Festivalen åpnes av selveste Calypso Rose, den 77 år gamle bautaen i soca- og kalypsomusikken.

– Vi hjelper nordmenn med å forstå seg på verden

Musikkfestivalen Oslo World handler ikke bare om underholdning. Bak musikken ligger også en ambisjon om å forandre samfunnet.

Av Even Tømte Sist oppdatert: 27.10.2017 12:59:49

– Vi skal presentere kvalitetsmusikk med en samfunnsmessig brodd. Det skal være musikk av høy kunstnerisk kvalitet, samtidig som det er naturlig for oss også å ha et fokus på samfunn og sosiale spørsmål, sier festivalsjef Alexandra Archetti Stølen.

Dette henger sammen med festivalens historie. Opprinnelig var den et statlig tiltak gjennom Rikskonsertene, der man skulle motvirkefremmedfrykt og rasisme ved å skape en arena for musikalske opplevelser på tvers av nasjonalitet og religion. Dette engasjementet henger fortsatt med Oslo World, som nå drives som en uavhengig stiftelse.

– Vi er med på å bygge ned fordommer og skape et bedre samfunn. Jeg hadde håpet at den antirasistiske grunnverdien skulle ha blitt overflødig, at dette burde vært like selvsagt som alt mulig annet. Men det er det ikke, og da trengs vi.

Også endringer i det statsfinansierte kulturlivet er med på å gjøre festivalen mer aktuell, sier Stølen.

–  Hva skjer når Rikskonsertene, som har stått på for å fremme et mangfold av musikk i Norge både til voksne og skolebarn, blir lagt ned? Da forsvinner et fagmiljø. Det er ikke noe automatikk i at noen andre fanger opp den ballen og fortsetter. Det var bra at festivalen fikk fortsette, men det er en farlig tendens å skulle legge ned alt som er litt annerledes, at folk skal ta hånd om det selv. Da ender man med en forflatning av kulturlivet og mindre tilbud på musikk av hele verden.

 

Omvendt utviklingshjelp

Temaet for årets festival er «avant-garde i periferien».

– Vi tenker på avantgarde i den mer sosiale betydningen av ordet, ikke som betegnelse på en musikksjanger. Kunst og kultur kan endre samfunn. De som forsøker å bruke kunsten sin på denne måten er i våre øyne avant-garde-artister, forklarer Stølen.

23 år har gått siden festivalen ble arrangert for første gang. I løpet av den tiden har både det norske samfunnet og verden rukket å gjennomgå betydelige endringer. Grunnlaget for festivalen er likevel like relevant som tidligere, mener festivalsjefen.

– Musikklivet i Vesten er fortsatt veldig homogent. Det er veldig få festivaler som vår i Norge, eller i Europa.  Å ta musikk fra hele verden, sunget på språk mange ikke forstår, på alvor, det gjør noe med oss. Det gjør noe med et samfunn som er mer og mer flerkulturelt. Mange i Utenriksdepartementet har sagt at vi driver omvendt u-hjelp, vi hjelper nordmenn med å forstå seg på verden. Vår festival er med på å bygge ned fordommer og sette aktuell tematikk på agendaen. Den er også med på å fortelle de gode historiene, fortelle og formidle at det finnes et utrolig rikt musikkliv i for eksempel Libanon, som vi stort sett bare hører skrekkhistorier fra i mediene.

 

Ikke ”verdensmusikk”

De som har fulgt festivalen gjennom noen år, vil kanskje fremdeles tenke på den som Oslo World Music Festival. Det heter den ikke lenger. Bak navneendringen ligger et oppgjør med begrepet verdensmusikk. «World Music» har vært en markedsføringsgreie, en hylle i platebutikken, som nå er avleggs, mener Stølen.

— Artistene som har vært plassert på den hylla kan bedre beskrives av andre sjangerbegreper. Noen populære artister har kommet seg unna den greia. Tinariwen spiller ørkenblues. det har blitt en greie. Eller afrobeat, med Fela Kuti og så videre. Men så er det et hav av svært ulike musikkstiler man bare har puttet i en boks og kalt verdensmusikk. Det er en del artister som ikke vil spille på en verdensmusikkfestival, fordi de ikke er verdensmusikkartister. Vi ville aldri omtale våre artister som det, og er tydelig på at vi ikke er en world music-festival, sier Stølen.

– Vi skal presentere kvalitetsmusikk med en samfunnsmessig brodd, sier festivalsjef Alexandra Archetti Stølen.
Gitarvirtuosen Derek Gripper

Lyder fra periferien

På festivalen Oslo World kan du oppleve alt fra kalypso til kamerunsk vannperkusjon. Men verdensmusikk vil de ikke være bekjent av å drive med.

 

Liker du musikk? Er du interessert i verden utenfor din egen navle? I begynnelsen av november arrangeres festivalen Oslo World for 24. gang i Oslo. Her kan du oppleve et utall svært ulike artister og arrangementer.

Du risikerer å komme over mange navn, og kanskje til og med hele sjangre, du ikke har hørt tidligere.

