Har DU fått et bedre liv?

FRAMSKRITT: Opplever den vanlige mann og kvinne at de er en del av framskrittet? For å få svar på det, stilte vi to enkle spørsmål til vanlige folk fra fem land på tre kontinenter.

Av Kizito Makoye (Tanzania), Henry Lubega (Uganda), Raphael Mweninguwe (Malawi), Navin Khadka (Nepal) og Raul Andreucci (Brasil) Sist oppdatert: 15.09.2016 10:14:06

1. Er livet ditt bedre eller verre i dag enn det var for ti år siden?
2. På hvilken måte er det blitt bedre eller verre? 

Tanzania

Rashid (32), forretningsmann

1. Ja, jeg har det bedre i dag enn for ett tiår siden.

2. Vel, nå jeg driver min egen forretning der jeg selger gullkjeder, sølv og andre pyntegjenstander for kvinner. Jeg nyter å være min egen sjef. Jeg liker ikke å arbeide under andre. Jeg tjener nok til å leve godt, iallfall for tiden. Jeg har kone og ett barn, og livet går sin gang.

Musini Ramadhani (35), forretningsmann

Ramadhani kommer fra Pemba, som er en del av den autonome øygruppa Zanzibar. Han selger kvinneklær i det travle Kariakoo-området i Dar es Salaam.

1. Ja, livet mitt er mye bedre enn det var for ti år siden. Jeg har gått fra å drive småhandel til full forretningsdrift.

2. Kvinneklær er svært lettselgelige. Og butikken min ligger i hjertet av Kariakoo-senteret. Jeg drar alltid til Kina eller andre østasiatiske land for å kjøpe inn klær billig og dermed få en god fortjeneste. For hver vare har jeg opptil det dobbelte i profitt. Problemet er at regjeringen i det siste har innført en rekke nye tollsatser. Jeg håper vi fortsatt skal ha et næringslivsvennlig miljø.

Godfrey Nyamaka (41), slakter

Nyamaka har arbeidet som slakter i Dar es Salaam de siste 16 årene. Han var kvegbonde før han flyttet til Tanzanias største by. Men stikk i strid med forventningene må han fremdeles kjempe hardt for å ha nok til klare seg.

1. Jeg tror ikke jeg har det bedre i dag enn for ti år siden. Min økonomiske situasjon har ikke endret seg stort, så for å være ærlig må jeg vel svare både ja og nei.

2. Det er svært mange som driver slaktervirksomhet i Dar es Salaam. Alle jakter på de samme kundene. Dessuten, for de fleste innbyggerne er kjøtt en luksusvare som de bare kjøper av og til. Noen ganger pådrar jeg meg store tap, når strømmen går og vi ikke kan lagre kjøttet. Jeg lever fortsatt på samme måten som for ti år siden.

Paulo Masawe (30), gründer

Masawe kom til Dar es Salaam fra Kilimanjaro-regionen for å arbeide som barberer. Men fordi han hadde forretningssans har livet hans endret seg betydelig. Som gründer har han utvidet sin forretningsdrift og tjent flust med penger. Han eier en frisørsalong, en liten kiosk som selger forbruksvarer, og han driver en motorsykkeltaxi.

1. Gudskjelov lever jeg mye bedre i dag enn før.

2. Jeg har alltid hatt tro på å spare penger og investere mer. Jeg forbruker ikke det jeg tjener, men reinvesterer det i noe annet. På den måten har jeg klart å bygge et solid fundament for min forretningsdrift. Jeg var en vanlig ansatt da jeg kom til denne byen. Men jeg har over år klart å bygge opp min egen virksomhet. Jeg kan ikke klage.

Anna Munisi (28), tomatselger

Munisi bodde hos sin søster mens hun gikk på videregående. Etter det flyttet hun til sin egen leilighet og startet en liten virksomhet.

1. Ja, jeg føler meg mye bedre nå enn for ti år siden.

2. Jeg var ikke uavhengig da jeg bodde hos min søster. Nå har jeg leid mitt eget hus og startet grønnsakhandel, der jeg selger tomater, løk, ertebønner. Jeg har en bra inntekt. Handelen er sesongpreget så jeg har planer om å utvide vareutvalget.

