Uhuru Kenyatta viser fram bekreftelsen på at han har vunnet presidentvalget. Foto: NTB scanpix

– Valget splitter Kenya

Omvalget på president i Kenya, som opposisjonen boikottet, skjerper splittelsen av landet etter etniske skillelinjer, mener eksperter.

Av Ngugi Njoroge / Nairobi Sist oppdatert: 31.10.2017 15:39:06

Sittende president Uhuru Kenyatta ble tirsdag erklært vinner av omvalget i Kenya 26. oktober, med vel 98 prosent av de avlagte stemmene. Men Kenyatta står overfor en rekke utfordringer når han skal begynne på sin andre femårsperiode i Øst-Afrikas største økonomi. Den største utfordringen blir å forene et sterkt splittet land.

– Valget vil gi et Kenya som blir enda mer splittet enn før, mener forfatningsjurist Wachira Maina.

– Kenyatta har vært en like splittende figur som hovedmotstanderen Raila Odinga. Dette valget har skjerpet motsetningene, sier Maina, og viser til at de som stemte stort sett tilhører de etniske gruppene som støtter presidenten og hans nestkommanderende William Ruto.

– Dette var i all hovedsak et kikuyu/kalenjin-valg, et politisk faktum som bør vekke stor bekymring i et land med 44 etniske grupper, sier Maina.

Den lave valgdeltakelsen i omvalget truer også den nyvalgte presidentens legitimitet. Valgdeltakelsen var på bare vel 38,8 prosent, mot 79 prosent i det annullerte valget i august. Valget ble ikke gjennomført i 25 kretser i det vestlige Kenya, der Raila Odinga har massiv støtte, på grunn av omfattende protestaksjoner.

Kenyas valgkommisjon har imidlertid erklært valgresultatet som gyldig, med henvisning til valglover som sier at et endelig resultat kan bli kunngjort dersom sluttresultatet ikke kan påvirkes av stemmene fra områder der valget ikke ble gjennomført. Valgkommisjonens leder ga omvalget godkjentstempel og sa de var frie, rettferdige og troverdige.

 

– En farse

Omvalget var beordret av Kenyas høyesterett, etter at dommerne annullerte valget i august på grunn av regelbrudd og ulovligheter. Opposisjonskandidaten Raila Odinga trakk seg like før omvalget, fordi han mente ingenting var gjort for å rette opp de feilene høyesterett hadde påpekt.

”Jeg tror ikke det vil være en overdrivelse å kalle valget 26. oktober for en farse”, skriver Rasna Warah, en kenyansk skribent og uavhengig forsker. ”Hva annet kan en kalle en prosess der en av hovedkandidatene boikotter valget og om lag to tredeler av velgerne bestemmer seg for ikke å stemme? I et slikt scenario blir en hver seier hul.”

Også den Nairobi-baserte juristen Nelson Havi mener valget var en farse, så lenge det ikke var noen opposisjonskandidat. Dermed mangler Kenyattas seier legitimitet.

– Er dette et valg som innfrir kenyanernes ambisjoner, sett ut fra grunnloven og resten av verden? Etter min mening, nei, slår han fast.

Opposisjonens boikott var en bekreftelse av at valgkommisjonen hadde blitt manipulert og ikke klarte å bidra til en atmosfære for frie og rettferdige valg, hevder Havi.

 

Ødeleggende for Odinga

Men andre eksperter mener at mens Odingas trussel om å boikotte valget var viktig for å tvinge fram konsesjoner fra valgkommisjonen, var selve boikotten katastrofal og ødeleggende for Odingas politiske framtid.

– Det var absolutt ingen grunn for Raila til å boikotte valget, og den grunnen han hele tiden har oppgitt – en defekt valgkommisjon – er stikk i strid med høyesteretts historiske kjennelse etter valget i august. Det høyesterett i praksis sa, var: Gå ut og prøv på nytt. Og om de rigger valget en gang til, kom tilbake hit og vi annullerer på nytt, sier Samuel Omwenga, analytiker og politisk kommentator.

