Kvinner er flyktning er fra Syria. Her betaler hun med kontantkort som hun har fått fra Verdens matvareprogram. Foto: WFP

Gi penger, ikke matvarehjelp

Ekspertpanel vil endre hele nødhjelpsbransjen og satse mer på digitale pengeoverføringer.

Sist oppdatert: 15.09.2015 11.13.21

Svære beredskapslagre med mat og utstyr er etablert flere steder i verden i påvente av nye katastrofer. Et ekspertpanel mener hjelpeorganisasjoner heller bør satse på å overføre digitale penger til trengende når det smeller.

Framtidens viktigste nødhjelpsberedskap vil være gode og sikre systemer for å overføre penger direkte til de trengende. 18 prosent flere mennesker kan hjelpes for samme sum penger ved å gi kontanter direkte til de trengende, istedenfor å frakte inn mat, viser studier.
– Å gi bistand direkte i form av penger er ofte en høyst effektivt måte å redusere lidelse på, samtidig som man får mer ut av begrensede humanitære budsjetter, skriver et høynivåpanel nedsatt av Overseas Development Institute i London og Center for Global Development i Washington.
De mener det er galt å bare tenke på store skipslast med mais, eller flylast med olje og tepper, når humanitære kriser oppstår.
– I dagens humanitære kriser er det flere som trenger hjelp og det over lengre perioder. Vi har behov for nye tilnærminger for å beskytte liv og verdigheten til de som rammes. Samtidig skal vi sikre at nødhjelpspenger brukes så effektivt som mulig,
Det 15-person sterke panelet, der også Flyktninghjelpens Jan Egeland var med, mener at pengeoverføringer bør bli en sentral del av kriseplanleggingen.
Moderne nødhjelp er i større grad en tidligere en familie som enten får en konvolutt med kontanter, en plastkort med databrikke som er lastet med penger eller at e-kontanter er satt inn på dere mobiltelefon. Med disse pengene kan de kjøpe det de trenger lokalt.

Slik fungerer nødhjelpsystemet i dag

Det «humanitære systemet» – nettverket av nasjonale, internasjonale og FN-organisasjoner, samt givere:

  • sysselsetter om lag 450 000 personer
  • bruker rundt 25 milliarder dollar i året
  • 89 prosent av humanitær bistand går til steder som har trengt hjelp i mer enn tre år
  • 66 prosent av midlere brukes på steder der hjelpebehovet har vart i mer enn åtte år.
  • Gapet mellom hjelpebehovet og støtte fra givere øker
  • Om lag seks prosent av humanitær bistand i dag gis i form av verdikuponger eller kontanter

(Kilder: State of the Humanitarian System 2015 og Global Humanitarian Assistance Report)

Mer effektivt

Panelet mener kontantoverføringer kan gi en bedre utnyttelse av pengene fra givere. De påpeker at tradisjonell nødhjelp som oftest er organisasjoner som deler ut fysiske varer: Mat, telt, vann, klær og helseutstyr. Vanligvis illustreres dette med folk i kø ved siden av en lastebil hvor sekker med mat losses. De mener bildet er i endring.


Systemet med pengeoverføring er allerede tatt i bruk:
Under sultkatastrofen i Somalia i 2011 ble pengeoverføringselskaper brukt til å gi kontanter til 1,5 millioner mennesker. Det reddet dem fra sultedød og gjorde at de kunne komme seg på beina igjen.
I Libanon bruker en million syriske flyktninger smartkort for å kjøpe varer i lokale butikker eller til å ta ut penger på pengeautomater.
Samtidig som panelet innrømmer at kontantoverføringer ikke bestandig er den beste formen eller mulig å gjennomføre så trekker de fram flere fordeler der kontakthjelp passer inn:

  • det gjør at folk selv kan selv bestemme hva de trenger mest
  • det er lettere å se direkte hvor mye hjelp som faktisk når ut til de trengende
  • det redusere kostnadene
  • det bidrar til å støtte lokale markeder og jobber i lokalsamfunnet
  • det kan kjøres ut raskere enn andre former for nødhjelp

Men panelet påpeker at måten dagens humanitære system er bygget opp med sektorinndeling og dårlig koordinering er lite egnet for utstrakt bruk av kontantoverføringer. I Libanon i fjor var det 30 ulike hjelpeorganisasjoner som brukte kuponger og pengeoverføring til 14 ulike formål. De mener reform av hele den humanitære bistanden er påkrevd.

Om rapporten

Doing cash differently: How cash transfers can transform humanitarian aid.

De 15 paneldeltakere kommer fra bade organisasjoner, privat næringsliv, universitets- og forskningsmiljøer og fra givere.

#cashpanel

Fra twitter-debatten #cashpanel da rapporten ble lansert:

Jan Egeland: Cash transfers can also help support market recovery. Better to help local markets than importing goods

Owen Barder:   Giving people stuff in kind (eg food) demonstrably hurts economies by driving producers out of business

Sara Pantuliano:  We need a paradigm shift in the way we provide assistance, putting people and their choices at the centre over orgs priorities #cashpanel

Tom Murphy retweeted HPG: Is some aid agency resistance to cash transfers because it forces fundamental change? #CashPanel

Publisert: 15.09.2015 11.06.12 Sist oppdatert: 15.09.2015 11.13.21