TV-bilder fra orkanen i USA dominerte nyhetssendingene i Norge i flere dager. Foto: NTB scanpix

USA-orkan fikk 1800 oppslag, flommen i Sør-Asia 95

Orkanen Irma har fått vel 1800 oppslag i norsk presse, ifølge søkebasen til medieselskapet Retriever. Flommen i Sør-Asia, som var langt mer katastrofal, har bare fått 95.

Av Lars Martin Hjorthol Sist oppdatert: 18.09.2017 14:22:21

Søkebasen omfatter både papiraviser, nettmedier og etermedier. Skjevfordelingen er også tydelig når vi går inn på enkeltmedier som NTB og NRK, men gjelder også i ei avis som Klassekampen, som tradisjonelt har prioritert stoff fra tredje verden høyt.

– Dette handler nok først og fremst om nærhet, både geografisk og kulturelt. Folk har lettere for å kjenne seg igjen, og identifisere seg, med det som skjer i USA enn i Asia, sier Ole Kristian Bjellaanes, nyhetsredaktør i NTB.

 

Flere tv-kameraer

Han får støtte fra utenriksredaktør Yohan Shanmugaratnam i Klassekampen:

– En ting er at det er flere TV-kamera i Florida enn i Nepal. Men jeg tror det også er så enkelt at vi føler oss nærmere vestlige land enn land i sør. Og kanskje oppleves bildene sterkere når de viser noen som ligner på oss selv, enn når det er bønder i Sør-Asia som er ofrene, sier han.

NTB er trolig den viktigste leverandøren av utenriksstoff til norske medier. Ifølge Retriever-basen har byrået hatt seks nyhetssaker om flommene i Sør-Asia i løpet av de 30 siste dagene. Til sammenligning har det vært 114 saker om Irma, 68 om flommen i Houston.

– Jeg skulle ønske at tallene var litt mindre skjeve, men jeg skammer meg ikke på NTBs vegne. Vi har hatt både registreringer og mer omfattende stoff om flommen i Sør-Asia, sier Bjellaanes.

– Jeg har full forståelse for at problemstillingen reises. Dette er noe vi må ha en bevisst holdning til. Men jeg ville nok aldri stått på et morgenmøte i redaksjonen og sagt at vi må skrive mer om flommen i Asia fordi det er flere som dør der enn i USA. Journalistikk er ikke matematikk, og det skal det heller ikke være, legger han til.

 

Andre prioriteringer

Klassekampen har heller ikke viet flommene i Sør-Asia stor oppmerksomhet.

– Vi har tradisjonelt ikke prioritert naturkatastrofer særlig høyt, med mindre de har politiske konsekvenser. Men det ser vi at de i større grad får, mest på grunn av sammenhengen med klimaendringene, sier Shanmugaratnam.

– I vår generelle utenriksdekning har vi de siste åra satset hardere på å dekke det som skjer i Europa og USA. Finanskrisa, økt ulikhet, krisa i Hellas, venstrebevegelser som Syriza i Hellas og Podemos i Spania, Sanders i USA og Corbyn i Storbritannia er noen stikkord. Men den prioriteringen har også ført til at vi ikke har klart å opprettholde vår dekning av tredje verden på samme nivå. Men så kan vi jo si at en del typiske tredje verden-problemer som gjeldskrise, økt ulikhet og sosiale problemer har rykket inn i Europa, sier Shanmugaratnam.

Publisert: 18.09.2017 12:35:27 Sist oppdatert: 18.09.2017 14:22:21

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.