Copyrighted: Rebecca Jafari. All rights reserved.
Line Hegna, kommunikasjonssjef i Redd Barna, merket seg at flere bistandsansatte som har opplevd sex-trakassering ikke har våget å rapportere til sine organisasjoner om det de er blitt utsatt for. – Slik skal det ikke være, sier hun. Foto: Rebecca Shirin Jafari

– Det skal være trygt å si fra om trakassering

Bistandsbransjen må gjøre mer enn å ha formelle rutiner for varsling, mener Line Hegna, kommunikasjonssjef i Redd Barna.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 11.12.2017 12.21.27

Hun har merket seg at flere bistandsansatte som har opplevd sex-trakassering ikke har våget å rapportere til sine organisasjoner om det de er blitt utsatt for.

– Slik skal det ikke være. Mennesker som opplever ubehagelig episoder må være trygge for å kunne rapportere, uten at de skal bli oppfattet som «vanskelige», sier Hegna.

 

16 mistet jobben

Hun forteller at Redd Barna-alliansen internasjonalt i 2016 hadde 31 rapporterte tilfeller av seksuell trakassering i landprogrammene sine. Ti tilfeller ble anmeldt til politiet og 16 ansatte har mistet jobben etter å ha utsatt andre for uønsket seksuell atferd. En av sakene skjedde i et landprogram som får norsk støtte.

Redd Barna Norge har ikke hatt noen rapporterte tilfeller de siste åra. Hegna utelukker likevel ikke at det kan være saker som ikke er innrapportert.

– Det ville være naivt å tro at det aldri skjer her hjemme. Vi har gode rutiner og systemer, men når en såpass stor organisasjon ikke har noen saker, så er det trolig noe som går under radaren. Bistandsaktuelts undersøkelse tyder jo også på at det kan være mørketall.  Men vi har ingen grunn til å tro at det dreier seg om en stor underrapportering, sier hun.

 

–  Bør være ærlige

Nils Mørk, kommunikasjonssjef i Leger Uten Grenser (LUG), sier at han synes #metoo-kampanjen er veldig positiv og at den har ført til intern diskusjon i organisasjonen.

Leger Uten Grenser har ikke egne tall for den norske organisasjonen, men Mørk opplyser at MSF internasjonalt, med 42 000 ansatte, hittil i år har mottatt 61 varsler om seksuell trakassering/overgrep.

– Men selv om vi har egne rapporteringsmekanismer og konfidensialitet for varsler om seksuell trakassering, regner vi med at mye ikke rapporteres inn. Det kan skyldes frykt, usikkerhet, manglende kunnskap, kulturelle forhold og så videre. Vi er «en del av verden» og sliter med samme problemene som alle andre, sier han.

LUG-talsmannen legger ikke skjul på at tematikken kan være krevende å jobbe med.

– Det er lett å bruke de riktige ordene i ulike dokumenter, regler for oppførsel og så videre.  Og svært vanskelig å realisere det i en vanskelig virkelighet, hvor man ofte jobber i svært vanskelige situasjoner. Jeg tror det er viktig at vi jobber for reell åpenhet, ikke bare om hvor mye man får til, men også om vanskelighetene, sier han.

 

– Underrapportering vanlig

Flyktninghjelpen, som med rundt 5000 ansatte er Norges største internasjonale organisasjon, hadde i 2016 13 saker hvor det ble rapportert om seksuell trakassering til hovedkontoret i Oslo.

– Vi vet at underrapportering av slike saker er svært vanlig i bransjen og forekommer nok hos oss også, men vi jobber med å øke bevisstheten rundt temaet, slik at alle skal føle seg trygge på å rapportere. Alle sakene vi har fått innrapportert har blitt behandlet og fulgt opp i tråd med våre rutiner, sier Cathrine Ulleberg, rådgiver for ansattes velferd i Flyktninghjelpen.

Bistandsaktuelt har vært i kontakt med alle de største organisasjonene som driver internasjonalt hjelpearbeid. Rutiner, regler og dokumenter varierer, men alle har formelle rutiner for varsling. De siste årene er det kun innrapportert en håndfull saker til sammen i de organisasjonene Bistandsaktuelt har vært i kontakt med.

Publisert: 11.12.2017 12.21.27 Sist oppdatert: 11.12.2017 12.21.27