Bydel i Lagos

I Lagos er det vanskelig for ugifte kvinner å leie egen leilighet. Det er er bare ett uttrykk for den kjønnsbaserte urettferdigheten som er framtredende i hele Nigeria, skriver artikkelforfatteren. Foto: Joe Penney / Reuters / NTB scanpix

Ugift kvinne som vil leie egen leilighet? Glem det!

UTSYN: Unge, ugifte kvinner i Nigeria har problemer med å leie seg en leilighet uten å bli mistenkt for å være prostituerte. Men det er bare toppen av isfjellet. Ugifte kvinner møter barrierer overalt i det nigerianske samfunnet.

Av OluTimehin Adegbeye Sist oppdatert: 08.01.2019

I en artikkel for BBC i fjor beskrev Abigail Ony Nwaohuocha hvilke vanskeligheter unge og ugifte kvinner fra middelklassen i Nigeria står overfor hvis de vil bo alene i leide leiligheter i en av de store byene. I artikkelen skriver Nwaohuocha om flere unge kvinner. De har måttet forholde seg til sexistiske og paternalistiske utleiere som insisterer på at de umulig kan tjene nok penger til å leie sine egne leiligheter uten støtte fra menn, det være seg ektemenn, kjærester eller «sponsorer».

I de fleste urbane områder i Nigeria blir leie betalt på årsbasis og kan utgjøre så mye som 60 prosent av leietakerens disponible inntekt. I Nwaohuochas artikkel ga en av utleierne uttrykk for den kjønnsbaserte urettferdigheten som er framtredende i hele Nigeria. Han mente at kvinner er upålitelige fordi de har mindre penger enn menn, og derfor vil få problemer med å fornye leieavtalen ved årets slutt. De andre utleierne sa ganske enkelt at kvinner var uønsket som leietakere, uansett om de kunne betale eller ikke. Dette fordi ugifte kvinner er å anse som «uanstendige» eller «prostituerte».

Holdningene, som legges for dagen av utleiere som i hovedsak er menn, er et utrykk for den generelle fiendtligheten mot kvinner som råder i Nigeria. Det nigerianske samfunnet er, i hvert fall på overflaten, stort sett ultra-religiøst med ekstremt konservative og patriarkalske normer. Mange nigerianere er dypt sexistiske og lider av en forakt for kvinner. De klarer ikke å anerkjenne eller respektere kvinners menneskeverd dersom de ikke er i sosial eller fysisk nærhet til en mann som kan «kreve eierskap» til dem; en far, en bror eller best av alt; en ektemann.

 

Ugifte kvinner må tåle mye hets

Millioner av nigerianere mener at ekteskapet ikke bare er en viktig hendelse i livet, men også et grunnleggende system for ansvar, respekt og anstendighet, særlig for kvinner. Dette gjelder i sin alminnelighet, men spesielt for kvinner. Den sosiale forventningen om et ekteskap med en mann, helst når eller før man er i en alder av 25 år – er en tung byrde som unge nigerianske kvinner må forholde seg til, og det påvirker nesten alle sider av en kvinnes liv. Nigerianske jenter blir forberedt til heterofile ekteskap fra ung alder, inkludert de jentene som er skeive og/eller homofile. Nigerianske kvinner som forblir ugift etter midten av tjueårene må tåle mye hets og krenkelser. Den betydelige diskrimineringen som ugifte middelklasse-kvinner blir utsatt for når de prøve å leie en leilighet, er bare én manifestasjon av denne spesielle typen nigeriansk kvinneforakt.

Kontroll med kvinners liv, gjennom streng regulering av deres sosiale og seksuelle aktivitet, er avgjørende for å opprettholde nigerianernes følelse av orden og anseelse. Kvinneforakt er vanlig i det nigerianske samfunnet, for eksempel ved trakassering på arbeidsplassen eller gata. Uanstendig oppførsel og sexistisk ordbruk er vanlig. Denne typen opplevelser anses som bagatellmessig og blir behandlet som «en del av det å være kvinne». Andre, mer alvorlige typer kvinnefiendtlig vold forekommer også i «vanlige» sosiale sammenhenger. Det kan være seksuell vold eller krav om sex i bytte for en jobb, forfremmelse, grader eller posisjoner, selv om kvinnene ofte allerede er kvalifisert til jobbene i utgangspunktet.

