Bistand gir økonomisk vekst

Bistand virker, og har målbare positive effekter på økonomisk vekst i mottagerlandene på lang sikt. Det er blant konklusjonene fra et omfattende internasjonalt forskningsprosjekt.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 19.04.2015 18.04.35

Gir bistand økonomisk vekst og kan effekten i tilfelle tallfestes? Spørsmålene er heftig debattert. Ny forskning mener at svaret på begge spørsmålene er ja. Resultatet kommer fra forskningsinstituttet United Nations University-WIDER (UNU-WIDER) i Helsinki. Et omfattende forskningsprogram ved instituttet ble oppsummert tidligere i år. Mer enn to hundre delstudier inngikk i programmet, og et internasjonalt nettverk av 300 forskere var med.Et av spørsmålene forskerne ville ha svar på var følgende: Er det mulig å påvise effekten av bistand i form av positiv virkning på økonomien i mottagerlandene?

Blant konklusjonene er:

  • Bistand bidrar positivt til økonomisk utvikling
  • En krone investert i bistand gir i gjennomsnitt 7,3 prosent i langsiktig avkastning i mottagerlandet
  • Et land som over tid får bistand tilsvarende 10 prosent av BNP får en bistands-gevinst som tilsvarer mer enn ett prosentpoeng ekstra i økt økonomisk vekst
  • Bistand har positiv effekt på investeringer og har ikke negativ effekt på offentlige finanser i mottagerlandene
  • Resultatene er statistiske sammenhenger, eller matematiske gjennomsnitt, av tilgjengelige data fra en lang rekke land over en periode mer enn 35 år.

Bedre data

At bistandsprosjekter kan ha positiv effekt i liten skala har lenge vært anerkjent. Effekten i stor skala, på et helt lands økonomi, var lenge omdiskutert. Slike effekter har vært vanskelige å påvise.

Forskere har imidlertid nå tilgang på lange tidsserier med data og modeller fra en lang rekke land. Det har endret debatten innad i økonomifaget.

– Inntil 2008 var det en rekke forskere som sa at de ikke kunne finne noen signifikante resultater av bistand, sier direktør Finn Tarp ved UNU-WIDER til Bistandsaktuelt.

De siste åra har imidlertid bildet endret seg, og Tarp sier at UNU-WIDERs resultater sammenfaller godt med de fleste andre større internasjonale studier publisert siden 2008. Økonomer som forsker på feltet er ifølge Tarp i økende grad enige om at bistand har målbare, positive effekter på enkeltlands økonomiske utvikling.

«Bad aid»

I en oppsummerende rapport heter det at mange utenfor fagmiljøet kan bli overrasket over resultatene de har kommet fram til.

– Det har vært mye oppmerksomhet i media om «bad aid». De som sier at bistand virker omtrent slik som økonomiske modeller sier at den skal gjøre, har ikke fått like mye oppmerksomhet, påpeker Tarp.

Det treårige forskningsprogrammet er kalt Research and Communication Foreign Aid – ReCom, og er finansiert av de danske og svenske motpartene til norske NORAD.

Lang sikt

Forskerne legger vekt på at det er viktig å se bistand som en langsiktig investering med effekter som bygger seg opp over en lang periode.

Det er også viktig å ha realistiske forventinger til hva bistand kan gjøre, og hvor raskt resultatene kan komme. Investering i utdanning, for eksempel, gir først avkastning når barn og unge forlater skolebenken og kommer inn i arbeidslivet. 

I UNU-WIDERs oppsummering pekes det på at økonomisk vekst ikke automatisk gir verken fattigdomsreduksjon eller bedre helse, og derfor på ingen måte er det eneste kriteriet å vurdere bistanden etter.

«Bistand har sine mangler, den fungerer ikke alltid og overalt, men ut fra hensynet til økonomisk vekst har bistand gjort et signifikant bidrag», heter det i den oppsummerende rapporten.

Publisert: 07.10.2014 04.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.04.35

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.