– Veksten har inkludert de fattige

Bangladesh ble selvstendig i 1971 etter en blodig borgerkrig med Pakistan. Infrastrukturen var rasert, befolkningen var fattig, korrupsjonen utbredt, og naturkatastrofer et kjempeproblem. To år etter selvstendigheten døde ca 1,5 millioner mennesker i en sultkatastrofe. Henry Kissinger kalte landet «a basket case» – et håpløst tilfelle. Men bangladesherne har snudd det.

Sist oppdatert: 15.09.2016 14:11:03

FN oppsummerte i 2015 at Bangladesh har hatt «enestående framgang» i forhold til tusenårsmålene. Fremskrittene innen utdanning, særlig for jenter er «oppsiktsvekkende», ifølge rapporten.  Barnedødeligheten har rast, blant annet takket være omfattende vaksineringsprogrammer. I 1990 var forventet levealder 59 år, i 2010 var den økt til 69. Bangladesh har ifølge The Economist «made some of the biggest gains in the basic conditions in peoples lives ever seen anywhere». 

Iffath Sharif er programsjef for Verdensbanken i Bangladesh. I en epost til Bistandsaktuelt peker hun på en rekke årsaker til framgangen. Sharif understreker at et helt sentralt trekk ved i utviklingen i Bangladesh har vært det mangfoldet av ulike aktører som har deltatt i utviklingsarbeidet: staten, organisasjoner mikrofinansinstitusjoner, næringslivet og de fattige selv.

– Alle har vært innovative, villige til å eksperimentere og skalere opp når ting har fungert godt, skriver Sharif.

Verdensbankøkonomen peker på 8 sentrale punkter:

  • Effektiv katastrofeberedskap
  • Vektlegging av matsikkerhet og grønn revolusjon
  • Utbyggingen av veier på landsbygda
  • Storskala familieplanleggingsprogram
  • Stor vekst i tekstilindustrien
  • Vekst i overføringer fra bangladeshere i utlandet
  • Satsing på kvinners rettigheter

Arne Wiig er forskningsleder ved CMI og har jobbet i og med Bangladesh siden slutten av 1980-tallet. Wiig peker på mange av de samme forklaringene som Sharif, blant annet inkluderende vekst og den sterke vektlegging av landbruket.

– Bangladesh har hatt en økonomisk vekst på rundt 6 prosent i mange år og denne veksten har også kommet de mange fattige til gode. Utviklingen i jordbruket har være veldig viktig. Grønn revolusjon og ny teknologi har hatt store ringvirkninger, sier Wiig.

I likhet med Sharif peker Wiig også på betydningen av sivilsamfunnet.

– Organisasjoner som for eksempel BRAC har utvilsomt bidratt sterkt til å forbedre situasjonen for de fattige og til den positive utviklingen, sier Wiig.  

Han understreker at Bangladesh fortsatt står overfor viktige utfordringer som politisk uro, polarisering, korrupsjon og terrorfrykt.

– Alt dette kan vanskeliggjøre fortsatt fattigdomsbekjempelse og i verste fall bidra til en destabilisering i regionen. En ser eksempelvis tegn på at investeringene i landet og eksporten av klær går ned som følge av politisk usikkerhet.  Klimautfordringene er fortsatt blant de høyeste i verden, sier Wiig. 

Magne Sandnes
Arne Wiig, forskningsleder. Foto: Magne
Iffath Sharif, programsjef.
Publisert: 14.09.2016 15:45:56 Sist oppdatert: 15.09.2016 14:11:03

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.