Heldigvis for dem kan nigerianske kvinner som er gift med menn ofte avbryte eller til og med få helt slutt på slike kvinnefiendtlige overgrep ved å vise til sin status som hustruer. Mange kvinner, gifte eller ei, kan fra egne opplevelser fortelle om merkbare forbedringer i sin sosiale omgang når de bærer en giftering eller et tilsvarende smykke på ringfingeren. Det er fordi en gift kvinne passer best inn i de trange idealene for femininitet som nigerianske normer aksepterer, der hustruer plasseres på toppen i hierarkiet av kvinnelighet.

 

Presses nedover i hakkeordenen

Men dette hierarkiet gjør til syvende og sist alle nigerianske kvinner en bjørnetjeneste, siden den respektfulle behandlingen noen kvinner kan få, forutsetter at de har en mann som oppfattes som overordnet dem, og som har «kontroll» over dem. Forestillingen om ektemenn som familieoverhoder blir så brukt til å rettferdiggjøre familievold, psykiske overgrep og tøylesløs utroskap, som preger altfor mange ekteskap mellom nigerianske menn og kvinner. I tillegg betinger dette hierarkiet ytterligere nedvurdering av ugifte kvinner (i forhold til gifte kvinner).

Verdien av «hustru» som sosial status avhenger i stor grad av svekket status for de som ikke er hustruer, med mulig unntak for enker, som har en spesiell posisjon gitt grunnen til at de ikke har ektemann. Men kvinner som aldri har vært gift, fraskilte, enslige mødre – og selvsagt sex-arbeidere, som de «prostituerte» som beskrives i Nwaohuochas artikkel, blir alle presset stadig lenger nedover i hakkeordenen som mindreverdige eller uønskede. Denne hakkeordenen blir så sosialt forsterket slik at den sexismen og kvinneforakten som disse kvinnene møter ikke bare blir sett som normal, men noen ganger også nødvendig.

Slik sett er ideen om at huseiere er i sin fulle rett til å nekte å leie ut til betalingsdyktige «prostituerte», slik det beskrives i BBC-artikkelen, trygt plassert innenfor kulturelt aksepterte normer for hva slags kvinner som fortjener respekt, og hvem som ikke gjør det.

 

Ungdom er også nederst på rangstigen

Det er også verdt å merke seg at problemene de nigerianske sosiale normene skaper, mange av dem styrket av religiøs fanatisme og en sviktende stat, ikke bare rammer ugifte kvinner i en bestemt alder. Det er hevet over tvil at kvinner rammes markert og uforholdsmessig hardest. Men det nigerianske samfunnet, som i stor grad drives av klientellisme, utveksling av gjensidige tjenester og favorisering fra myndighetene, er utrolig fiendtlig overfor ungdom generelt.

Ungdomsarbeidsløsheten er generelt høy. Situasjonen er forverret under den sittende regjeringen, og nådde 33 prosent i juli 2017 (ifølge tall fra Nigerias nasjonale statistikkbyrå). I tillegg kommer alle som er undersysselsatt, eller de unge menneskene som har jobb, men som jevnlig går uten betaling eller blir underbetalt av sine arbeidsgivere. Uregelmessig eller manglende lønnsutbetaling er et problem i mange sektorer, noe som skyldes svak lovregulering av arbeidslivet og desperasjonen hos en stor, kronisk undersysselsatt befolkning. Problemene blir ytterligere forsterket av at mange ungdommer mangler kvalifikasjoner på grunn av den lave kvaliteten på utdanningstilbudet til nigerianere flest, som ofte er fattige og ikke har råd til å betale for privat utdanning.

I stedet for å anerkjenne problemene og holde regjeringen ansvarlig for disse åpenbare hindrene for økonomisk trygghet for unge mennesker, velger mange nigerianere dessverre å akseptere hindringene som normale, og tro at ingen ung person kan oppnå økonomisk uavhengighet på ærlig vis. Dermed blir unge kvinner med god inntekt vilkårlig beskyldt for «prostitusjon», og unge menn med penger blir beskyldt for å være svindlere, eller «Yahoo boys», i folkelig slang. Som nevnt står de fleste unge i Nigeria overfor en kamp av astronomiske dimensjoner for å få tilgang til midler, eller ganske enkelt oppnå økonomisk stabilitet. Korrupsjon er dypt rotfestet, og tilgang til muligheter og ressurser, inkludert offentlige goder, er svært ulikt fordelt.

