Vi er glad at våre barn lærer, sier Dobiyat.

Likevel sliter dette området med underernæring, i likhet med andre deler av landet. For mange barn innebærer det veksthemning, og redusert læreevne.

I Etiopia har nå 8,5 millioner mennesker behov for humanitær hjelp – en økning på 3 millioner siden januar, ifølge tall fra etiopiske myndigheter. De mener det er behov for 10 milliarder kroner for å dekke nødhjelpsbehovet. Dersom man tar med uformelle løfter fra givere er det fortsatt nesten 25 prosent av det totale behovet som ikke er dekket.

I tillegg til de klimaskapte problemene som Etiopia nå opplever har den farlige larven «fall armyworm» (les tidligere sak) som angriper mais og sorgum planter begynt å spre seg i seks regioner. 144 000 hektar med mais og sorgum er hittil blitt angrepet. 2 millioner hektar matavlinger er i risikoområdene. Dette kan forverre matsituasjonen ytterligere.

Publisert: 15.09.2017 10:51:24 Sist oppdatert: 15.09.2017 10:51:25

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.