:rel:d:bm:GF2E9AP15RS01

38 prosent av de latinamerikanske jentene forventes å bli gravide før de fyller 20 år. Her fra Nicaragua. Foto: NTB scanpix

Seksualundervisning i skolene: En latinamerikansk slagmark

MENINGER: Tallet på tenåringsgraviditeter i Latin-Amerika er "uakseptabelt høyt", ifølge FN. Latin-Amerika er faktisk den eneste delen av verden der antall tenåringsgraviditerer ikke går ned. Likevel mobiliserer konservative krefter mot en reform av seksualundervisningen i skolene.

Av Camila Gianella Sist oppdatert: 03.01.2019

I de fleste latinamerikanske land er seksualundervisning en del av skolenes timeplan. Men det elevene først og fremst har lært om er avholdenhet; å avstå fra å ha sex i det hele tatt. Hovedvekten av undervisningen har handlet om de åndelige sidene ved seksualitet, betydningen av familien, og at man bør vente med å debutere seksuelt.

Tallene taler likevel for seg selv. Denne tilnærmingen har ikke hatt noen effekt på unges atferd. 38 prosent av latinamerikanske jenter forventes å bli gravide før de fyller 20 år.

De siste tiårene har forsøk på å snu denne trenden i større grad blitt en del av læreplanen. Bedre seksualundervisning er et viktig tiltak for å forhindre tenåringsgraviditeter og dermed komme nærmere bærekraftsmålet om færre unge gravide. Fokuset på avholdenhet dreier seg først og fremst, om ikke utelukkende, om å fremme avholdenhet utenfor ekteskapet, både av moralske grunner og folkehelsehensyn. Den nye seksualundervisningen har derimot tiltro til ungdom som utgangspunkt; at de selv er i stand til å avgjøre når og om de vil ha sex. Den anerkjenner også at mange faktisk debuterer seksuelt i ungdomsårene, og legger vekt på å heller forberede ungdommene på det som kommer ved å gi dem den kunnslapen de trenger i møtet med sex.

Til tross for åpenbare bevis på at avholdenhetstilnærmingen ikke virker, har det vært en massiv mobilisering mot seksualundervisning i Latin-Amerika. Selv om de vet at tenåringsgraviditeter har store negative konsekvenser, for eksempel bidrar det til fattigdom og skoleslutt, har konservative politiske og religiøse aktører protestert mot implementeringen av en seksualundervisning som skal bedre situasjonen for unge jenter.

 

Den konservative bølgen

I Latin-Amerika har debattene om seksualundervisningen og den offentlig politikken knyttet til denne tatt form av en kamp mot ‘kjønnsideologi’. Bruken av begrepet ‘kjønnsideologi’ er helt bevisst, og målet er å dra bredere feministiske tiltak som skal bidra til likestilling ned i søla.

Konservative politiske aktører i Peru har flere ganger protestert mot ‘kjønnsideologi’ i læreplanen som ble introdusert i 2016, der det ble sagt at kjønn er en sosial og ikke biologisk kategori. Den nye læreplanen gjorde det obligatorisk å undervise om seksuelle og reproduktive rettigheter, abort og seksuell legning og kjønnsidentitet, som omfatter homoseksualitet og transseksualitet. 15. november 2018 ble det arrangert store demonstrasjoner mot en hvilken som helst henvisning til kjønn i skolens læreplan i hovedstaden i Peru, Lima. Demonstrantene brukte hashtagen #ConMisHijosNoTeMetas (Hold deg unna barna mine). Noen få dager i forveien lanserte en gruppe kongressmedlemmer et lovforslag som skulle forby bruken av ordet kjønn i alle offentlige dokumenter, inkludert politiske dokumenter, lærebøker og lovgivning. Protesten ble satt i gang og ledet av kongressmedlemmer fra Fuerza Popular, Keiko Fujimoris politiske parti. Den peruanske konferansen for biskoper (Conferencia Episcopal Peruana) var blant dem som kritiserte Utdanningsdepartementets nye læreplan for å inkludere ‘begreper som ikke er begrunnet i grunnloven, men snarere hentet fra såkalt ‘kjønnsideologi.’ Saken endte opp i Perus høyesterett. Høyesterett fant at læreplanen fra 2016 var på kant med grunnloven og et forsøk på å indoktrinere barn med ‘kjønnsideologi’.

 

Den tradisjonelle familien

Peru er bare ett eksempel på den konservative bølgen mot ‘kjønnsideologi’ som feier over Latin-Amerika. De mest sentrale aktørene er den tradisjonelle økonomiske eliten og konservative, religiøse grupper. En av de viktigste politiske strategiene deres er kampen mot å gjøre likestilling til en del av den offentlige politikken. Skolens læreplan er en av deres viktigste slagmarker. Konservative politiske og religiøse grupper har kjempet mot å endre seksualundervisningen i Argentina, Mexico, Costa Rica, Panama, Paraguay, Peru og Uruguay.

Den nyvalgte brasilianske presidenten Jair Bolzonaro gjorde også kampen mot likestilling og seksualundervisning i skolen til et hovedbudskap under valgkampen. Han dro nytte av en bevegelse som vokste frem under tidligere president Dilma Russeffs regjering, en bevegelse som var sterk motstander av Utdanningsdepartementets læremateriell om mangfold og homofobi i skolen. Siden da har kampen for å fjerne seksualundervisning fra brasilianske læreplaner bare økt.

I noen av disse eksemplene, som i Peru, har resultatet blitt en svekket seksualundervisning.

 

Familieverdier må beskyttes

Politiske ledere i hele Latin-Amerika deler en oppfatning om at den tradisjonelle familien må beskyttes med alle midler. Det de ser som en indoktrinering av skolebarn har blitt et viktig symbol på kampen. Argumentet er at det å gjøre ‘kjønnsideologi’ til en del av seksualundervisningen vil ødelegge familien og fremme homoseksualitet hos barn. Disse politiske lederne står i ledtog med kristne grupper som åpent kjemper både mot seksuelle og reproduktive rettigheter og mot en splittelse mellom stat og kirke.

De store taperne i denne politisk konservative seiersmarsjen er det høye antallet tenåringsjenter som blir gravide uten å få den seksualundervisningen de fortjener.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 03.01.2019 07.32.21 Sist oppdatert: 03.01.2019 07.32.21