Men fortvil ikke. Bistandsaktuelt har, sammen med festivalsjef Alexandra Archetti Stølen, plukket ut noen godbiter fra festivalprogrammet (ellers finnes det 45 andre programpunkter).

 

Tirsdag: Calypso Rose

 

Festivalen åpnes av selveste Calypso Rose, den 77 år gamle bautaen i soca- og kalypsomusikken, som har opptrådt over et helt liv og komponert over 800 sanger, og likevel stedig har evnet å fornye seg. I år ble hun den første artisten fra Trinidad og Tobago som solgte til platina i Frankrike med albumet Far from Home, laget i samarbeid med den franske sangeren Manu Chao.

— Det er alltid veldig gøy når man klarer å booke noen man har prøvd lenge å få tak i. Calypso Rose er en legende. Hun en utrolig ambassadør for kalypsomusikken, har engasjert seg sterkt for kvinners rettigheter i Karibia og har gått imot alle regler for å komme seg dit hun er i dag. Jeg synes det er utrolig fint at vi har fått henne til å åpne festivalen, sier Stølen.

 

Onsdag: Derek Gripper

 

Gripper er en klassisk gitarist fra Sør-Afrika som har gått inn i den afrikanske musikkarven og arrangert musikk skrevet for kora – en vestafrikansk harpe med 21 strenger – for gitar. Resultatet er meditativt og vakkert. Han skal også ha en masterclass på Musikkhøyskolen i løpet av festivalen.

— Dette er også en artist som har vært lenge på radaren vår. Han tar deg med på en musikalsk reise gjennom kompleksiteten i instrumentet og hva en gitar kan gjøre, og hvor avansert mye av den afrikanske folkemusikken er i forhold til europeiske klassiske gitarverk. Det er noe med å høre én mann på gitar, uten noe mikkmakk eller effekter å gjemme seg bak.

 

Torsdag: No One Left To Lie To

Stikk av fra jobben og gå på langlunsj om journalistikk I populismens tidsalder. Hvilken rolle spiller kulturell journalistikk i en tid med post-truth-politikk? Er tiden med nøytral journalistikk forbi? Hør brennende spørsmål for vår tid bli diskutert av journalister og musikere fra hele verden, i stedet for de samme, gamle Akersgata-trynene.

 

Torsdag: Beirut & Beyond

Berut & Beyond er navnet på en festival som Oslo World-stiftelsen startet i Libanon i 2013, i etterdønningene av den arabiske våren og borgerkrigen i Syria. En miniversjon av denne festivalen blir vist fram på Sentralen i Oslo. Her kan man oppleve både konserter med Love & RevengeKinematik og The Great Departed, og et møte med den verdenskjente designeren Assaad Awad.

 

Fredag: Tango på Sentralen

Man kan ikke bare høre på musikk. Fredag kan du danse tango til noen svært spennende tolkere av denne rike tradisjonen: Fransk-uruguayanske Luciano Supervieille er kjent for å blande argentinsk tango med blant annet moderne elektronika og hip hop, mens Escalandrum fra Buenos Aires fusjonerer tango og jazz. Kan du ikke danse tango? I så fall kan du få et kræsjkurs av noen svært kompetende tangoinstruktører for konsertene.

 

Lørdag: Akutuk

Duoen Akutuk, som består av Lois Géraldine Zongo og Odile Barlier Tellitocci, byr på en musikalsk opplevelse du ganske sikkert ikke har hørt maken til: vannperkusjon fra Kamerun. Konserten foregår på Bislet Bad, der musikerne er i bassenget, men publikum står rundt. Akutuk er navnet både på duoen og selve musikkformen, der musikerne bruker selve vannet som instrument.

— Det er ingen PA, ikke noe elektronikk, bare vannet, hender og føtter og hvordan vannet beveger seg i forhold til kroppen. Dette bygger på gamle tradisjoner. Det kommer fra kvinner som vasker tøy og fisker og er i aktivitet ved vannet, og så har det utviklet seg til å bli en kunstform.


Lørdag: Rossy de Palma Special night

Skuespilleren, musikeren og multikunstneren de Palma kommer til Oslo World under parolen ”kjærlighet, reise og motstand”. Her skal hun holde en konsert med både gitaristen Hernan Romero, og presentere kortfilmen ”Traveling Lady”, der hun spiller journalisten Ellie Bly, som på 1800-tallet reiste verden rundt på rekordkorte 72 dager.

— Jeg er veldig glad for at vi har fått et bestillingsverk av Rossy de Palma. Noen av artistene som kommer hit har kanskje ikke et veldig stort publikum i Norge, men hun er et verdensnavn av dimensjoner, som virkelig har pushet grenser når det gjelder estetikk og skjønnhet og kvinners kropp, blant annet. Å ha henne med plasserer festivalen vår i en veldig viktig internasjonal posisjon som betyr mye for å kunne utvikle programmet vårt framover.

 

Søndag: Barnas verdensdager

Legg søndagsturen til Grønland og ta med ungene på familiefestival-i-festivalen, med mat og drikke, dans og musikk og liv og røre.

Publisert: 27.10.2017 12:22:16 Sist oppdatert: 27.10.2017 12:59:49

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.