Cecilie Daae

– Det humanitære var viktigst

Tore Godal og Cecillie Daae, som var sentrale i den norske ebola-innsatsen, mener begge at ønsket om å hjelpe var hovedmotivet fra norsk side.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 29.10.2017 10:21:40

– Etter min oppfatning er det ingen tvil om at det var behovet for medisinsk og humanitær bistand som var hovedmotivet for Norges engasjement, sier Cecilie Daae. Hun hadde det overordnede ansvar på vegne av helsedirektøren for både den internasjonale og nasjonale ebolaresponsen, på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet. Daae er i dag direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Samtidig forklarer Daae at krisen gjorde at det fra norsk side ble gjort en gjennomgang av norske kapasiteter og responsmuligheter. Dette ble gjort først og fremst som en del av planlegging av hvordan man kunne håndtere eventuelle pasienter som kunne komme til Norge. Nasjonal beskyttelse ble da et tema.

– Det er ingen tvil om at over tid ble det også et tema om ebola kunne bli en internasjonal pandemi. I tråd med det ble fokuset også på nasjonale beskyttelsestiltak. «Sikkerhet» i denne forståelsen er jo da nasjonale hensyn opp mot en mulig global pandemi. Men etter min oppfatning ble det aldri et hovedfokus i arbeidet, sier hun.

Ingenting endret

Daae avviser at bildene av den norske smittede kvinnen var avgjørende for opptrappingen av den norske innsatsen.

– Med unntak av medieinteressen var det ingenting som ble endret av at en norsk lege ble syk og evakuert, sier hun.

Tore Godal er en nestor innen norsk helsebistand og har blant annet vært sentral i den norske satsingen på vaksinealliansen Gavi. Han er i dag spesialrådgiver i UD. Godal skriver på epost at det var den massive økningen i antall smittede i Vest-Afrika høsten 2014 som gjorde at Norge trappet opp ebola-innsatsen.

– Vendepunktet for den norske innsatsen var den eksplosive økningen vi fikk tidlig på høsten med en fordobling av antallet ebolatilfeller hver uke. Center for Disease Control i USA beregnet at det kunne bli flere hundre tusen dødsfall i løpet av det neste halve året, skriver han.

Godal understreker at økningen i den norske innsatsen var planlagt før den norske kvinnen ble smittet, men åpner for at hendelsen kan ha påvirket den norske innsatsen.

Var planlagt

– Det demonstrerte spredningspotensialet for ebolautbruddet, og kan derfor ha bidratt til økt innsats, ikke gjennom press, men som en illustrasjon av hvor alvorlig utbruddet var, skriver han.

Godal understreker også at motivasjonen for den norske innsatsen var «å nedkjempe epidemien i Vest-Afrika, dernest å hindre at epidemien spredte seg videre, først og fremst til andre deler av Afrika.»

Han er klar på at det er viktig å trekke lærdommer av at den norske innsatsen ble svært dyr.

– Det ble færre pasienter enn forventet, fordi epidemien ble nedkjempet. Lærdommen er, som vi har gjort i mange sammenhenger, at det er mer kost-effektivt å gi støtte gjennom organisasjoner i nærområdene. Men det var et sterkt ønske blant norske helsearbeidere om å vise solidaritet, ta risiko og skaffe seg erfaring ved selv å bidra lokalt i Vest-Afrika. Det er en holdning jeg har stor respekt for, skriver han.   

Tore Godal
Publisert: 29.10.2017 10:21:40 Sist oppdatert: 29.10.2017 10:21:40

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.