Katrina Hainihhi (48), maisbonde

De siste ti årene har Katrina dyrket forskjellige avlinger som mais, bønner, ingefær, solsikker og poteter. Fordi hun ikke hadde formelt skjøte til gården sin kunne hun ikke få banklån til å utvikle virksomheten. Men så snart hun hadde fått registrert eiendommen sin brukte hun skjøtet som sikkerhet for et banklån. Nå kan hun nyte fruktene av sitt strev.

1. Ja, jeg har det definitivt bedre i dag enn for ti år siden.

2. Helt siden jeg fikk skjøte på gården min har jeg brukt det til å ta opp banklån for å utvide virksomheten. Jeg har begynt med melkeproduksjon og jeg aler opp kyllinger. I gjennomsnitt tjener jeg 5 millioner tanzanianske shilling i året (vel 20 000 kroner), mer enn fire ganger så mye som for ti år siden. Jeg har planer om å utvide virksomheten enda mer. Mannen min støtter meg fullt ut. Jeg tror jeg vil lykkes.

Uganda

Okoth Ogola (74), pensjonist og bonde

Ogola flyttet tilbake til landsbyen sin etter at han gikk av som generalinspektør for politiet i 1986. Nå er han bonde, i tillegg til sin månedlige pensjon. Det var en hard overgang å tilpasse seg landsbylivet etter over 25 år i hovedstaden Kampala.

1. Det har vært gode og mindre gode endringer i livet mitt de siste ti årene. Det gode er at jeg har hatt muligheten til å se mine barnebarn vokse og jeg har kunnet vende hjem fra eksil.

2. Helsetjenesten i landet er blitt dårligere og dårligere. Jeg må reise til nabolandet Kenya for å få behandling. Det er vanskelig å få behandling selv for enkle lidelser. Enten mangler sykehusene medisin, eller det finnes ikke medisinsk personell.

Nazziwa Flavia (28), skredder

Flavia reiste fra landsbyen sin i Masaka for å arbeide som hushjelp i hovedstaden Kampala. Hun jobbet 16 timers arbeidsdager for så lite som 10 dollar i måneden. Hennes søsken i landsbyen forventet at hun skulle bidra økonomisk til deres utdanning og levekostnader. Men for seks år siden sluttet hun som hushjelp for å ta utdanning som skredder.

1. Ja, livet mitt har endret seg mye. Jeg er ikke lenger hushjelp. Og jeg kan gjøre mer både for foreldrene mine og søsknene mine.

2. Jeg er ung og selvstendig næringsdrivende, noe som ikke er vanlig i Uganda i dag. Og jeg er stolt over at jeg har klart å ansette to andre jenter i skredderverkstedet mitt. Virksomheten vokser, men ikke så raskt som jeg skulle ønske. Men jeg er skuffet over utviklingen i helsesektoren. Min gamle mor kan ikke få behandlingen hun trenger fra helsestasjonen i nærheten, men må ta den lange og harde turen til Kampala og må noen ganger vente flere dager før hun får komme til legen.

Ernest Kawesa (67), lærer

Kawesa har vært lærer i folkeskolen i 30 år, og underviser i naturfag. Da han begynte i 1976 var læreryrket ettertraktet. Men hvis man nå velger å bli lærer, dømmer en seg selv til et liv i evig fattigdom, sier han.

1. Livet som lærer blir verre for hver dag som går. Mange søker seg bort. De som blir gjør det fordi undervisning er en lidenskap for dem.

2. Vilkårene for lærere blir dårligere og dårligere. Det gjelder både godtgjørelsen og regjeringens bevilgninger. De siste ti årene har det blitt stadig vanskeligere for en lærer med to barn å forsørge  familie på lærerlønna. Resultatet er at lærerne er mindre til stede i klasserommet, fordi de må prøve å skaffe seg andre inntekter.

Gloria Kawuma (32), interiørdesigner

Kawuma kom tilbake til Uganda for 15 år siden, etter å ha utdannet seg til interiørdesigner ved Cavendish-universitetet i Storbritannia. Hun kom tilbake til et land der hennes profesjon ikke var anerkjent, og måtte selv skape etterspørsel etter sine tjenester.

1. Ja, det har vært positive endringer i mitt liv de siste ti årene. Da jeg kom tilbake fra England etter eksamen fantes det ikke jobber for meg, siden ugandere flest ikke forstår verdien av å ha en interiørdesigner.

