Sudans president Omar al-Bashir er allerede ettersøkt av Den internasjonale straffedomstolen ICC for krigsforbrytelser i Darfur. Nå anklager menneskerettsorganisasjonen Amnesty hans regime for å stå bak nye krigsforbrytelser i delstaten Sør-Kordofan. Foto: Ebrahim Hamid/ NTB scanpix

Sudan anklages for krigsforbrytelser

Bombing av sivile. Klasebomber. Angrep rettet mot sykehus og helsestasjoner. Sudanske myndigheter begår nye krigsforbrytelser i kampen mot opprørere i delstaten Sør-Kordofan, ifølge Amnesty.

Av Bibiana Piene /NTB Sist oppdatert: 04.08.2015 06.07.47

I en fersk rapport dokumenterer menneskerettsorganisasjonen hvordan sudanske regjeringsstyrker i fire år har latt bombene regne over Sør-Kordofan. Både flyktninger, sykehus, skoler og lokale hjelpeorganisasjoner er blitt mål for den skitne, men lite omtalte krigen som pågår i Sudans sørligste delstat, der opprørsgruppa SPLA-Nord, som har tette bånd til Sør-Sudan, holder til.

– Å angripe sivil infrastruktur og sivile områder som ikke tjener noen militære formål, er en krigsforbrytelse, fastslår Amnestys nestleder i regionen, Michelle Kagari.

Bomber flyktningleire

Hundrevis av mennesker er drept, mens en tredel av befolkningen har måttet flykte på grunn av konflikten. Jorda ligger brakk, mens den humanitære krisen har vokst seg stadig større.

I rapporten forteller øyenvitner hvordan leirene for flyktninger er blitt bombet. Alfadil Khalifa Mohamed mistet sin kone og ufødte barn i et angrep mot en leir i Dalami i februar.

– Bomben falt ti meter fra henne. Jeg løp bort, men hun var allerede død. Babyen levde ennå, men vi hadde ingen mulighet til å redde livet til barnet, sier han.

Klasebomber

Ifølge Amnesty-rapporten ble områder som er kontrollert av SPLA-N, bombet 374 ganger mellom januar og april i år, eller i gjennomsnitt tre ganger om dagen. 26 sykehus og klinikker har vært mål for bombene, trass i at de var tydelig merket med flagg og røde kors på taket.

I tillegg bruker regjeringsstyrkene klasebomber og annen forbudt ammunisjon, viser rapporten. Menneskerettighetsorganisasjonen har funnet rester etter klasebomber flere steder i delstaten.

– Det er på tide at verdenssamfunnet reagerer for å få slutt på denne konflikten, sier Kagari.

Sudans president Omar al-Bashir har siden 2008 vært ettersøkt av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for folkemord og krigsforbrytelser i Darfur vest i Sudan.

Også guvernøren i Sør-Kordofan, Ahmed Haroun, er ettersøkt av ICC for krigsforbrytelser.

Krisen blir verre

Situasjonen blir ikke bedre av at sudanske myndigheter nekter hjelpeorganisasjoner adgang til opprørerkontrollerte områder, trass i massiv kritikk fra blant annet FN.

Det betyr at barna blir ekskludert fra blant annet UNICEFs pågående vaksinekampanje mot meslinger. Mellom januar og mai døde minst 30 barn av meslinger på ett sykehus alene.

Selv om konflikten nå er inne i sitt femte år og har eskalert den siste tiden, har innsatsen internasjonalt og regionalt for å få slutt på den, nærmest stoppet helt opp.

– I fire år har vi prøvd å fortelle verden hva som skjer med oss. Faktaene er velkjente. Men det skjer ingen ting, sier Alfadil Khalifa Mohamed.

Konflikten i Sør-Kordofan

  • Etter at Sør-Sudan løsrev seg fra Sudan i 2011 etter en langvarig borgerkrig, har kampene fortsatt i de sudanske grensedelstatene Sør-Kordofan og Blånilen, der geriljaen SPLM-Nord kjemper for løsrivelse.
  • De omstridte områdene har formelt tilfalt Sudan, men store deler av befolkningen regner seg som sørsudanere.
  • Flere organisasjoner har meldt om at sudanske krigsfly og helikoptre har bombet sivile mål, blant annet i Nuba-fjellene, et område som ble hardt rammet under borgerkrigen i 1983-2005.
  • Rundt 400.000 mennesker har blitt drevet på flukt som følge av urolighetene. 100.000 har søkt tilflukt over landegrensa i borgerkrigsherjede Sør-Sudan. Langt flere trenger humanitær hjelp, men Sudan nekter å gi hjelpeorganisasjonenes adgang til opprørskontrollerte områder. (©NTB)

Publisert: 04.08.2015 06.07.47 Sist oppdatert: 04.08.2015 06.07.47