Ifølge professor Macharia Munene, politisk analytiker ved United States International University-Africa (USIU), er valget av Kenyatta legitimt, samme hva kritikerne måtte hevde.

– Høyesterett ga valgkommisjonen beskjed om å gjennomføre nye valg, og det er hva de har gjort. Legitimitet bestemmes verken av Railas ønsker eller av de handler rettsstridig og nører opp under vold, sier Munene.

– Mer enn 7,6 millioner velgere trosset trakassering og organisert vold. Velgerne stemte i minst sju av hvert åttende stemmelokale. De én av åtte var i hovedsak ofre for kriminell forstyrring av valgprosessen, sier han.

Kenyas visepresident William Ruto har uttrykt seg på lignende måte, og slår fast at valget er ligitimt.

– Vi har allerede passert den terskelen. Det betyr at i henhold til grunnloven er spørsmålet om legitimitet allerede bevart, sa han etter valget.

Kenyas grunnlov slår fast at for å bli valgt til president må en kandidat få minst 50 prosent pluss én av alle avlagte stemmer, samt sikre seg 25 prosent støtte i minst 24 fylker (av 47).

 

Behov for dialog

Det internasjonale samfunnet har oppfordret til nasjonal forsoning etter valget. USA har stilt seg i spissen for oppfordringer til en dialog mellom alle parter.

– Vi oppfordrer til ro i dagene som kommer. Vi ber alle kenyanere komme sammen på dette kritiske tidspunkt og forkaste hat og splittelse, sa USAs ambassadør til Kenya, Robert Godec, i en erklæring. Der gjentok han også oppfordringen om en ”umiddelbar, vedvarende og åpen nasjonal dialog som involverer alle kenyanere, for å hele de dype splittelsene som er forsterket av valgprosessen”.

Tilsvarende oppfordringer har kommet fra Det østafrikanske fellesskap (EAC), som konstaterer at fiendtlighetene man var vitne til før, under og etter omvalget bør vekke kenyanske ledere til økt innsats for å fremme samhold i landet.

”Alle aktører og parter i Kenyas valg bør bestrebe seg på å ta tak i de underliggende spørsmålene som fortsatt skaper mistillit til offentlige institusjoner og mellom kenyanske medborgere”, erklærte EAC-medlemmer.

 

Store problemer

Etter Kenyattas omstridte valgseier har hans partimedlemmer framstått med en forsonlig mine, for å understreke behovet for å komme seg videre.

Kenyatta selv slo også an en forsonlig tone etter at han ble erklært som valgvinner. Massiv arbeidsløshet, omfattende korrupsjon, høye levekostnader og dyp fattigdom er blant de mange punktene på lista over kenyanernes umiddelbare bekymringer.

Da Kenyatta overtok presidentembetet i 2013 lovte han å styrke økonomien, skape nye arbeidsplasser og bekjempe korrupsjon i offentlige institusjoner.

Men etter fire år etterlyser de fleste unge mennesker en sterkere innsats for en mer inkluderende økonomisk vekst. En av dem er den 30 år gamle IT-arbeideren John Paul Muteshi, som arbeider for et nystartet datafirma.

– Regjeringen har mange gode initiativer for ungdom og andre borgere. Men disse drypper ikke ned til vanlig ungdom. Bare de få utvalgte som kjenner de rette folkene, nyter godt av disse initiativene, sier en nedslått Muteshi. Polariseringen i samfunnet truer også jobbskapingen, legger han til.

Nairobi-juristen Charles Kanjama mener på sin side at Kenya, som også tidligere har demonstrert motstandskraft, vil klare å overkomme de nåværende dype splittelsene og unngå en gjentagelse av voldsepisodene som fulgte forrige valg. Økonomiske analytikere som Aly Khan Satchu deler den vurderingen og sier at en slutt på den politiske uvissheten vil føre til økt interesse fra utenlandske investorer.

Men Raila Odinga har erklært at han ikke anerkjenner Kenyattas valgseier og krever nyvalg innen 90 dager. Dermed er scenen klar for en ny runde med politisk skyttergravskrig.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 31.10.2017 15:25:17 Sist oppdatert: 31.10.2017 15:39:06

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.