2. Med flere impulser utenfra og større inntekter er det mange ugandere som vil leve slik de ser på sine reiser eller på forskjellige såpeserier på TV. Men dessverre er det en svært liten del av befolkningen som har råd til en interiørdesigner. Siden markedet er lite må jeg ha høye satser, slik at jeg kan holde meg flytende til den neste jobben dukker opp.

James Kayole (71), stråtaktekker

Kayole lærte stråtaktekking av faren sin. Han har flyttet fra sted til sted på jakt etter arbeid. Hans største jobb var da han fikk arbeide med gjenoppbyggingen av UNESCO-verdensarvområdet Kasubi Tombs i utkanten av Kampala.

1. Nei, livet mitt har blitt hardere de siste ti årene. Levebrødet mitt er usikkert. Det gjør folk som meg fattigere.

2. Moderniteten har sin pris. Hus med stråtak blir stadig mer sjelden, og det blir dermed mindre arbeid for meg. Før kunne jeg jobbe med ti hus i måneden. Nå kan jeg gå fem måneder uten noen jobbtilbud, fordi folk heller vil ha bølgeblikktak. Nå er jeg fattigere enn jeg var for ti år siden. Jeg kan ikke sende de minste barna til skolen, og må stole på de eldste barna.

Kakuba Nathan (56), kveghandler

Nathan bor i Sembabule, 150 kilometer fra hovedstaden Kampala. Han har vært kvegdriver siden barneåra og ble senere kveghandler. Han mistet hele flokken sin under frigjøringskrigen i 1986, og det har vært en hard kamp å gjenoppbygge virksomheten de siste 30 årene.

1. Livet har ikke vært lett de siste ti årene, sammenlignet med årene før. Både helsetjenestene og utdanningstilbudet har blitt mye dårligere. Samtidig har fattigdommen økt. Helseinstitusjonene kan ikke lenger gi tilbudene de pleide å gi, med mindre du bestikker noen.

2. Jeg har en mentalt tilbakestående sønn. De siste åtte årene har utstyret på regionsykehuset brutt sammen. Nå må vi reise helt til Kampala. Det betyr at jeg må selge en okse hver gang han skal på sykehuset, som han må to ganger i året. Spesialskolen var tolv kilometer unna, men den er stengt på grunn av pengemangel.

Brasil

Ana Luiza Oliveira (30), barnelege

1. Livet mitt er verken bedre eller verre enn det var for ti år siden. Det er annerledes.

2. Det er vanskelig å vurdere fordi jeg er en annen nå enn jeg var for ti år siden. Vi endrer oss alle sammen, og har ulike oppfatninger om hva som var og nå er et godt eller dårlig liv.

Cris Konishi (44), helsesekretær

1. Kult! Jeg har langt flere muligheter – som å betale regningene mine med min egen arbeidsinntekt.

2. Tidligere jobbet jeg masse, men hadde likevel aldri nok til å betale regningene, det meste gikk til mine foreldres medisiner. Nå er livet mitt strålende! Jeg har mitt eget hus, en datter, en familie! Og jeg er sikker på at det skal bli enda bedre!

Daniele Vale de Jesus (31), resepsjonist

1. Ja, du kan tro livet mitt er blitt bedre.

2. Før jobbet jeg i et trykkeri, og sto på som et lite h… 10 lange timer dag ut og dag inn! Nå har jeg en fin jobb. De betaler meg bedre og det er lettere, roligere. Alt i livet mitt er bedre, takk gud for det. Nå har jeg til og med en bil, tenk på det!

Denis Canal Mendes (45), psykolog

1. Ja, livet mitt har blitt mye bedre.

2. Jeg har nådd mine mål, jeg har forandret meg og blitt en bedre person, tror jeg. Jeg forstår verden bedre, har en bedre økonomi og mitt eget hus. Jeg har utviklet meg faglig og jeg har mange venner.

Lucas de Silva e Sá Bittencourt Camara (39), reklamekonsulent

1. Jeg tror… ja, livet mitt er bedre nå enn det var for ti år siden.

2. Jeg er en moden mann nå. Jeg har arbeidet for å utvikle meg selv, og har lykkes med det. Jeg har et godt forhold til kona og barna mine, og det teller mest. I 2006 var jeg i gang med å bygge hus og nå er alt blitt til virkelighet. Det er mer stabilt, roligere, nå.

