Med tilstedeværelse i 170 land følger UNDP direkte med på hvordan klimarelaterte sikkerhetsrisikoer undergraver vår innsats for å nå bærekraftsmålene, skriver Ulrika Modeer.

Hvorfor fokuserer FN på klimasikkerhet?

MENINGER: Klimakatastrofene koster like mye som alt utviklingssamarbeid sammenlagt. Klimatrusselen utgjør en sikkerhetsrisiko for mennesker.

Av Ulrika Modeer Sist oppdatert: 14.02.2019

Vi lever i en verden med økning i klimarelaterte katastrofer og langvarige konflikter. Dette har stor betydning for vår evne til å fremme menneskelig sikkerhet og bærekraftig utvikling. Kombinasjonen av klimaendringer og andre konfliktdrivende faktorer kan få alvorlige konsekvenser for enkeltindivider og lokalsamfunn. FNs utviklingsprogram (UNDP) arbeider for langsiktig bærekraftig utvikling. Konfliktforebyggende arbeid, innsats for å redusere klimaendringer og styrke effektive mottiltak i forhold til klimakrisen, er sentrale aspekter av vårt oppdrag. Med tilstedeværelse i 170 land følger UNDP direkte med på hvordan klimarelaterte sikkerhetsrisikoer undergraver vår innsats for å nå bærekraftsmålene.

 

Klimakatastrofene koster like mye som alt utviklingssamarbeid sammenlagt

I 2018 opplevde verden noen av de verste og mest kostbare klimarelaterte katastrofene på lenge. Munich Re, et globalt forsikrings- og risikohåndteringsfirma, anslår at kostnaden for alle hetebølger, oversvømmelser, stormer, jordskred og branner i 2018 ligger på om lag 145 milliarder dollar. Dette utgjør like mye som den totale globale utviklingsstøtten for samme år.

Selvfølgelig er ikke konsekvensene av klimarelaterte katastrofer bare økonomiske. Ekstremvær kan også føre til tap av menneskeliv, skader på infrastruktur og kan gjøre det vanskelig for enkeltmennesker å skaffe seg sitt eget levebrød. I tillegg øker det risikoen for mat- og vannsikkerhet. Vi opplever også at mennesker blir tvunget til å forlate hjemmene sine. Arbeidet for å oppnå bærekraftsmålene som ble vedtatt i 2015 blir undergravet og vanskeliggjort av at klimakatastrofer opptrer oftere og oftere.

Ifølge WFP bidro klimakatastrofer i 2017 til matkriser i 23 land, noe som førte til at 39 millioner mennesker fikk alvorlige problemer med matsikkerhet. I årets Global Risk Report rangerer World Economic Forum miljøtrusler og ekstremvær som den største trusselen tredje år på rad.

 

De mest sårbare i tørkerammede områder er hardest rammet

Vi ser at klimaendringene har ført til økt konkurranse om vannressurser i områder rammet av tørke, som i Sahel-regionen og Sudan. Dette fører til økte spenninger mellom husdyrbønder og vanlige bønder. Vi ser også at klimaendringer skaper uforutsigbar nedbør i Lake Chad-området, noe som påvirker den tradisjonelle sysselsettingen og øker sosioøkonomisk sårbarhet. Samtidig rekrutteres flere til voldelige ekstremistgrupper.

Verdensbanken anslår at hvis vi ikke tar klimaendringer på alvor, vil over 140 millioner mennesker i Sør-Sahara, Sør-Asia og Latin-Amerika bli internt fordrevet før 2050. I tillegg vil det legges sterkt press på befolkninger og byer som allerede er svært sårbare.

FN og Sikkerhetsrådet har nylig begynt å ta hensyn til den klimarelaterte sikkerhetstrusselen. Det er økende forståelse for å ta klimarelaterte trusler på alvor. I UNDP ser vi daglig hvordan klimaendringer bidrar til usikkerhet og konflikt.

 

Ambisiøse klimamål er oppnåelige. Vi må ha nok data og ressurser, og vi må prioritere

Den siste rapporten fra FNs klimapanel, IPCC viser at vi må handle raskt de neste 12 årene for å sikre at jordens gjennomsnittstemperatur ikke øker med mer enn 1,5 grader. Dette krever god ledelse, økte ambisjoner og større handlingskraft. Hvis vi ikke lykkes med dette, vil klimakatastrofer øke i omfang. Vi vil se mer tørke, flom, høyere sjønivå, issmelting i pol-områdene, sammenbrudd i økosystemer og færre avlinger. Det er vanskelig å spå hvordan dette vil påvirke samhold og folks muligheter til å skaffe seg tilstrekkelig levebrød.

Små øyer og andre sårbare stater er allerede sterkt påvirket. Risikoen for økt fattigdom i disse landene innen 2050 er altoverskyggende.

 

Har vi tid til å få til det som trengs?

Alle land som har undertegnet Paris-avtalen har nasjonale klimaforpliktelser (National Determined Contributions, NDCs). For at disse skal føre til nødvendig forandring, må de først og fremst gjennomføres, være ambisiøse, samt føre til omfattende økonomiske, politiske og sosiale endringer.

UNDP støtter gjennomføringen av slike nasjonale klimaforpliktelser, og vi ser mange gode eksempler på landnivå.

Irak, f. eks., fokuserer på sammenhengen mellom klima og sikkerhet. De tar en helhetlig tilnærming til klimarisiko, gjenoppbygging av økosystemer og bruk av solenergi-løsninger for å gjenoppbygge frigjorte områder. Erfaringer fra land som Irak, kan bidra til utvikling av nasjonale forpliktelser i andre land med lignende utfordringer.

 

Utslippsreduksjoner går hånd i hånd med klimahandling, redusering av katastroferisiko og fredsbygging.

For å nå bærekraftsmålene må vi forstå hvordan alt henger sammen. Vi må være mer ambisiøse og øke tempoet i klimaarbeidet, samt forberede oss til å håndtere naturkatastrofer. Vi må også fremme konfliktforebyggende tiltak og fredsbygging.

Tempoet og omfanget av overgangen til fornybar energi gir oss håp om å kunne redusere utslipp, samtidig som vi gir millioner av mennesker tilgang til energi. Dette er grunnleggende for langsiktig og bærekraftig utvikling. Hvis det planlegges på riktig måte kan energiinitiativer øke mulighetene for barn- og kvinners deltagelse, samt garantere deres grunnleggende rettigheter.

Vi må øke investeringene i klimatiltak og forebyggende arbeid for å håndtere klimaendringer. Selv om verden tar har tatt et viktig skritt for å redusere klimagassutslipp er det allerede “too little too late” for mange av de mest sårbare menneskene.

Det er viktig at vi fortsetter å investere i naturbaserte løsninger. Bærekraftig bruk av land og skog er en grunnleggende og kostnadseffektiv måte å redusere klimagassutslippene. Å opprettholde globale skogsområder er derfor svært viktig.

Vi i UNDP vil fortsette å styrke vår kompetanse og kapasitet til å takle den økte trusselen klimarisiko representerer. I september inviterer FN verdens ledere og andre viktige aktører til et klimatoppmøte. Vi kommer til å gjøre alt vi kan for å øke kunnskap, ambisjoner og investeringer i en bærekraftig og fredelig utvikling.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.02.2019 13.29.15 Sist oppdatert: 14.02.2019 13.29.15