I juni 2018 arrangerte DFID, og medhjelpere, et globalt toppmøte om funksjonshemning og utvikling. Bildet viser den britiske utviklingsministeren Penny Mordaunt. Foto: Michael Hughes / DFID

Norge kan lære av britene

MENINGER: Den nytenkende strategien for inkluderende utvikling som britiske Dfid nettopp la frem er både interessant og relevant. Her er det bare for Norad og Utenriksdepartementet å lese med et åpent sinn.

Av Morten Eriksen og Andrew P. Kroglund Sist oppdatert: 15.01.2019

Blir Norad lagt ned? Får vi et eget utviklingsdepartement? Og blir det noe mer samstemthet av en nyorganisering? Mange av oss følger med på hva som nå skjer, inkludert bistandsfaglige miljø i utlandet. Norge er viktig. Også ute skjer det spennende utviklingspolitiske endringer, blant annet med en ny FN rapport om funksjonshemmede og utvikling sett i lys av bærekraftsmålene. Den nytenkende strategien for inkluderende utvikling som britiske Dfid nettopp la frem er både interessant og relevant. Her er det bare for Norad og Utenriksdepartementet å lese med et åpent sinn.

 

Hva er det Storbritannia har forstått?

Department for International Development (DFID) er et departement i den britiske regjeringen med ansvar for utviklingshjelp. De er store. Når DFID i desember 2018 lanserte en ny bistandsstrategi, under navnet DFIDs Strategy for Disability Inclusive Development 2018 – 23, er det grunn til at også vi her hjemme bør lese og lære. I kort-tekst sier den nye strategien at i alt det Storbritannia gjør på utviklingsfronten skal de ta hensyn til de mest marginalisert og de aller nederst på  rangstigen, inkludert personer med funksjonshemning.

Alle som arbeider innen utviklingsfeltet vet at det i utgangspunktet er nok å ta av når det gjelder sårbare grupper; kvinner, urfolk, homofile, barn, minoriteter osv. Men er du funksjonshemmet i tillegg, ligger du «tynt an» på alle statistikker. Med over 1 milliard mennesker i denne kategorien, og over 80 % av disse bosatt i utviklingsland, er utfordringene store. Funksjonshemmede skårer lavest på nesten alle tenkelige utviklingsdimensjoner.

Det ser vi også når vi kaster et blikk på det området hvor det nå skjer store ting, på utdanningsfronten. Tall fra FNs ferske Flagship Report on Disability viser dette tydelig. I en gjennomgang av 23 land som hovedsakelig er lavinntekts- og mellominntektsland kommer det fram at funksjonshemmede barn i gjennomsnitt får fem års utdanning, mens barn uten funksjonsnedsettelser får 7 år på skolen. Dette får konsekvenser. Tall fra 36 land viser at mens 77prosent av voksne uten funksjonsnedsettelser kan lese og skrive, mens dette gjelder for bare 54 prosent av voksne med en funksjonsnedsettelse.

Det DFID har skjønt er at uten å ha en strategi for hvordan å nå de som er bakerst i alle køer, vil aldri bærekraftsmålene kunne nås. Det er et tankekors, også for bistandsstormakten Norge.

 

Det naturlige neste skritt

I juni 2018 arrangerte DFID, og medhjelpere, et globalt toppmøte om funksjonshemning og utvikling. Regjeringer, organisasjoner og over 1000 deltagere, vedtok 170 «forpliktelser», i tillegg til et eget Charter for Change. Norge signerte charteret, og Nikolai Astrup kvitterte ut 50 millioner kroner til et nytt utdanningsinitiativ, i samarbeid med DFID og Verdensbanken. En egen nordisk rapport om toppmøtet og implikasjoner for Norden, ble publisert i desember 2018.

Ifølge DFID selv, var det globale toppmøtet starten på en ny æra for inkluderende utvikling. Men uten god oppfølging kommer lite ut av et toppmøte. Det tar de på alvor i Storbritannia nå. DFID har valgt å ta ledelsen når det gjelder å følge opp konferansen og det overordnede temaet. Derfor har de nå funnet et nytt sett med minimumsstandarder i eget arbeid i forhold til inkludering, og sier at de vil påvirke andre aktører til å gjøre det samme. En slik oppfølging er det som skal til for å gå fra gode intensjoner til konkrete resultater, og burde absolutt være interessant for Norge.

 

Lettlest og lettfattelig

Den nye DFID strategien er et lettlest dokument på ca 25 sider, med noen utfyllende vedlegg.  Dokumentets underliggende premiss er at alt av britisk utviklingsarbeid skal være inkluderende for funksjonshemmede.  

Strategien stiller opp fire hovedresultat på samfunnsnivå (outcomes) for å oppnå hovedvisjonen om at ingen skal utelates i utviklingsbestrebelsene:

  • Full anerkjennelse og realisering av alle rettighetene til mennesker med funksjonshemminger
  • Fullverdig deltagelse, representasjon og lederskap av funksjonshemmede i alle policy og programområder
  • Lik tilgang til muligheter og resultater for alle med funksjonshemminger
  • Faktabasert forståelse om hva det vil si å bli holdt utenfor og hva som fungerer for å forbedre livet til funksjonshemmede.

 

Storbritannia sier at de har et ‘konkurransefortrinn’ og ‘global innflytelse’ på visse  områder. Landet har derfor pekt ut inkluderende utdanning, sosial beskyttelse, økonomisk robusthet (empoverment) og styrket innsats for funksjonshemmede i humanitære kriser, som «fire pilarer» de skal jobber opp mot.  DFID skal derfor doble andelen programmer som er inkluderende innen 2023. De vil, som også Norge skal begynne med i 2019, bruke den nye OECD-DAC markøren for inkludering for å kunne måle dette.

 

Norsk oppfølging

Norge deltok aktivt under fjorårets store Disability Summit, og forpliktet seg, som nevnt over, til å støtte et nytt initiativ for utdanning. Dette innebærer at Norge gir 50 millioner i utdanningsstøtte for barn i utlandet med nedsatt funksjonsevne. Støtten gis til et fond som skal styres av Verdensbanken. Norge har også signalisert interesse for å støtte DFID og andre partnere i bestrebelser på å få til en internasjonal storsatsing på hjelpemidler for funksjonshemmede. Her har Norge viktig kompetanse og praktiske erfaringer å bidra med, spesielt vårt system for Hjelpemiddelsentraler.

Men en egen norsk strategi og satsing på funksjonshemmede har foreløpig ikke vært aktuelt for Norge, UD og Norad. Det er nå på tide at vi lar oss inspirere av Storbritannia og lager både en strategi og en konkret plan for tiltak. Det ville virkeliggjøre en helhetstenkning i norsk utviklingspolitikk og bistand, verdig et land med vår tradisjon og våre ambisjoner.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.01.2019 12.10.31 Sist oppdatert: 15.01.2019 12.10.31