Maria da Conceição Pereira (44), husholder

1. Ja, de siste ti årene har vært gode år.

2. Jeg har bedre lønn, gudskjelov, og familieforholdene er langt bedre. Det viktigste er å ha litt til overs så du kan hjelpe barna, slik jeg har gjort for mine døtre. Selv om vi lever i såkalte krisetider, så må jeg si at – i det minste for meg selv – går alt gudskjelov ganske greit.

Rafael Berna Siufi (33), forretningsmann

1. Livet mitt er litt bedre enn for ti år siden. Men de siste to årene har det gradvis gått i feil retning.

2. Jeg eier et treningssenter. I området der den ligger har en rekke butikker blitt lagt ned, og det kommer færre folk for å trimme. Jeg håper virkelig at økonomien kommer tilbake på sporet neste år. At den skal vokse igjen, slik den gjorde for noen få år siden.

 Malawi

Wiseman Levison (48), sveiser

Levison har vært sveiser i 20 år og eier sitt eget sveiseverksted, Levison sveis, i Dowa-distriktet 45 kilometer fra Malawis hovedstad Lilongwe. For ti år siden var sveisevirksomheten nær ved å kollapse, men nå har situasjonen endret seg, sier han.

1. For ti år siden var det ikke mye aktivitet i bygningsbransjen. Men når du ser deg rundt i dag vil du legge merke til at det blir reist nye bygg overalt. Eierne trenger folk som kan forsyne dem med dør- og vindusrammer. Det er det jeg produserer. Jeg tjener rundt 5000 kwacha (60 kroner) dagen. Det er mye bedre enn før.

2. Alt er blitt dyrt. Jeg har ni barn med tre forskjellige kvinner og det er ikke lett å fø dem alle. Jeg må også få dem på skolen og betale skolepenger. Så inntektene kommer godt med.

Amos Ngalande (24), bonde

Ngalande er bonde i Dowa-distriktet. Han har aldri gjort noe annet. Foreldrene hans var også bønder.

1. Foreldrene mine har alltid sagt at man kan tjene penger på jordbruk. Jeg har trodd på dem, og drevet med jordbruk alle år. Det gikk fint med mais og det gikk fint med tobakk. Og jeg har bygd nytt hus, takket være jordbruket.

2. De siste to årene har ting blitt snudd på hodet. Jeg har ennå ikke solgt tobakken jeg høstet i år, til tross for at tobakksauksjonene i Lilongwe pågår nå. Det er masse korrupsjon blant en del funksjonærer. De stopper tobakken fra noen av bøndene, og jeg er en av dem. Jeg har åtte tobakksballer liggende i huset mitt.

Smart Kadango (41), selger

Kadango kommer fra Mangochi-området sør i Malawi. Han selger brukte klær, og har gjort det i mange år. Han flyttet til hovedstaden Lilongwe for 15 år siden. Han har seks barn og greier seg bra.

1. Jeg har bodd i Lilongwe noen år nå. Livet har vært bra og forretningene mine har klart seg brukbart. Jeg kjøper og selger brukte klær. I tillegg kjøper og slakter jeg geiter for salg.

2. Mange folk mangler penger nå for tiden. Satsingen min på slakterivirksomhet var for å sikre mer varierte inntektskilder. Folk har ikke høstet nok. De får ikke solgt tobakken sin og det får konsekvenser for klessalget vårt. Men jeg håper forholdene vil bli bedre.

Godwin Samuel (30), bonde og kjøpmann

Samuel er tobakksbonde og eier i tillegg en dagligvarebutikk i utkanten av Lilongwe. Han vokste opp i landsbyen Nchepa og har vært bonde nesten hele livet. 

1. Tobakk er Malawis viktigste eksportvare, og inntektene fra salget er grunnen til at mange av oss begynte å dyrke tobakk. På markedet får vi 1,8 dollar per kilo tobakk, og det er gode penger. Jeg bruker pengene til å ta vare på mine tre barn. Jeg har også bygd et hus og startet dagligvarebutikk for de samme inntektene.

2. I år går det ikke så bra. Jeg har ikke en gang fått solgt tobakken min. Jeg har fått høre at jeg ikke får selge fordi jeg ikke er med i noen landbruksorganisasjon, men vi bønder fikk ikke vite noe på forhånd. 