 

Frustrerende for de som lykkes

Dermed ender en betydelig andel av ungdomsbefolkningen opp i ymse økonomiske aktiviteter som blir betraktet som kriminelle eller illegale. Noen i gjensidig samtykke mellom selger og kjøper, som gatehandel eller sex-arbeid – ingen av dem begrenset av kjønn – andre ikke, som svindel og trafficking. Dette gjelder særlig unge mennesker som er ytterligere marginalisert av fattigdom, fordi de er skeive eller i noen tilfeller funksjonshemmede.

Men det at noen unge mennesker driver lyssky virksomhet utelukker ikke at andre driver fullt lovlige aktiviteter, anerkjente og i samsvar med Nigerias konservative idealer. Og dessuten: At noen får tilgang til penger på måter som er vanskelige å spore, rettferdiggjør ikke diskriminerende adferd mot ungdom generelt eller mot unge kvinner spesielt. Dette er særlig relevant, når vi tar med i betraktningen det faktum at flertallet av Nigerias politiske og økonomiske elite – som på ingen måte er unge – skapte sine formuer nettopp på lyssky og korrupte aktiviteter. Nigerianske ungdommer er ikke late, som president Buhari nedsettende påsto under Commonwealth Business Forum i Storbritannia i fjor. Tvert om, mange klarer å oppnå økonomisk uavhengighet, til tross for alle barrierer de møter.

Så for de ungdommene som klarer å overvinne det forræderske terrenget i Nigerias arbeidsliv og/eller forretningsliv – enten på grunn arvede klasseprivilegier, nyskaping og framsynthet, hardt og innbitt arbeid eller ren flaks – for dem kan det være enormt frustrerende også å bli tvunget til å bære byrdene av trangsynte og sløve fordommer som dem landets president målbar.

Nigerias økonomi, politiske miljø og sosiale normer må på tiltalebenken når unge mennesker ikke kan nyte fruktene av sin økonomiske uavhengighet, inkludert å leie en egen leilighet, uten å møte vedvarende diskriminering. Men om vi skal legge disse usunne stereotypiene bak oss og klare å utrydde dem, er det avgjørende at vi erkjenner at de er en del av hele samfunnssystemet og identifiserer de ulike mekanismene som holder dem ved like. Det at nigerianske middelklasse-kvinner må presentere seg selv som tilhørende en ektemann før de får betale for en leilighet av egen lomme, er bare toppen av isfjellet. Dette landet er dømt til å gå under om vi ikke tar opp disse omfattende problemene – på tvers av alle klasser – som møter nigeriansk ungdom generelt, og i særdeleshet unge, nigerianske kvinner.

Mening

Nigerianske kvinner som forblir ugift etter midten av tjueårene må tåle mye hets og krenkelser.

OluTimehin Adegbeye

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her vil ulike faste kommentatorer bidra. 

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Dan Banik, professor og forskningsleder SUM

Tor Benjaminsen, professor NMBU

Erling Borgen, frilansjournalist og professor i samfunnskritisk dokumentarisme

Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Benedicte Bull, professor SUM

Line Hegna, kommunikasjonssjef Redd Barna

Camilla Houeland, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Anne Håskoll-Haugen, sosialantropolog og skribent

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network

Hilde Frafjord Johnson, tidl. utviklingsminister og eks-FN-topp

Andrew Kroglund, skribent og forfatter 

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk

Kjell Roland, tidligere administrerende direktør i Norfund

Lisa Sivertsen, fungerende generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Hege Skarrud, leder i Spire

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for FrP

Rolf Vestvik, analytiker Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi 

(SUM: Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. NMBU: Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. PRIO: Institutt for fredsforskning. Civita: En liberal tankesmie. Conow:  Et privat kompetansesenter for internasjonale relasjoner.)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 08.01.2019 17.40.47 Sist oppdatert: 08.01.2019 17.40.47