Arnold Frazer (32), møller

Frazer jobber som maismøller i Lilongwe. Han er også bonde og dyrker mais selv, men han bruker det meste av tida ved maismølla. Både jordbruket og mølla har gått bra de siste åra, men ikke nå lenger. Frazer mener landets ledere ikke har klart å få økonomien tilbake på skinnene.

1. For fem eller ti år siden var ting stort sett ok. Du gikk til markedet med 10 000 kwacha (115 kroner) og du var sikker på å komme hjem med en god del varer. Jeg kunne også låne penger fra mindre banker og drive litt småforretninger. Som bonde kunne jeg få lån til å kjøpe kunstgjødsel. Og det var for over ti år siden.

2. Nå er det ikke lenger slik. Det er vanskelig å få lån til småforretninger. Økonomien er ikke ok. Salget av tobakk går dårlig i år. Folk har ikke penger. Maisavlingene har også sviktet i mange områder på grunn av tørke. Problemene skjerpes av at folk ikke har råd til å kjøpe kunstgjødsel.

Joyce Ganizani (45), bonde

Ganizani er bonde og mor til seks barn. Hun bor i landsbyen Nchepa. Hun tar også noen jobber i middelklassehjem, for eksempel med klesvask. Hun og ektemannen har levd hele livet som bønder.

1. Som bonde vet jeg at forholdene var bedre for fem år siden. Jeg høstet maisen og kunne fylle to kornkammer. Jeg solgte en del av den og kunne betale skolepenger for barna, og resten av maisen brukte vi selv. Gjødsel var billig, det var rikelig med regn og sjelden tørke.

2. Situasjonen er en annen i dag. I år har jeg bare høstet seks 50-kilosekker med mais. Jeg hadde ikke nok gjødsel, fordi det er så dyrt. Noen av oss får heller ikke tilgang på kunstgjødsel til subsidiert pris, fordi noen lokale høvdinger involvert i registreringen favoriserer enkelte personer. Så nå supplerer jeg inntektene med litt husarbeid inne i byen.

Regina Kansepa (31), forretningskvinne

Kansepa bor i Lilongwe og driver en dagligvarebutikk sammen med mannen. Hun har tre barn. Kansepa er medlem av en landsbybank der alle medlemmene er kvinner. I tillegg til å eie butikken driver hun også jordbruk.

1. Livet går bedre nå for tiden. Jeg er medlem av landsbybanken. Hver sjette måned deler vi overskuddet i forhold til hvor mange aksjer den enkelte har skutt inn. I juni i år mottok jeg 270 000 kwacha (snaut 3200 kroner). Jeg brukte pengene til å kjøpe kunstgjødsel, og til å betale skolepenger for barna.

2. For seks-sju år siden var livet vanskelig. Jeg hadde vansker med å skaffe penger til å kjøpe gjødsel til gården vår. Verken mannen min eller jeg hadde jobber, og livet var et helvete. Derfor bestemte vi at noe måtte gjøres.

Nepal

Irada Koirala (21), student

1. Ja, livet mitt er bedre i dag enn for ti år siden.

2. Jeg klarer meg bra. Jeg har begynt i en jobb som resepsjonist i et fotostudio. Livet behandler meg pent, og jeg ser forhåpningsfullt på framtida. Men jeg er bekymret for den voksende inflasjonen, som har spist opp sparepengene våre. Politikken, med fortsatt ustabilitet og konflikt, er en skam. Men jeg bryr meg egentlig ikke så mye om politikk uansett.

Shanti Tamang (59), hushjelp

1. Ja, livet mitt er mye bedre i dag enn for ti år siden.

2. Jeg er svært glad over å ha en godt betalt jobb som hushjelp. Tidligere hadde jeg ikke arbeid, men nå jobber jeg som hushjelp for en utenlandsk familie som bor i Katmandu, og passer barna deres. Mine egne barn er allerede voksne og klarer seg bra. Tryggheten jeg får ved å være økonomisk uavhengig er en meget bra ting.

Ram Pukar Yadav (60), tigger

1. Nei, livet mitt har endret seg til det verre.

2. Jeg lever et veldig hardt liv. De siste ti årene har jeg også mistet mange av mine familiemedlemmer. Jeg eier heller ikke noe jord eller eiendom. Nå lever jeg alene og prøver å skrape sammen til livets opphold ved å tigge og be om almisser. Jeg går som tigger fra dør til dør og ber om hjelp. Før fikk jeg mer penger, men nå er folk blitt mindre generøse.

Rajendra Kharel (46), forretningsmann

1. Ja, livet mitt er blitt mye bedre.

2. Jeg har en produksjonsbedrift og jobber i mitt eget selskap. Forretningen går godt og økonomien har blitt bedre. Sammenlignet med tidligere har jeg en solid disponibel inntekt. Jeg har vært i stand til å innfri mange håp og forventninger for meg selv og min familie. Dette er spennende tider og jeg håper på enda mye mer framgang i dagene som kommer.

Rajendra Parajuli (33), farmasøyt

1. Nei, livet er egentlig ikke noe bedre nå enn før.

2. Jeg har drevet apoteket mitt som før, og det er ikke noe spesielt som har skjedd de siste ti årene. Det har gått sin vante gang. På mange måter har det blitt vanskeligere. Konkurransen er tøff og jeg må jobbe hardt for å tjene til livets opphold. Det blir ikke mye sparing. Det er svært hardt å forsørge familien. Jeg håper ting vil endre seg til det bedre.

Ashok Kumar Sah (55), butikkeier

1. Jeg må svare både ja og nei på spørsmålet om livet mitt er bedre enn før.

2. For min egen del kommer jeg bedre ut. Jeg har vært i stand til å etablere en butikk som selger tobakk og betelblader i Katmandu og flytte familien min fra et utkantdistrikt til hovedstaden. Jeg kan sende barna mine til gode skoler. Ut fra de målene er jeg lykkelig. Men på et dypt, åndelig nivå føler jeg meg ikke lykkelig.

Bharat Pariyar (45), skredder

1. Ja, livet mitt er litt bedre nå enn for ti år siden.

2. Jeg lever stort sett på samme måten i dag som for ti år siden. Jeg jobbet som skredder da og jeg jobber som skredder nå. Inntektene er litt bedre, men prisene har også økt. Jeg er glad for familien min. De klarer seg bra på grunn av det jeg tjener. Jeg håper framtida blir bedre.

 

 

 

 

«For ti år siden var det ikke mye aktivitet i bygningsbransjen. Men når du ser deg rundt i dag vil du legge merke til at det blir reist nye bygg overalt.»

Wiseman Levison (48), sveiser, fra Malawi
Tanzania: Rashid (32), forretningsmann
Uganda: Okoth Ogola (74), pensjonist og bonde
Brasil: Ana Luiza Oliveira (30), barnelege
Malawi: Wiseman Levison (48), sveiser
Nepal: Irada Koirala (21), student
Tanzania: Anna Munisi (28), tomatselger
Tanzania: Godfrey Nyamaka (41), slakter
Tanzania: Katrina Hainihhi (48), maisbonde
Tanzania: Paulo Masawe (30), gründer
Tanzania: Musini Ramadhani (35), forretningsmann
Uganda: Nazziwa Flavia (28), skredder
LAMAphotography
Uganda: Ernest Kawesa (67), lærer Foto: ABU__LUBOWA
JOSEPH KIGGUNDU
Uganda: James Kayole (71), stråtaktekker Foto: Joseph kiggundu
Uganda: Gloria Kawuma (32), interiørdesigner
Uganda: Kakuba Nathan (56), kveghandler
Brasil: Cris Konishi (44), helsesekretær
Brasil: Daniele Vale de Jesus (31), resepsjonist
Brasil: Denis Canal Mendes (45), psykolog
Brasil: Lucas de Silva e Sá Bittencourt Camara (39), reklamekonsulent
Brasil: Maria da Conceição Pereira (44), husholder
Brasil: Rafael Berna Siufi (33), forretningsmann
Malawi: Amos Ngalande (24), bonde
Malawi: Arnold Frazer (32), møller
Godwin Samuel (30), bonde og kjøpmann
Malawi: Joyce Ganizani (45), bonde
Malawi: Regina Kansepa (31), forretningskvinne
Malawi: Smart Kadango (41), selger
Nepal Ashok Kumar Sah (55), butikkeier
Nepal: Bharat Pariyar (45), skredder
Nepal: Rajendra Kharel (46), forretningsmann
Nepal: Rajendra Parajuli (33), farmasøyt
Nepal: Ram Pukar Yadav (60), tigger
Nepal: Shanti Tamang (59), hushjelp
Publisert: 14.09.2016 15:53:48 Sist oppdatert: 15.09.2016 10:14:06

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.